231903_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar
231903
Lavere miljøgiftutslipp
statistikk
2015-12-18T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
milgiftn, Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv, luftforurensning, miljøgifter (for eksempel bly, kobber, kvikksølv), svevestøv, utslipp etter næring (for eksempel energisektoren, industri, primærnæringer)Forurensning og klima, Natur og miljø
false
Statistikk over utslipp av miljøgifter og svevestøv fra 1990 og fremover. Miljøgiftutslipp til luft gikk ned fra 2013 til 2014. Redusert utslipp av svevestøv i 2014.

Utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv1990-2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lavere miljøgiftutslipp

Utslipp til luft av de fleste miljøgifter gikk ned fra 2013 til 2014. Utslippene av svevestøv ble redusert med 8 prosent.

Utslipp til luft av tungmetaller, svevestøv, PAH-4 og dioksin1
2014Prosentvis endring
2013 - 20141990 - 2014
1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart.
Bly (kg)5 6502,1-97,0
Kadmium (kg)413-13,6-72,5
Kvikksølv (kg)351-11,6-76,2
Arsen (kg)1 237-9,1-64,5
Krom (kg)3 0381,4-73,0
Kobber (kg)28 182-1,317,5
Svevestøv - PM10 (tonn)35 231-8,2-30,7
PAH-4 (kg)7 728-7,6-78,8
Dioksin (g)17-19,1-85,5

Fra 2013 til 2014 var det nedgang i utslippene til luft av kadmium, kvikksølv, arsen, kobber, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og dioksiner, mens det var en svak økning i utslipp av bly og krom. Utslippene av svevestøv var også lavere i 2014 enn i 2013.

Nedgang for de fleste utslipp etter 1990

Utslippene av de fleste miljøgiftene er betydelig redusert siden 1990. Det skyldes først og fremst redusert utslipp innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt mindre utslipp. Norge har et nasjonalt mål om at utslippene skal reduseres betydelig fra nivået i 1995. Internasjonalt har Norge dessuten forpliktet seg til at utslippene av utvalgte miljøgifter skal være lavere enn i 1990 (se vedleggsboks nederst i artikkelen).

Vedfyring bak halvparten av svevestøvutslippene

Det ble sluppet ut 35 200 tonn svevestøv (PM10) i 2014. Det er en nedgang på 8 prosent fra året før. Snaut halvparten av svevestøvutslippene i 2014 stammet fra vedfyring. Vedforbruket i boliger og fritidsboliger var 14 prosent lavere i 2014 enn i 2013, noe som kan ha sammenheng med at 2014 var et rekordvarmt år. Også det beregnede utslippet av svevestøv fra vedfyring ble redusert med 14 prosent.

Utslipp fra industri og bergverk bidro med 8 400 tonn, noe som utgjorde 24 prosent av svevestøvutslippene i 2014. Innenriks sjøfart og fiske og forbrenning i olje og gassutvinning stod hver for 5 prosent av utslippene.

Reduserte utslipp for de fleste miljøgiftene

Utslippene av kvikksølv gikk ned med 12 prosent fra 2013 til 0,4 tonn i 2014. Industrien og kremasjoner var de viktigste utslippskildene, med henholdsvis 27 og 22 prosent av totalen. Kvikksølvutslippene var 76 prosent lavere i 2014 enn i 1990, noe som særlig skyldes at metallindustrien har redusert sine utslipp med 93 prosent i løpet av perioden.

Det ble sluppet ut 17 gram dioksiner i 2014, noe som er 19 prosent mindre enn året før. Vedfyring i husholdninger stod for 31 prosent av utslippene i 2014 og er nå den viktigste kilden til utslipp av dioksiner til luft i Norge. Fra 1990 er dioksinutslippene redusert med 86 prosent. Det skyldes hovedsakelig nedgang i utslipp fra gruver og metallindustrien, som var de viktigste kildene da.

Utslippene til luft av kobber var på 28 tonn i 2014. Det er en nedgang på 1 prosent fra 2013. Slitasje av bremseklosser er den viktigste kilden til utslipp til luft av kobber, og disse utslippene utgjorde 53 prosent av totalen i 2014. Utslipp fra denne kilden har økt med over 50 prosent fra 1990, noe som har medført at utslipp av kobber er de eneste miljøgiftutslippene som har økt i perioden 1990-2014. I 2014 var totalutslippene av kobber 18 prosent høyere enn i 1990.

Det ble sluppet ut 1,2 tonn arsen til luft i 2014, noe som er 9 prosent mindre enn i 2013. Variasjon i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som blir brukt ved produksjon av metaller. Utslipp fra industri og bergverk utgjorde vel halvparten av de totale arsenutslippene i 2014. Utslipp fra metallindustrien, som utgjorde halvparten av arsenutslippene i 1990, ble redusert med 70 prosent i løpet av perioden fram til 2014.

Det ble sluppet ut 0,4 tonn kadmium i 2014, noe som er en nedgang på 14 prosent fra året før. Vedfyring i husholdninger er i dag den viktigste kilden til utslipp av kadmium til luft, og bidro med 22 prosent av det totale kadmiumutslippet i 2014. Kadmiumutslippene var 73 prosent lavere i 2014 enn i 1990, noe som for en stor del skyldes at metallindustrien har redusert sine utslipp med 93 prosent.

Økning i utslipp av bly og krom

Det ble sluppet ut 5,7 tonn bly til luft i 2014, noe som er 2 prosent mer enn i 2013. Slitasje av bremseklosser og prosessutslipp fra metallindustrien er nå de viktigste kildene til utslipp til luft av bly. Fra 1990 er blyutslippene redusert med 97 prosent, noe som i første rekke skyldes utfasing av blyholdig bensin på begynnelsen av 1990-tallet.

Utslippene av krom til luft var på 3,0 tonn i 2014. Det er en oppgang på 1 prosent fra 2013. Forbrenning i kjemisk industri er nå den viktigste kilden til utslipp av krom til luft, og stod for 31 prosent av utslippene i 2014. I 1990 var metallindustrien den viktigste utslippskilden for krom, med 75 prosent av totalen, men i 2014 var disse utslippene redusert med 96 prosent.

Nedgang i utslipp av PAH-4

Det ble sluppet ut 7,7 tonn PAH-4 i 2014, noe som er 8 prosent mindre enn i 2013. Prosessutslipp fra aluminiumsindustrien er den viktigste kilden til utslipp av PAH-4, og disse utslippene utgjorde 58 prosent av totalen i 2014. Fra 1990 er utslippene av PAH-4 fra aluminiumsindustrien redusert med 85 prosent. Vedfyring er den nest viktigste kilden til PAH-4-utslipp, og bidro med 16 prosent av utslippene i 2014. Utslipp fra veitrafikk stod for 19 prosent av PAH-4-utslippene i 2014. Dette inkluderer også slitasje på vei, dekk og bremser.

Norge forplikter seg til utslippsreduksjonerÅpne og lesLukk

Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP), blant annet Århus-protokollen, dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter. Århus-protokollen inneholder forpliktelser om reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. Gøteborgprotokollen (2005, revidert 2012) setter tak for utslippene av svevestøv (PM2,5).
For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapportering også for disse tre komponentene.

Svevestøv og virkning på lokal luftkvalitet Åpne og lesLukk

Statistikken gir tall for utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer fra piper, eksosrør og lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner, den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. 1 tonn svevestøv fra vedfyring er derfor mindre helsefarlig enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der folk oppholder seg.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av stoffenes skadevirkning, hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem.