21149_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnko/arkiv
21149
God vekst i kommuneøkonomien
statistikk
2007-06-25T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnko, Kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, kommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, kommunale tjenester, kommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, KF, IKS, interkommualt samarbeidKOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Kommuneregnskap, 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

God vekst i kommuneøkonomien

Regnskapene til kommuner og kommunale særbedrifter for 2006 viser at kommuneøkonomien er i vekst for tredje år på rad. I 2006 var samlet netto driftsresultat for kommunene 12,8 milliarder kroner, mens særbedriftene hadde et netto driftsresultat på 2,4 milliarder.

27. juni 2007 kl. 1430: Tabell 1 er lagt ut på nytt med korrigerte tall for alle årganger.

Reviderte nasjonale tall for kommunene viser at brutto driftsinntekter utgjorde om lag 230 milliarder kroner i 2006, mens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 220 milliarder kroner. Det samlede brutto driftsresultatet for kommunene ble 9,6 milliarder og utgjorde dermed 4,2 prosent av samlede brutto driftsinntekter. Den sterke forbedringen i disse finansielle størrelsene i forhold til tidligere år skyldes hovedsakelig økt skatteinngang og økte statlige rammeoverføringer.

Netto driftsresultat ble 12,8 milliarder kroner. Kommunene bedret dermed sitt samlede netto driftsresultat med 5,4 milliarder i forhold til året før. Fra 2005 til 2006 økte netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter fra 3,5 prosent til 5,6 prosent.

Resultatbegreper

Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi.

Investering og finansiering

Investeringene i kommunene økte samlet sett med 1,6 milliarder kroner fra 2005 til 2006. Kommunene gikk i samme periode fra et underskudd før lån og avsetninger pålydende 3,5 milliarder til et overskudd før lån og avsetninger pålydende 2,7 milliarder. Tallene viser videre at lånefinansiering av investeringer har avtatt med om lag 2,7 milliarder i samme periode. Det ble også avsatt 3,11 milliarder mer til fond i 2006 i forhold til året før.

Kommunekonsern

Brutto driftsresultat for kommunekonsern var 10,5 milliarder kroner i 2006, mot 3,8 milliarder i 2005. Denne forbedringen skyldes først og fremst økt brutto driftsresultat for kommunene, men også at de kommunale særbedriftene har gått fra et negativt til et positivt brutto driftsresultat i denne perioden.

Netto driftsresultat for kommunekonsern var 15,3 milliarder kroner i 2006, mot 8,5 milliarder i 2005. Denne forbedringen skyldes først og fremst økt netto driftsresultat for kommunene, men også de kommunale særbedriftene har forbedret sitt netto driftsresultat i denne perioden.

Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsern er 5,1 milliarder kroner i 2006. Dette er en økning på 1,5 milliarder i forhold til året før og dermed på samme nivå som økningen i kommunenes brutto investeringsutgifter fra 2005 til 2006. De kommunale særbedriftene har i samme periode avsatt mer til fond, men i motsetning til kommunene øker særbediftenes bruk av lån fra 2005 til 2006.

Tjenesteproduksjon

De største utgiftspostene for kommunene er barnehage, grunnskole, administrasjon og pleie- og omsorgstjenester. De kommunale utgiftene til administrasjon var 15,2 milliarder kroner i 2006, mens utgiftene til barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester var henholdsvis 21,7 milliarder og 50,9 milliarder og 58 milliarder.

80 prosent av alle barn i alderen 1-5 år hadde barnehageplass i 2006, mens tallet for 2005 var 76 prosent Tallene for 2006 viser også at flere mottar hjemmetjenester enn tidligere, og flere personer i pleie- og omsorgsintuitusjoner har enerom. Antall mottakere av sosialhjelp går ned, og antall barn med barnevernstiltak øker.

Tallgrunnlaget

Nesten alle kommuner har levert regnskapene for 2006 til Statistisk sentralbyrå. For de tre kommunene med manglende rapportering av regnskap, er det brukt data fra det året de sist rapporterte regnskap til Statistisk sentralbyrå.

Tallene for kommunekonsern består av tallene i kommuneregnskapene og i regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunalt samarbeid og interkommunale selskaper (IKS).

Konserntallene for 2006 inneholder data for 305 kommunale særbedrifter, med cirka 1 250 eierkonstellasjoner. Det er ikke laget estimater for manglende særbedrifter. Nytt av året er at KOSTRA også publiserer konsernoppstillinger for tjenesteområdene bolig, samferdsel og brann og ulykkesvern.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte kommune henvises det til våre nettsider www.ssb.no/kostra .


1Tallet er rettet 27. juni 2007 kl. 1430.

Tabeller: