Utenrikshandel med varer, årsserier, 2004

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte mellom utlandet og oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

• eksport av laks , ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen
• volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer bruker i hovedsak utenrikshandelsdata som grunnlag for beregning av tall. I tillegg benyttes som grunnlagsdata opplysninger hentet fra import og eksport av fiskeprodukter og noen varenummer for papiravfall og skrap i produsentprisindeksen og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands  
•  utenrikshandelsdata brukes også som grunnlagsdata for nøkkeltall for transport , utenrikshandelen med IKT-varer , tall for fiskeri og utslipp av miljøgasser  
• i den årlige rapporten Indikatorer for bærekraftig utvikling benyttes utenrikshandelsdata i avsnittet ”Handel med utviklingsland” 

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1833/2006 av 13. desember 2006 om standarden for land- og territoriekoder i statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestater og handelen mellom medlemsstatene.

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer vil handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende defineres som statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Tolldeklarering av eksport og import av elektrisk strøm gir ikke tilstrekkelig informasjon til statistiske formål og innhentes derfor direkte fra oppgavegiver.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen skal tolldeklareres. Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere.Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområde og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
• Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
• Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass hentes inn via månedlige rapporter fra operatør. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Import og eksport av skip og oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene, tollvesenets TVINN-register og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver innhentes fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

Revisjon av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

Utenrikshandelen med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Vi lager imidlertid sesongjusterte tall. Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.