Kommuneregnskap, 2005

Kommunene bedret sitt netto driftsresultat med 3,7 milliarder fra 2004. Fra 2004 til 2005 økte netto driftsresultat fra 1,9 til 3,5 prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir et uttrykk for kommunenes økonomiske situasjon og viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt.

Brutto driftsinntekter økte med 10,7 milliarder eller 5,3 prosent fra forrige år, mens økningen i brutto driftsutgifter var 8,4 milliarder eller 4,3 prosent.

Årsaken til inntektsveksten er i første rekke god skatteinngang i kommunene, med en økning på 4,9 prosent fra året før. De statlige rammeoverføringene, statens øremerkede tilskudd og refusjon av merverdiavgift økte samlet med 5,7 prosent fra 2004. De øremerkede tilskuddene økte med 11,7 prosent, mens kommunenes egne salgs- og leieinntekter bare økte med 2,2 prosent.

Mer til barnehager

Andelen som går til barnehager økte med 0,6 prosentpoeng til 8,8 prosent av brutto driftsutgifter, og utgiftene til administrasjon økte med 0,3 prosentpoeng til 8,0 prosent av brutto driftsutgifter for kommunene utenom Oslo. For øvrig er fordelingen av ressurser på de ulike utgiftsområdene lite endret fra 2004. En årsak til at utgiftene har vokst mindre enn inntektene er reduksjon i utgiftene til renter og avdrag med hele 700 millioner kroner.

Av økningen i kommunenes brutto driftsutgifter gikk 64 prosent til økninger innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg.

Mindre investeringer

Investeringene i kommunene ble fra 2004 til 2005 redusert fra 26,7 til 22,9 milliarder kroner og var den viktigste årsaken til at underskudd før lån og avsetninger ble redusert fra -5,6 prosent av brutto driftsinntekter i 2004 til -1,6 prosent i 2005. Som forrige år ble om lag 70 prosent av brutto investeringer finansiert gjennom låneopptak.

Bedre resultat i kommunekonsernene

Kommunekonsern viser et bedre netto driftsresultat enn kommuneregnskapene alene. Kommunekonsernet har en lavere vekst i sine brutto driftsinntekter og -utgifter enn forrige år, men særbedriftene bidro likevel med en bedring av netto driftsresultat på 850 millioner. Kommunekonsern bedret netto driftsresultat til 3,9 prosent av driftsinntektene, 0,4 prosentpoeng bedre enn kommuneregnskapet alene. Det kan tyde på at særbedriftene bidrar positivt til den samlede tjenesteproduksjonen i kommunene.

Mange av særbedriftene er opprettet med sikte på å ivareta oppgaver knyttet til drift og forvaltning av næringsmessig karakter, som boliger, eiendommer, havner og VAR-funksjoner.

Særbedriftenes bidrag til investeringene i kommunekonsern er 3,6 milliarder i 2005. Det er en økning fra 2004 på 562 millioner eller nesten 20 prosent. Til sammenligning reduserte kommunene sine investeringer med 14 prosent fra forrige år.

Tallgrunnlaget

Det har for sammenstillingen av regnskapene for 2005 ikke vært nødvendig å gjøre særskilte beregninger for estimater av nøkkeltall, siden alle kommunene bortsett fra en mindre kommune har levert regnskapene til SSB innen den oppgitte frist.

Svarprosenten for særbedriftene stiger årlig, samt at populasjonen øker. Det er ikke lagt til estimater for manglende særbedrifter. Tallene omfatter alle kommuneregnskap, og 166 KF/§ 27 i 2003, 167 KF/§ 27 og 78 IKS i 2004, og 184 KF/§ 27 og 119 IKS i 2005.

For nøkkeltall og detaljerte regnskapstall for den enkelte kommune henvises til våre nettsider http://www.ssb.no/kostra .

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner, reviderte tall 2002-2005. Millioner kroner (Rettet 26. juni 2006 kl. 1140)
• Tabell 2 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommunekonsern. 2003-2005. Millioner kroner
• Tabell 3 Finansielle nøkkeltall. Kommuner. Reviderte talll for 2002, 2003, 2004 og 2005 (Rettet 26. juni 2006 kl. 1140)
• Tabell 4 Utvalgte nasjonale nøkkeltall. Kommuner. Tall for 2002, 2003 , 2004 og 2005