21171_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21171
Bedre økonomi i kommunene
statistikk
2010-07-02T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Bedre økonomi i kommunene

De reviderte nasjonale tallene for 2009 viser en klar bedring av kommunenes økonomi i forhold til 2008. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,7 prosent av driftsinntektene i 2009, mot 0 prosent i 2008.

Nasjonale tall for 2009 viser et brutto driftsresultat på 3,3 milliarder for kommunene samlet sett, mot i underkant av 1 milliard i 2008. Tallene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 287 milliarder kroner i 2009, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 284 milliarder kroner. Samlet sett var brutto driftsresultat på 1,2 prosent av driftsinntektene i 2009, mot 0,4 prosent i 2008. Bedringen av brutto driftsresultat skyldes at økningen i driftsinntektene var høyere enn økningen i driftsutgiftene.

Tallene viser videre at det var en økning i netto driftsresultat fra minus 76 millioner i 2008 til nesten 8 milliarder kroner i 2009. Netto driftsresultat var på 2,8 prosent av driftsinntektene, mot i underkant av 0 prosent i 2008. Ikke siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i 1991, har resultatet i kommunene vært så svakt som det var i 2008. Økningen i 2009 betyr at kommunenes økonomi samlet sett ble betydelig bedret. Netto driftsresultat har i 2009 blant annet blitt styrket av den store økningen i kommunenes netto finansinntekter.

Fortsatt stort underskudd før lån og avsetninger

Kommunene hadde brutto investeringsutgifter på 37,3 milliarder kroner, mot 34 milliarder i 2008. De nasjonale tallene viser også at kommunene fikk et underskudd før lån og avsetninger som var 6,5 milliarder mindre enn i 2008. Likevel var underskuddet før lån og avsetninger stort i 2009. Det utgjorde om lag 13,9 milliarder kroner, mot 20,5 milliarder i 2008.

Lånefinansieringen av investeringene økte med om lag 4 milliarder. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 63,5 prosent i 2009, mot drøye 58 prosent i 2008. Kommunene brukte 8 milliarder fra fond i 2008, mot en avsetning til fond på 2 milliarder i 2009.

De høyeste finansinntektene på ti år

Kommunenes netto finansinntekter økte kraftig i 2009 som følge av gevinst på finansielle plasseringer og det lave rentenivået. Kommunene må føre både realiserte og urealiserte tap og gevinster på de finansielle plasseringene, det vil si omløpsmidlene, i driftsregnskapet. De reviderte tallene viser netto finansinntekter på om lag 2,5 milliarder, mot en netto finansutgift på 3 milliarder i 2008. Kommunenes netto finansinntekter i 2009 var de høyeste som er målt det siste tiåret. Den store oppgangen i aksjemarkedet sammen med den lave renten påvirker dermed kommunenes netto driftsresultat klart i positiv retning. På samme måte førte de store netto finansutgiftene til det svake netto driftsresultat i 2008.

Pleie og omsorg koster kommunene 75 milliarder

De største utgiftspostene for kommunene er administrasjon, barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var på 19,5 milliarder i 2009, mens utgiftene til barnehage, grunnskole samt pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 32,9 milliarder, 60 milliarder og 74,8 milliarder.

Flere barn med barnehageplass, og flere mottar sosialhjelp

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass i 2009 var 88,5, mot 87,2 prosent i 2008. Antall sosialhjelpstilfeller og antall barn med barnevernstiltak økte også i 2009.

Kommunekonsern: brutto driftsresultat økte med 3 milliarder

De kommunale særbedriftene bidro med en økning av kommunekonsernenes driftsinntekter på 2,5 prosent, noe som tilsvarer i overkant av 7 milliarder, vel 1 milliard mer enn i 2008. Til driftsutgiftene bidro særbedriftene med en økning på 2,1 prosent, eller 6,1 milliarder. Siden 2008 har særbedriftenes bidrag til kommunekonsernenes driftsinntekter økt med 1,2 milliarder, mens driftsutgiftene har økt med drøyt 560 millioner.

Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 4,4 milliarder i 2009, mot 1,4 milliarder i 2008.

Særbedriftene med positiv innvirkning på netto driftsresultat

Netto driftsresultat viser en sterk vekst, fra 1,1 milliarder kroner i 2008 til 9,5 milliarder i 2009. I prosent av brutto driftsinntekter var det en vekst i resultatet fra 0,4 til 3,2 prosent.

Kommunekonsernene økte sine brutto investeringsutgifter med vel 4 milliarder til 43,7 milliarder i 2009. Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsernene var 6,5 milliarder i 2009. Dette er en økning på 1,2 milliarder i forhold til 2008.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Om statistikkgrunnlaget

Reviderte nasjonale tall for kommunene bygger på regnskapstall fra 429 av 430 kommuner. For Torsken kommune er det fremskrevet regnskapstall fra sist leverte år.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i de leverte kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), kalt særbedrifter. Den manglende kommunen er ikke med i konserntallene. Svarprosenten for særbedriftene var 90 prosent i 2009. Regnskapene til interkommunale samarbeider og selskaper fordeles etter kommunenes eierandeler. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Eliminering av transaksjoner mellom eierkommuner og særbedrifter er gjennomført i den grad regnskapsinformasjonen gir anledning til det.

Tabeller: