Kommuneregnskap, 1999

Mot dårligere tider

Netto driftsresultat for kommunene er vesentlig svakere i 1999 enn hva tilfelle har vært tidligere på 1990-tallet. 1994 og 1997 var de beste årene med drøyt 7,5 milliarder i netto driftsresultat, men etter 1997 har det vært omtrent en halvering hvert år, fram til 1999 som klart er 1990-tallets svakeste resultat. I 1999 utgjorde netto driftsresultat kun 1,7 prosent av driftsinntektene, mens det for eksempel i 1997 utgjorde 5,4 prosent.

Dårligst stilt

Dårligst stilt var kommunene i Møre og Romsdal og Vest-Agder med negativt netto driftsresultat på henholdsvis 52 og 9 millioner kroner. Disse to fylkene klarte i 1999 ikke å frigjøre noen midler til investeringer eller til avsetninger til senere bruk.

Redusert handlefrihet

Underskudd før lån og avsetninger økte ytterligere fra 1998 til 1999. I 1998 utgjorde underskuddet 5,3 milliarder kroner, mens det i 1999 var på hele 7,7 milliarder kroner. Dette skyldes en økning i brutto investeringsutgifter på drøyt 13 prosent eller noe over 2 milliarder kroner, samt en reduksjon i netto driftsresultat. Dette førte til at over 60 prosent av investeringene finansieres ved bruk av lån, mens tidligere oppsparte midler ser ut til å dekke en stadig mindre del av investeringene.

Dårligere kår også for Oslo

For Oslo kommune har situasjonen endret seg betydelig fra 1998 til 1999. Netto driftsresultat gikk ned fra vel 1,6 milliarder kroner i 1998 til kun 90 millioner i 1999. Mens netto driftsresultat utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene i 1998 utgjorde det kun 0,3 prosent i 1999. Økning i driftsutgiftene på om lag 2 milliarder og en minimal økning i driftsinntektene utgjorde i hovedsak reduksjonen i netto driftsresultat. Økning i renteinntektene på 436 millioner eller nær 100 prosent fra 1998 til 1999 hindrer negativt netto driftsresultat.

Nedgangen i netto driftsresultat kombinert med store investeringer førte til at overskudd før lån på 674 millioner kroner i 1998 er snudd til underskudd før lån på om lag 2,3 milliarder kroner i 1999.

Balansen

Kommunene økte arbeidskapitalen med drøyt 10 prosent eller om lag 1,6 milliarder fra 1998 til 1999. Samtidig økte langsiktig gjeld med om lag 10 prosent eller omtrent 7,7 milliarder.

Den manglende sammenhengen mellom endringen i nettogjeld fra 1998 til 1999 og kommunenes underskudd skyldes hovedsakelig oppskriving av verdier i form av aksjer og utlån i forbindelse med omdanning og sammenslutning av kommunale kraftverk. Blant annet følgende kraftverk/energiselskaper er årsak til verdiøkningen: Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS, Lyse Energi AS, Trondheim Energiverk AS, TrønderEnergi AS, Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS og Tafjord kraft AS.

Om tallgrunnlaget

Opplysningene bygger på endelige regnskapstall som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommunene. Regnskapstallene for de enkelte kommunene publiseres i Regionalstatistikk 9/2000.

Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende utgifter og alminnelig løpende inntekter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

108 kommuner har levert regnskap etter forsøksforskriftene i KOSTRA, og disse er konvertert til gjeldene kontoplan av Statistisk sentralbyrå. Regnskapstallene har dermed ikke samme kvalitet og er heller ikke fullt ut sammenlignbare med tallene for de andre kommunene. Blant annet medfører forsøkskontoplanen i KOSTRA en oppjustering av realkapitalen i balansen.

Kommunene 0914 Tvedestrand, 1622 Agdenes og 1928 Torsken ligger inne med 1998-tall.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunenes bevilgningsregnskap. Millioner kroner
• Tabell 2 Kommunenes driftsregnskap - driftsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 3 Kommunenes netto driftsutgifter, etter hovedkapittel
• Tabell 4 Kommunenes kapitalregnskap - brutto investeringsutgifter, etter hovedkapittel. Millioner kroner
• Tabell 5 Kommuner gruppert etter fylke. Hovedtall for drift, investering og finansiering. Millioner kroner
• Tabell 6 Kommuner grupper etter fylke. Nøkkeltall for drift, investering og finansiering. Prosent
• Tabell 7 Kommunenes balanseregnskap per 31. desember 1998 og 1999. Millioner kroner
• Tabell 8 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Kommuner. Millioner kroner