232279
/offentlig-sektor/statistikker/kommregnfy/aar
232279
statistikk
2018-09-07T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
kommregnfy, Fylkeskommuneregnskap, fylkeskommunal økonomi, fylkeskommunale finanser, driftsregnskap, statlige overføringer, investeringer, finansiering, fylkeskommunale innkjøp, eiendomsskatt, gebyrsatser, brukerbetaling, eiendomsdrift, funksjonsfordelt driftsregnskap, fylkeskommunale tjenester, fylkeskommunale inntekter og utgifter, finansieringskilder, særbedrifter, FKF, IKS , interkommunalt samarbeidKommunale finanser, KOSTRA, Offentlig sektor
true

Fylkeskommuneregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,3 %

i netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter i alt i 2017

Utvalgte nøkkeltall, nasjonale tall eksklusiv Oslo
201520162017
Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)4,65,04,3
Årets mindre/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)2,52,01,5
Arbeidskapital ex.. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)12,015,315,9
Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent):::
Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)73,376,478,8
Frie inntekter per innbygger (kr)12 23812 65512 863
Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)7,89,210,1
Brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)19,318,718,4
Egenfinansiering av investeringene i prosent av totale brutto investeringer (prosent)57,549,748,9

Om statistikken

Fylkeskommuneregnskapet viser fylkeskommunenes samlede utgifter og inntekter i løpet av ett år. Regnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

Statistikken gir styringsinformasjon om fylkeskommunenes økonomiske aktivitet og finansielle situasjon, på nasjonalt nivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Kommunene fører et finansielt orientert regnskap i tråd med kommuneloven og budsjett- og regnskapsforskriftene. Kommuneregnskapet er arbeidskapitalorientert ved at bevilgningsregnskapet skal vise all tilgang og anvendelse av midler. Arbeidskapitalen er lik differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det innebærer at kommuneregnskapet sier noe om kommunens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser på kort og lang sikt.

Et grunnleggende regnskapsprinsipp i kommuneregnskapet er at regnskapet skal føres etter anordningsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes. At transaksjonen er «kjent» innebærer at varer og tjenester må være levert/utført eller mottatt i regnskapsperioden. Det er dermed ikke betalingstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringen, men som hovedregel anskaffelses- og anvendelsetidspunktet.

Årsregnskapet som ligger til grunn for statistikken består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap.

  • Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og utgifter medregnet avdrag på lån mv.
  • Investeringsregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.
  • Bevilgningsregnskapet omfatter summen av drifts- og investeringsregnskapet.
  • Balanseregnskapet omfatter eiendeler, egenkapital og gjeld.

Bevilgningsregnskapet spesifiseres i henhold til kontoklasse, funksjon og art.

Kontoklasse skiller mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet.

Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Det er til sammen ca. 70 funksjoner for kommunene, og det samme antallet for fylkeskommunene. Oversikt over funksjonsinndelingene er gitt i veileder for regnskapsrapporteringen i KOSTRA som publiseres på KRD sine nettsider.

Artsinndelingen er felles for kommunene og fylkeskommunene, og beskriver hva slags utgift eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper:

UTGIFTER:

Lønn og sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon
Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon
Overføringer
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

INNTEKTER:

Salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Overføringer uten krav til motytelse
Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner

Artsinndelingen omfatter også arter som skal spesifisere transaksjoner mellom kommuner og kommunale foretak (KF/FKF)og interkommunale selskaper (IKS). Formålet med disse artene er å kunne hensynta interne transaksjoner (kjøp og salg og overføringer) mellom kommunen og særbedriftene i konsernregnskapet. Oversikt over artsinndelingen er gitt i veileder for regnskapsrapporteringen i KOSTRA som publiseres på KRD sine nettsider.

Balanseregnskapet har oversikt over eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler) og gjeld og egenkapital (kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld, egenkapital) og memoriakonti. I balanseregnskapet skal også motsektor angis. Oversikt over oppsettet av balanseregnskapet og sektorene er gitt i veileder for regnskapsrapporteringen i KOSTRA som publiseres på KRD sine nettsider.

