13820_not-searchable
/teknologi-og-innovasjon/statistikker/iktbrukn/arkiv
13820
Norsk næringsliv nordisk IKT-sinke?
statistikk
2001-01-18T10:00:00.000Z
Teknologi og innovasjon;Virksomheter, foretak og regnskap
no
iktbrukn, Bruk av IKT i næringslivet, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, føretak, elektronisk kommunikasjon, internettbruk, websider, næringsfordelt IKT-bruk, netthandel, sikkerhetsløysingarInformasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Virksomheter og foretak, Virksomheter, foretak og regnskap, Teknologi og innovasjon
false

Bruk av IKT i næringslivet1999-2000

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Norsk næringsliv nordisk IKT-sinke?

Norske føretak nyttar IKT mindre enn næringslivet i andre nordiske land. Tilgang til Internett er mest vanleg i Finland, medan svenske føretak bruker heimesider oftare enn grannelanda. Omfanget av elektronisk handel er framleis lite i Norden.

Dette er nokre av hovudresultata i rapporten Use of ICT in Nordic enterprises 1999/2000, som er laga av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med dei statistiske sentralbyråa i Danmark, Finland og Sverige.

 Delen føretak med tilgang til Internett fordelt etter sysselsetjing. 1999. Prosent

 Delen føretak med tilgang til Internett. 1999-2000. Prosent

Tilgang til Internett var mest vanleg mellom finske føretak. 85 prosent av alle finske føretak med minst ti sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 1999. I både Danmark og Sverige var 78 prosent av føretaka kopla til Internett. Tilgang til Internett var minst vanleg i Noreg. To av tre av alle norske føretak med minst ti sysselsette hadde tilgang til Internett ved utgangen av 1999. Etter planane til føretaka endra tilhøvet mellom landa seg lite i 2000.

Tilgang til Internett var mest vanleg mellom dei største føretaka i alle dei nordiske landa. Mellom føretak med minst 50 sysselsette var ikkje Internett-tilgangen mykje lågare i Noreg enn i Danmark, Finland og Sverige. Skilnaden var større blant føretak med 10-49 sysselsette. I norske føretak med 10-49 sysselsette hadde om lag 15 prosent færre av føretaka Internett-tilgang enn hjå tilsvarande danske, finske og svenske føretak.

 Delen føretak med høve til å motta bestillingar via heimeside. 1999. Prosent

 Delen føretak med heimeside. 1999-2000. Prosent

Bruk av heimesider var mest vanleg i Sverige. 57 prosent av alle svenske føretak med minst ti sysselsette hadde oppretta ei heimeside ved utgangen av 1999. Talet var langt lågare i Noreg. Berre 35 prosent av alle norske føretak hadde oppretta ei heimeside. Etter opplysningane til føretaka kom det ein sterk auke i talet på heimesider i 2000.

I Danmark og Finland hadde høvesvis 19 og 17 prosent av alle føretak med minst ti sysselsette høve til å motta bestillingar via heimesider ved utgangen av 1999. Det tilsvarande talet for Sverige og Noreg var høvesvis 14 og 12 prosent.

 Delen føretak med minst 2 prosent omsetning frå elektronisk handel. 1999. Prosent

Omfanget av den elektroniske handelen var likevel liten i dei nordiske landa. Finland og Sverige hadde høgaste delen med føretak med omsetning frå elektronisk handel. Høvesvis 8 og 7 prosent av alle føretak med minst ti sysselsette i Finland og Sverige mottok minst 2 prosent av total omsetning frå bestillingar via Internett i 1999. 5 prosent av alle føretak i Danmark og Noreg fekk minst 2 prosent av omsetninga frå elektronisk handel. Mange føretak med høve til å motta bestillingar via Internett mottok såleis ein svært liten del av den totale omsetninga frå slike bestillingar.

Statistisk sentralbyrå publiserte våren 2000 tal som skildra bruken av IKT i norsk næringsliv i 1999. Publiseringa nytta eit anna rammeverk enn rapporten Use of ICT in Nordic enterprises 1999/2000 og såleis vert også resultata noko annleis her.

Tabeller: