Innhald
Om statistikken
Omgrep
-
Namn og emne
-
Namn: Miljøvernutgifter
Emne: Natur og miljø
-
Neste publisering
-
-
Ansvarleg seksjon
-
Seksjon for næringslivets strukturer
-
Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane
-
Miljøvernområder
Miljøvernutgiftene er fordelt på 8 miljøvernområder (formålskategorier):- utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft
- produksjonsvann og avløp
- avfall
- jord og grunnvann samt hav og havbunn
- støy og vibrasjoner
- biologisk mangfold og landskap
- forskning og utvikling
- andre miljøformål
Inndelingen er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES). Se også Standard for klassifisering av utgifter etter miljøvernformål.Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er utgifter knyttet til tiltak og aktiviteter som har som hovedformål å forebygge, redusere eller behandle forurensning eller andre skader på det fysiske miljøet.Hvis utgiften ikke først og fremst er rettet mot miljøvern, skal den ikke klassifiseres som en miljøvernutgift. Arbeidsmiljøtiltak eller miljøvennlige produkter er dermed ikke regnet som miljøvernutgifter.
Utgifter til forberedelse, installasjon og tester mv. av utstyr og anlegg er ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringen. Utgifter til reparasjon og vedlikehold av utstyr anses som driftsutgifter.
Videre skilles det mellom miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning og miljøvernutgifter i offentlig forvaltning.
Miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning:
Statistikken omfatter tre typer miljøvernutgifter:
- Driftsutgifter
- Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe). Kalles også prosess-eksterne investeringer
- Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi). Kalles også for prosess-interne investeringer
Alle utgifter er oppgitt eksklusive moms/investeringsavgift.
Driftsutgifter til miljøvern
Disse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tjenester, utgifter til utslippstillatelser og andre kostnader knyttet til drift og vedlikehold av miljøvernutstyr.Investeringer i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringer i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon og kalles derfor ofte også "end-of-pipe" investeringer. Omfatter investeringer i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandler, forhindrer, kontrollerer eller måler forurensning. Betegnes derfor også som prosess-eksterne investeringer. Utgifter til fjerning av installasjoner på norsk kontinentalsokkel inngår i denne kategorien.Investeringer i renere produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringer som er en integrert del av selve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan defineres som renere teknologi, dvs. at de fører til utslippsreduksjon eller lignende. Utskiftinger av utstyr regnes bare med hvis det nye utstyret har renere teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Dermed er det merutgiften ved renere teknologi enn standardteknologien som skal rapporteres.Miljøvernutgifter i offentlig forvaltning
Offentlig forvaltning består av statlig og kommunal forvaltning. Variablene omtalt under har en generell beskrivelse av hva de inneholder, mens i statistikken er det kun de utgiftene som er miljørelatert som er inkludert.
Statistikken omfatter 7 typer miljøvernutgifter:
Kjøp av varer og tjenester
Omfatter kjøp av varer og tjenester til bruk i produksjon av tjenester i offentlig forvaltning. Posten inkluderer blant annet husleie, energiutgifter, konsulenttjenester, mindre utstyrsanskaffelser, samt reparasjoner og vedlikehold.Lønnskostnader
Godtgjørelse til arbeidstakere i stats- og kommuneforvaltningen. Lønnskostnader omfatter kontantlønn, herunder overtidsgodtgjørelse, feriepenger og utbetalt lønn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden, samt arbeidsgiveravgift til folketrygden og premier til Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskasser.Kapitalslit
Reduksjon i verdien av realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse. Kapitalslit beregnes i nasjonalregnskapet ved hjelp av den såkalte årgangsmetoden (perpetual inventory method). Lange tidsserier for investeringene danner basis for beregningene, i tillegg til forutsetninger om bl.a. lengen på levetiden til de ulike kapitalobjektene.Overføringer til utlandet
Omfatter overføringer til utlandet, blant annet gjennom Norad.Andre overføringer
Omfatter overføringer til blant annet næringslivet, husholdninger og ideelle organisasjoner.Subsidier
Driftstilskudd til næringslivet – ofte med formål om å opprettholde eller øke et tjenestetilbud eller bidra til lavere priser på det som produseres. Eksempler på subsidier er støtte til landbruket og foretak i transportsektoren.
-
Standard klassifikasjonar
-
Næringsinndeling
Foretak er i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.Fra og med 2008 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 ( http://www.ssb.no/emner/10/01/nos_sn/ ). Dette har medført endringer i grunnlaget for statistikken ved at noen foretak ikke lenger er inkludert samt at andre er kommet til. Dermed har det oppstått en viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, at tidsserien 2002 - 2007 ikke kan sammenliknes med 2008 statistikken for enkeltnæringer.
For en nærmere beskrivelse av begreper og definisjoner om bedrifter, foretak samt definisjoner av regnskapsmessige begreper som er benyttet i statistikken: Se Strukturstatistikk for industrien.
Inndeling etter miljøformål
Miljøvernutgiftene er klassifisert etter internasjonal klassifisering av miljøvern, Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) som er utviklet av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).