Regnskapsbegrep: De enkelte funksjoner grupperes innenfor hvert tjenesteområde, og de enkelte arter aggregeres til forskjellige utgifts- og inntektsbegrep. Det henvises til kapittel 1 i Regnskapsfaglig veiledning. Der beskrives alle regnskapsbegrep som benyttes. Teller og nevner er definert direkte i alle indikatorer i faktaarkene.

Standard klassifikasjoner

De 428 kommunene (i 2013) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, Løkken og Aaberge: "Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013". Rapporter 2015/19, Statistisk sentralbyrå.

Landets 19 fylkeskommuner er inndelt i seks regionale grupper der Oslo er egen gruppe.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo.

Bydeler i Oslo - Data publiseres for alle bydeler og med gjennomsnittstall for alle bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Foreløpige tall publiseres 15. mars i KOSTRA.

Reviderte tall publiseres 15. juni i KOSTRA.  De reviderte tallene for 2017 er sammenstilt av samtlige 18 fylkeskommuner (eksklusive Oslo) og 12 fylkeskommunale foretak (FKF) og interkommunale selskaper (IKS). Tall for Oslo presenteres sammen med kommunene.

 

 

Internasjonal rapportering

Inngår i makroøkonomisk rapportering til EU v/ Eurostat samt OECD og IMF.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

 

Endelige mikrodata for alle årganger fra og med 1972 er lagret som flatfiler på Linux.
Filbeskrivelse for det enkelte år er dokumentert i DataDok.

I revisjonsdatabasen ISEE Dynarev/Driller på Oracle lagres mikrodata for de siste årgangene.

Mikrodata fra og med regnskapsåret 1972 lagres også i SAS EnterpriseGuide. Data herfra benyttes ved uttak av data til forskjellige oppdrag.

Endelige mikrodata for alle årganger fra og med 1972 er lagret som flatfiler på Linux.
Filbeskrivelse for det enkelte år er dokumentert i DataDok.

I revisjonsdatabasen ISEE Dynarev/Driller på Oracle lagres mikrodata for de siste årgangene.

Mikrodata fra og med regnskapsåret 1972 lagres også i SAS EnterpriseGuide. Data herfra benyttes ved uttak av data til forskjellige oppdrag.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken gir både oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske aktivitet på bakgrunn av regnskapstall. Den kan brukes for å belyse økonomisk situasjon, både over tid og ved sammenlikninger mellom kommunene.

Forskrift for budsjettoppstilling og regnskapsføring i kommunene, av 1. februar 1971 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir gjeldende kontoplan fra 1972 - 1990.

Forskrift for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 27. oktober 1993 fra Kommunal og arbeidsdepartementet, angir kontoplan gjeldende fra 1991 - 2000. Regnskapet blir delt i to kontoklasser, med driftsregnskap og investeringsregnskap.

Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8 2. ledd, angir KOSTRA-kontoplan gjeldende fra 2001.

Data over kommunenes økonomi finnes publisert i NOS Kommunale Forhold i Norges Lands- og Bykommuner fra 1866 til 1874, og fra 1875 til 1883 i NOS Statistikk over Norges Kommunale Finanser, og fra 1884 til 1907 i NOS Kommunale Finanser. Videre fra 1908 til 1961 er tallene publisert i NOS Norges Kommunale finanser. I 1966 og 1971 ble kommuneregnskapene publisert i NOS Kommunerekneskapar. Fra 1974 til 1995 ble kommuneregnskapene publisert i NOS Strukturtall for kommunenes økonomi. I NOS Kommune-Norge i tall er kommuneregnskapstallene for 1996 og 1997 publisert. Tall for perioden 2001-2005 er publisert i NOS Kommuneregnskap 2001-2005

Oppdragsgiver for regnskapsstatistikken er Kommunal- og regionaldepartementet.

Brukere og bruksområder

Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners og fylkeskommuners økonomiske aktivitet til bruk for politikere og statlige styringsorganer, kommuner og fylkeskommuner. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten. I SSB inngår statistikken i nasjonalregnskapet og i de finansielle sektorbalansene.

Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner, Kommunenes sentralforbund og Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.

Kommuneregnskapsstatistikken innehar en helt sentral plass i rapporterings- og publiseringssystemet KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) som ble satt i fullskala drift fra regnskapsåret 2001.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Data fra kommuneregnskapet settes i KOSTRA sammen med tjenestedata til nøkkeltall som viser kommunens/fylkeskommunens prioriteringer, dekningsgrader, produktivitet/enhetskostnader og utdypende tjenesteindikatorer.

