167623
/natur-og-miljo/statistikker/strandsone/aar
167623
Strandsonen fortsatt under press
statistikk
2014-07-04T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Bygg, bolig og eiendom
no
strandsone, Byggeaktivitet i strandsonen, tilgjengelig strandsoneareal, kystlinje, dispensasjoner, vassdragBygg og anlegg, Areal, Bygg, bolig og eiendom, Natur og miljø
false
Statistikken viser bl.a. byggeaktivitet, dispensasjoner og arealbruk i strandsonen. I 2013 krymper den tilgjengelige strandsonen fortsatt, men i mindre grad enn før.

Byggeaktivitet i strandsonen2012-2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Strandsonen fortsatt under press

Allment tilgjengelig strandsone krymper fortsatt, men i mindre grad enn i tidligere år. I 2012 avtok arealbruksendringene i strandsonen som et resultat av minsket byggeaktivitet. Denne trenden har pågått siden 2009.

Arealbruk i strandsonen, status per 1 januar
2005201020122013
Bygninger i strandsona460 855487 750497 007501 429
Arealer påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark1 236 1031 263 4701 271 3671 285 595
Potensielt tilgjengelig areal2 907 9092 880 5422 872 6452 858 417

Strengere regelverk har ført til at det bygges mindre i strandsonen, men nyere data viser et sammensatt strandsonelandskap. Det har blitt igangsatt færre og færre bygninger i Norges strandsone i perioden 2000-2013. I 2005 ble det igangsatt 21 prosent flere bygninger enn i 2012. Dette viser registreringene i Matrikkelen . Det ble igangsatt 4 420 bygninger i 2012, mot nærmere 5 600 bygninger i 2005.

Flere helårsboliger

Det er registrert en nedgang for alle bygningstyper i strandsonen, med unntak av helårsboliger, som har økt med 7 prosent.

Sammenlignet med året før opplevde de fleste fylker en reduksjon i byggevirksomheten i strandsonen i 2012. Det viktigste unntaket er Aust-Agder, som har vist en oppgang i antallet igangsatte bygninger de to siste årene. Tall for 2013 viser at 253 bygninger ble igangsatt i det østligste av sørlandsfylkene i 2012, sammenlignet med 175 bygninger i 2011 og 152 bygninger i 2010. Til tross for stor nedgang i byggeaktiviteten i Hordaland var dette i 2012 fortsatt fylket med flest igangsatte bygninger i 100-metersbeltet.

Flest nye bygninger innenfor 100-metersbeltet ble igangsatt utenfor tettstedene, det vil si som spredt bebyggelse eller i hittil ubebygd terreng. I 2012 ble i underkant av 3 120 nye bygninger igangsatt, mot 4 185 bygninger i 2006. Fritidsboliger er den vanligste bygningstypen i strandsonen utenfor tettsteder.

Beregninger basert på KOSTRA-rapporteringen for perioden 2006-2010 viser at kommunene har mottatt og innvilget et gradvis økende antall søknader om dispensasjon for nye bygg i strandsonen. Antallet søknader steg fra 1 160 til 1 510 i denne femårsperioden. I de etterfølgende årene har det vært rapportert færre søknader, og i 2013 var antallet søknader nede i 1 160, noe som også følger tendensen i byggeaktiviteten.

Minskede muligheter for friluftsliv

Den viktigste drivkraften bak arealbruksendringer i strandsonen er byggevirksomhet. For å minske presset på strandsonearealer av allmenn interesse ble Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen fastsatt i 2011.

Til tross for mindre bygging krymper fortsatt de deler av strandsonearealene som er tilgjengelig for friluftsliv og ikke påvirket av arealbruksendringer. Andre former av arealbruksendringer som begrenser tilgjengeligheten i strandsonen er bygging av jernbane og vei samt endring i dyrket mark. De arealer som ikke er påvirket av menneskelige inngrep, anses å være potensielt tilgjengelige for opphold og er viktige arealer for friluftsliv. I perioden 2000-2013 har andelen strandsonearealer som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økt med 72 400 dekar. Denne endringen tilsvarer Østfolds og Akershus’ samlete strandsoneareal og resulterte i at 31,1 prosent av Norges strandsoneareal i starten av 2013 var påvirket av menneskelige inngrep.

På lokalt nivå var arealbruksendringene størst i indre deler av Oslofjorden. Arealer påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark økte med 5,4 prosent i Oslo og 3,6 prosent i Akershus i perioden 2000-2013. For Oslo resulterte disse arealbruksendringene i at det kun var 2 kvadratmeter tilgjengelig per kommuneinnbygger i starten av 2013, hvis man ser bort fra områdene av strandsonearealene på fastlandet som er alt for bratte for friluftsaktiviteter .

Forskjellig press på strandsonen

Langs Oslofjorden er 52 prosent av strandsonearealet i kommunene bygningsnært . I presskommunene i kystfylkene fra Aust-Agder til Nord-Trøndelag er det tilsvarende tallet 29 prosent. I øvrige kystkommuner med mindre utbyggingspress er kun 13 prosent av strandsonen bygningsnær. Dette fremkommer i hjuldiagrammet i figur fire.

Forskjellene i utbyggingspresset mellom de ulike pressområdene fremgår tydelig ved sammenlikning med befolkningstall. Av de ikke alt for bratte strandsonearealene er 40 kvadratmeter tilgjengelig per innbygger langs Oslofjorden. I presskommunene er det tilsvarende tallet 200 kvadratmeter per innbygger i presskommunene og 1 800 kvadratmeter per innbygger ellers i landet.

Minsket bygging også langs vassdragene

Byggevirksomheten langs vassdragene økte frem til 2011, men deretter snudde denne utviklingen. I 2010 ble det igangsatt 5 450 bygninger, mens det i 2012 kun ble igangsatt 4 770. I statistikken er kun større vassdrag med.

Som for strandsonen er vassdragene bebygde i større grad i Oslofjordområdet enn i andre deler av landet. I de seneste årene har midlertid presset også økt i andre deler av landet. I perioden 2000-2013 økte andelen vassdragslinje som ligger nærmere enn 100 meter fra en bygning med mer enn 10 prosent i Rogaland. I perioden 2010-2013 har økningen vært mest omfattende i Nord-Trøndelag og Troms. Økningen fant sted til tross for at en ny plan- og bygningslov trådte i kraft i juli 2009, med en paragraf om byggeforbud langs vassdrag.

Foreløpige tall i 2013 for igangsatte bygninger Åpne og lesLukk

På grunn av etterslep i registreringen av bygningsdata fra kommunene for 2013 presenteres nasjonale tall i artikkelen for igangsatte bygninger i 2013 som foreløpige. Tallene i Statistikkbanken viser til status per 1. januar for hvert år og inkluderer foreløpige tall for 1. januar 2014.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB