Kommuneregnskap, 2003

Kommunene har samlet et negativt brutto driftsresultat på 1,3 milliarder kroner, og dette utgjør

- 0,7 prosent av driftsinntektene i 2003. Dette er en nedgang på 1,8 milliarder kroner fra 2002.

Brutto driftsresultat er kommunenes driftsinntekter fratrukket driftsutgiftene, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Netto driftsresultat endte i fjor på 945 millioner kroner som utgjør 0,5 prosent av driftsinntektene. Det er om lag det samme nivået som i 2002, da resultatet var på 875 millioner. Den klart lavere rente- og avdragsbelastningen for kommunene samlet sett i 2003 sammenlignet med 2002 var ikke nok til å bedre netto driftsresultat, fordi driftsutgiftene økte klart mer enn driftsinntektene (3,9 milliarder kroner i 2003, mens tilsvarende i 2002 var på drøyt 5 milliarder kroner).

I netto driftsresultat er det gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens avskrivningskostnaden ikke har resultateffekt. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes på fond til senere bruk. Netto driftsresultat er et uttrykk for det økonomiske handlingsrommet kommunene har.

Investering og finansiering

Brutto investeringsutgifter endte på nærmere 28 milliarder kroner i 2003. Dette er en økning fra 2002 på noe over 3 prosent, eller om lag 900 millioner kroner. Derved økte investeringsnivået klart mindre fra 2002 til 2003 enn fra 2001 til 2002, da økningen var på 3,2 milliarder kroner eller i underkant av 14 prosent. Men investeringsnivået i kommunene er fortsatt høyt. Tilskudd, refusjoner og salgsinntekter ble i underkant av 7 milliarder kroner i 2003. Dette er en nedgang fra fjoråret på drøyt 1,5 milliarder kroner. Underskudd før lån og avsetninger ble ytterligere forverret fra 2002 til 2003 og endte opp på i overkant av 14 milliarder. Økningen i underskuddet fra året før ble dermed på 21 prosent eller om lag 2,5 milliarder kroner, og skyldes det svake netto driftsresultatet og et fortsatt høyt netto investeringsnivå. Bruk av lån som finansieringskilde for investeringene har gått ned fra 21,4 til 16,5 milliarder kroner, som er en nedgang fra 2002 på om lag 23 prosent. Om lag 3,5 milliarder kroner av investeringene finansieres av tidligere oppsparte midler (intern finansiering). Dette betyr at kommunene sett under ett brukte oppsparte midler til investeringer i 2003 etter to år med betydelig fondsoppbygging.

Særbedriftene bedrer kommunenes resultater

Kommunekonsern gir et negativt brutto driftsresultat på om lag 1,1 milliarder. Dette er en bedring i forhold til kommuneregnskapet på 14,9 prosent eller 192 millioner. Det skyldes at særbedriftenes driftsinntekter er høyere enn driftsutgiftene. Driftsinntekter for kommunekonsern øker med 2,1 prosent. Dersom vi ekskluderer Oslo er økningen nede i 1,3 prosent. Dette kan skyldes at Oslo har rapportert flere store særbedrifter, og at rapporteringsgraden for landet totalt kun er på ca. 50 prosent.

Netto driftsresultat for kommunekonsernet er på 1,1 milliarder, som utgjør 0,58 prosent av brutto driftsinntekter, det vil si en bedring i forhold til netto driftsresultat for kommuneregnskapet alene. Bedringen skyldes også her særbedriftenes bidrag til økte driftsinntekter.

Brutto investeringsutgifter for kommunekonsern ligger på 29,7 milliarder. Dette er 6,7 prosent, eller hele 1,9 milliarder, høyere enn kommuneregnskapet alene. Dette skyldes trolig at mange kommuner skiller ut tjenester med høy grad av vedlikehold og nybygging i egne foretak. Den høye graden av investeringer i særbedriftene medfører at kommunekonsern får en reduksjon i overskudd før lån og avsetninger og en økning i bruk av lån.