I tillegg inngår kommuneregnskap i "konvertert" form i nasjonalregnskapet og finansielle sektorbalanser. Utviklingen av kommunenes/fylkeskommunenes økonomi påvirkes også av organisatoriske endringer slik vi har sett de siste årene ved ulike former for fristilling av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommuneregnskapsstatistikken må derfor ses i sammenheng med statistikken for kommunekonsern. Kommunekonsern består av kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), fylkeskommunale foretak (FKF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). IKS ble inkludert i KOSTRA f.o.m. 2004.

Lovhjemmel

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 § 49, med tilhørende Forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1 jf. § 8, 2. ledd.

Lov om Interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6, § 42 med tilhørende Forskrift av 21. oktober 2003 nr.1445 om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet § 1, jf. § 8, 3. og 4. ledd.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier.

Kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av rådsforordning nr. 2516/2000.

Kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av Rådets forordning (EF) nr 2223/96 med hensyn til offentlig forvaltnings utgifter og inntekter.

Rådsforordning nr 1221/2002 om ikke-finansielle kvartalsregnskap for den offentlige forvaltning og tjenester.

Produksjon

Omfang

Statistikken dekker alle landets kommuner og fylkeskommuner, samt kommune- og fylkeskommunekonsern, og viser nivå og sammensetning av alle utgifter og inntekter, samt finansieringen av virksomheten. Oslo kommune er tillagt både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Kommunene er svært ulike både når det gjelder geografi, areal og folketall. Over halvparten av kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere, mens det bare er 12 kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere.

Kommunekonsern og fylkeskommunekonsern består av kommune/fylkeskommunale regnskaper, kommunale/fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider (kommunelovens § 27).

Datakilder og utvalg

Den enkelte kommune og fylkeskommunes regnskaper (bevilgningsregnskap og balanse) samt bevilgningsregnskap og balanse fra kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeider (kommunelovens § 27), som fører særregnskap.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, særbedrifter som fører egne regnskap, som kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeider (kommunelovens § 27) og baseres på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data rapporteres elektronisk til SSB som filuttrekk fra kommunens og fylkeskommunens og særbedriftenes fagsystem for økonomi. Frist for rapportering er 15. februar.

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontrollprogram for filuttrekk. Det kjøres en rekke konsistenskontroller og sumkontroller, som må tilfredsstilles for at regnskapsrapportene skal kunne sendes inn. Internt i SSB foretas det ytterligere kontroller, som blant annet at det er ført beløp på sentrale funksjoner (utgiftsområder) samt at det foretas rimelighetskontroller ved å sammenligne sentrale regnskapsdata mot forrige årgang og mot sammenlignbare kommuner.

Ved store og/eller mange feil og avvik kontaktes oppgavegiver og rettinger foretas ordinært ved innsending av ny og opprettet regnskapsrapport. Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata er absolutte tall i 1000 kr publisert på forskjellige aggregeringsnivåer, mens indikatorer er forholdstall hvor aggregerte grunnlagsdata sees i forhold til hverandre og i forhold til befolkningstall.

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregion og landet. Det benyttes veid gjennomsnitt for alle regnskapstall. Veide gjennomsnitt gir gjennomgående uttrykk for hvilke indikatorverdier innbyggerne i gjennomsnitt står ovenfor. Folkerike kommuner vil dermed telle mer enn kommuner med færre innbyggere. (Som vekter benyttes som regel kommunenes relative størrelse for innbyggere eller driftsutgifter/driftsinntekter målt i forhold til hhv det samlede innbyggertall eller de totale driftsutgifter/driftsinntekter for alle kommunene som inngår i gjennomsnittsberegningen). Ved beregning av snitt estimeres verdier for kommuner/fylkeskommuner med frafall i data for teller eller nevner. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er begrunnet i at regnskapet for Oslo omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenlignbare.

