Færre foreldremeklinger gjøres eksternt

Publisert:

I fjor ble det gjennomført om lag 20 000 meklinger for foreldre, noe som var på nivå med året før. Familievernkontorene tar seg av litt flere av meklingene, mens eksterne meklere opplever en liten nedgang.

Det ble gjennomført 20 005 lovpålagte meklinger ved samlivsbrudd i 2016. Av disse var det meglet 16 468 ganger ved et familievernkontor og 3 537 med hjelp av eksternt oppnevnte meklere. For familievernkontorene innebærer dette en økning på om lag 140 saker, mens for de eksterne meklerne var det en nedgang på om lag 150 saker fra 2015 til 2016.

34 prosent av alle meklingssaker i 2016 gjaldt mekling ved separasjon eller skilsmisse, mot 33 prosent året før. Oppløste samboerskap var meklingsårsak for 31 prosent av parene, mot 32 prosent i 2015. Som året før var saker som kom under barneloven årsak for 35 prosent av meklingene. 30 saker ble i 2016 sendt tilbake til mekling hos familievernet etter å ha vært i rettssystemet, mot 54 saker året før.

Om man ser på utviklingen i den prosentvise fordelingen av meklinger etter årsak fra 2007 (som er det første året med sammenlignbare tall) og frem til 2016, er det en nedgang på 8 prosentpoeng i andelen som hadde separasjon/skilsmisse som meklingsårsak. Det er derimot en økning i andelene som har samboerbrudd og sak etter barneloven som meklingsgrunn. De siste to årene har andelen vært størst for saker som går under barneloven (35 prosent).

Figur 1. Avsluttede meklinger etter meklingsårsak

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) 42 39 39 37 36 35 34 34 33 34
Samboerbrudd (barneloven) 26 30 30 30 30 31 32 32 32 31
Saksanlegg etter barneloven 32 31 31 32 34 34 34 34 35 35
Tilbakesendt fra retten 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Noe økning i ventetid og varighet

I 2016 var 13 prosent av alle meklingssakene (ved familievernkontorene og hos de eksterne meklerne) påbegynt innen én uke etter at klienten kontaktet familievernet. Dette er på nivå med året før. 30 prosent av sakene ble igangsatt i løpet av den andre uka. Andelen saker med to til tre ukers ventetid utgjorde imidlertid 37 prosent av alle sakene i 2016 mot 35 prosent året før. Man kan altså si at andelen som ventet mellom to og tre uker på å starte meklingssaken sin, økte med 2 prosentpoeng fra året før. Andelen meklingssaker med mer enn tre ukers ventetid lå derimot uendret på 20 prosent i 2016.

I 2016 ble 58 prosent av alle meklingssakene avsluttet etter den ene meklingstimen som er obligatorisk. Denne andelen er uendret fra året før. Samtidig gikk andelen saker hvor det var brukt fem timer eller mer opp med 1 prosentpoeng til 8 prosent. Dette antyder en økning i sakenes varighet målt i antall timer.

Av alle sakene som ble avsluttet i 2016, ble 80 prosent av sakene ferdig meklet før det hadde gått to måneder. Året før var tilsvarende andel 81 prosent. Vi ser samtidig en økning på 1 prosentpoeng i andelen saker med varighet på over to måneder. Dette viser at lengre varighet også gir seg utslag i antall dager fra første til avsluttende mekling.

Mer bruk av advokater som eksterne meklere

Eksterne meklere gjennomførte 18 prosent av alle avsluttede meklinger i 2016. Om man ser på utviklingen siden 2007 i bruken av eksterne meklere (fig.2) fremgår det at den samlede andelen for prester, ansatte ved sosial- og helseinstitusjoner, PP-tjeneste, psykiatere og psykologer, gikk ned fra 76 prosent tidlig i perioden til litt over halvparten av alle saker gjennomført av eksterne meklere i 2016. Med unntak av psykologer, ser man en nedgang i andelene for alle andre av disse meklingsformene.

Når det gjelder advokater som benyttes som eksterne meklere, ser man derimot en motsatt tendens. Fra å utgjøre om lag en fjerdedel av alle eksterne meklingssaker tidlig i perioden, ble nesten halvparten av disse meklingene gjennomført av advokater i 2016. Og til tross for en ganske kraftig reduksjon i det totale antallet saker som går til ekstern mekling, er det bare for advokatene vi ser en økning i antall saker i løpet av 10-årsperioden.

Figur 2. Avsluttede meklinger ved eksterne meklere etter type mekler

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Prest 8.8 8.0 5.7 4.9 3.1 5.1 3.2 3.2 3.6 2.9
Sosial-/helseinstitusjon 44.8 48.5 45.2 45.9 48.8 47.4 47.4 47.3 43.8 38.5
PP - tjeneste 12.2 15.0 13.7 9.2 7.9 4.1 5.2 3.7 2.9 1.6
Psykiater 2.0 1.1 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.5 0.0 0.0
Psykolog 7.9 7.7 9.1 10.9 8.8 6.5 8.3 8.1 9.8 9.5
Advokat 24.3 19.6 26.3 29.2 31.4 36.9 35.9 37.2 39.8 47.5

Når det gjelder de drøyt 80 prosent av meklingene som foregår ved familievernkontorene, har vi dessverre ikke tilsvarende informasjon om type mekler. Vi har imidlertid data om utdanning hos de ansatte ved familievernkontorene. Disse tallene viser økning i antall årsverk for sosionomer, barnevernspedagoger, og ansatte med annen helse- og sosialfaglig utdanning, mens årsverk for ansatte med annen høyere utdanning gikk ned i løpet av de siste 4 år som vi har sammenlignbare tall. Økt kapasitet ved familievernkontorene når det gjelder andre yrkesgrupper enn advokater, kan altså være årsaken til at advokatbruk utmerker seg for de eksterne meklerne.

Flere barn deltar

Det var nesten 1900 meklingssaker hvor barn hadde deltatt i 2016. Dette er en økning på 19 prosent fra året før. Av de i alt 20 005 meklingssakene som ble avsluttet i 2016, ble det inngått avtale mellom foreldrene i 54 prosent av sakene. I 38 prosent av sakene ble det ikke inngått avtale, og i 8 prosent av sakene var det uavklart om det var inngått skriftlig avtale.

Kontakt