Eksempler fra Østfold

Ved å se på kommunekonsern for Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad opp mot kun kommuneregnskapet, kan vi se hvor utslagsgivende særbedriftene er for noen kommuner, mens det er minimale utslag for andre. I Moss øker driftsinntektene med hele 17,7 prosent ved kommunekonsern, mens det for Halden, Sarpsborg og Fredrikstad øker med henholdsvis 1,6 prosent, 0,6 prosent og 5,6 prosent. Brutto investeringsutgifter for Moss øker med hele 246 prosent. Den prosentvise økningen er kraftig, men beløpet for kommunekonsern på 128 millioner ligger nært opp til sammenlignbare kommuner. Det tilsier at kommunekonsern gir et klart bedre bilde av de samlede investeringene til Moss enn kommuneregnskapet alene. Utslagene for de andre byene i Østfold er ikke like drastiske. Dette tyder på at hoveddelen av deres investeringer fortsatt ligger inne i kommuneregnskapet.

Svake resultater i Oslo kommune

Oslo kommune får et negativt brutto driftsresultat på 148 millioner. For Oslo kommunekonsern bedres det negative brutto driftsresultatet med 18,9 prosent til minus 120 millioner. Dette skyldes at de kommunale foretakene i Oslo bidrar med 28 millioner mer i driftsinntekter, i forhold til driftsutgifter.

Oslo kommune ender også med et negativt netto driftsresultat på 162 millioner. Også her bidrar de kommunale foretakene til at kommunekonsern får en bedring av netto driftsresultat med 31,6 prosent til minus 111 millioner.

De kommunale foretakene i Oslo står for hele 32,6 prosent av de totale brutto investeringsutgiftene i Oslo. Kommunekonsern har 4 034 millioner i brutto investeringsutgifter, mens kommuneregnskapet har 2 719 millioner. Dette forklarer at overskudd før lån og avsetninger reduseres kraftig for kommunekonsern, fra minus 1 472 millioner for kommunen til minus 3 193 for konsernet. Økningen i bruk av lån på nesten 100 prosent skyldes også den høye graden av investeringer i de kommunale foretakene. De store investeringene i foretakene kan skyldes i hovedsak at virksomheten er konsentrert innenfor eiendomsforvaltning og eiendomsutvikling.

Hva brukes pengene til?

Utgiftene til kommunene brukes i hovedsak på pleie og omsorg, grunnskoleopplæring, barnehager og administrasjon. For landet utenom Oslo går to tredjedeler av kostnadene til disse områdene. I perioden fra 2001 til 2003 har andelen som benyttes til administrasjon blitt redusert, mens andelen av utgiftene til barnehager har en økning fra 6,9 til 7,7 prosent.

Flere barn har fått barnehageplass siden 2001. Andelen barn i alderen ett til fem år som har barnehageplass, har økt fra 63 til 69 prosent.

Hjemmetjenestene retter seg i økende grad mot brukere under 67 år. I 2001 var drøyt 75 prosent av mottakerne av hjemmetjenester 67 år eller eldre. I 2003 ble andelen redusert til 72,9 prosent. Kostnader per hjemmetjenestebruker viser en klar økning fra drøyt 100 000 kroner i 2001 til 122 099 kroner i 2003, en årlig vekst på 10,5 prosent. I institusjonene er det flere som bor på enerom. I perioden har andelen enerom økt fra 79 til 84,6 prosent. Kostnadene per kommunale institusjonsplass har økt betydelig i perioden. I 2001 kostet en kommunal plass 468 734 kroner per plass mot 597 538 kroner i 2003, en årlig vekst på 13 prosent.

Om tallgrunnlaget

Landstall for kommunene er estimert på bakgrunn av 425 kommuneregnskap. Ved kommunekonsern har vi benyttet faktiske tall, og ikke estimerte landstall. Dette innebærer at vi ikke har fulltelling. Til grunn for konserntallene ligger 425 av 434 kommuneregnskap og 165 av 319 særregnskap.

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner. 2001, 2002 og 2003. Reviderte tall. Millioner kroner
• Tabell 2 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommunekonsern. 2003. Millioner kroner
• Tabell 3 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Utvalgte kommunekonsern. 2003. 1 000 kroner
• Tabell 4 Utvalgte nasjonale nøkkeltall. Kommuner. Talll for 2001, 2002 og 2003