Sesongjustering

ikke aktuelt

 

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tydelige brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven og større endringer i kontoplanen gjennomføres i regelen bare ved revisjon av kommuneloven. Den siste revisjonen av kontoplanen fant sted ved innføring av KOSTRA fra 2001. Regnskapsåret 2001 var det første året der alle kommuner og fylkeskommuner var med i KOSTRA. Regnskapstallene for perioden etter 2001 skal derfor være sammenlignbare, mens regnskapstall før og etter innføringen av KOSTRA ikke kan sammenlignes direkte. En betydelig endring i de kommunale forskriftene også i 1991, medførte på tilsvarende måte som ved innføringen av KOSTRA i 2001, at regnskapstall før og etter 1991 ikke er direkte sammenlignbare. Og data for perioden 1972-1990 er heller ikke direkte sammenlignbare med data før og etter 1990.

Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres MVA-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet og vil gi brudd i tidsserien mellom 2013 og 2014 for variable som brutto driftsinntekter og refusjoner og variable og indikatorer der disse variablene inngår i beregningen.

For kommune- og fylkeskommunekonsern er sammenlignbarheten over tid svak. Det skyldes mangelfull rapportering fra kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), enhetene som fører særregnskaper i henhold til kommunelovens § 27 og interkommunale selskaper (IKS). Svarprosentene har bedret seg år for år slik at tallene viser en tilsynelatende vekst som kan avvike fra den reelle utviklingen. SSB har ikke tallgrunnlag for å estimere frafallet.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Til publisering av foreløpige tall 15. mars gjennomføres kun elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil og det kan derfor forekomme feil i regnskapsstatistikken som publiseres den 15. mars. Ved publiseringen av opprettede tall den 15. juni er tallene kontrollert både av kommunene/fylkeskommunene selv og av SSB. Publiseringen gir til dels svært detaljerte opplysninger og SSB kontrollerer ikke alltid det mest detaljerte nivået, slik at feil kan forekomme.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av kommuneregnskapet er i prinsippet en fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall.

Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

For å få bedre anslag for nasjonale og regionale tall beregnes data for manglende kommuner. Dette gjøres ved en metode utviklet i SSB der regnskapstallene estimeres på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA. Det publiseres estimerte verdier til begge publiseringene i KOSTRA.

Bortsett fra estimeringen av nasjonale og regionale tall foretas det ingen beregninger siden regnskapsstatistikken for øvrig publiseres på kommune-/fylkekommunenivå.

Partielt frafall forekommer. Innrapportering av kommuneregnskapet er i prinsippet en fulltelling, men særlig ved publisering av foreløpige tall den 15. mars vil det være et til dels betydelig frafall.

Ved publisering av opprettede kommuneregnskapstall den 15. juni vil det erfaringsmessig også være noe frafall, men betydelig mindre enn for foreløpige tall. Til publiseringen den 15. mars kan frafallet komme opp i 30 prosent av de rapporteringspliktige oppgavegiverne, mens frafallet til publiseringen den 15. juni normalt er under to prosent.

For å få bedre anslag for nasjonale og regionale tall beregnes data for manglende kommuner. Dette gjøres ved en metode utviklet i SSB der regnskapstallene estimeres på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA. Det publiseres estimerte verdier til begge publiseringene i KOSTRA.

Bortsett fra estimeringen av nasjonale og regionale tall foretas det ingen beregninger siden regnskapsstatistikken for øvrig publiseres på kommune-/fylkekommunenivå.

Statistikken bygger på fulltellinger.

Kommunene /fylkeskommunene fører regnskapene i samsvar med kommuneloven av 1992 og regnskapsforskriftene av 15. november 2000 med senere tillegg. De er pålagt å konvertere tallene til den obligatoriske kontoplanen i KOSTRA før tallene sendes til SSB. Det kan forekomme feil ved konverteringen av data og det kan også forekomme andre typer feil i kommunenes og fylkeskommunenes regnskapsføring. For å bidra til at alle fører regnskapene i tråd med forskrifter og lovbestemmelser og presisere eventuelle uklarheter i regelverket slik at alle kommuner og fylkeskommuner fører regnskapene i tråd med god kommunal regnskapsskikk, er GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) opprettet se GKRS

Revisjon

Kommuneregnskapsdata blir publisert som en del av KOSTRA som foreløpige tall 15. mars året etter regnskapsåret. Kommuner, fylkeskommuner og særbedrifter har frist til 15. april for å sende inn opprettede tall til publisering av reviderte tall den 15. juni.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB