Plan- og byggesaksbehandling, 2009

Årets rapportering i KOSTRA om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner viser at det i alt ble gitt 900¹ dispensasjoner for bygging i strandsonen (100-metersbeltet langs sjøen), mot 812 i 2008. En noe lavere andel av søknadene, 66 prosent, ble innvilget i 2009, mot 67 prosent året før.

Bygging i samsvar med plan mest utbredt

Planer hjemlet i plan- og bygningsloven kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Omfanget av dispensasjoner i strandsonen gir derfor ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. I tillegg til dispensasjonene ble det gitt om lag 1 500 byggetillatelser i strandsonen, som var i samsvar med kommunens planer for området. Dette er omkring 200 færre enn i 2008.

Flere detaljplaner blir møtt med innsigelser

Myndigheter med innsigelsesrett fremmet innsigelse til 42 prosent av kommuneplanene og 32 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene (detaljplaner) som ble sendt på høring i 2009. Tallene for 2008 var henholdsvis 47 og 28 prosent.

I 2009 var hensynet til naturvern, friluftsliv, landskap, grønnstruktur, strandsonen og kulturminner/kulturmiljøer de begrunnelsene som ble brukt oftest. Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene.

Utgifter og inntekter økte nesten like mye

Bruttoutgiftene til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling økte med kun 2 prosent fra 2008 til 2009, mens bruttoinntektene økte med 3,5 prosent.

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,84 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i 2009. Kommunene dekket rundt regnet 1,67 milliarder kroner av disse utgiftene gjennom innkreving av gebyrer og andre inntekter.

Fra 2008 til 2009 økte gebyrene for byggesak og kartforretning med henholdsvis 12 og 8 prosent². Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, og samtidig høyere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene.

Økningen i gjennomsnittspris for reguleringsplaner på 34 prosent kommer som et resultat av en tydeligere avgrensning i spørsmålet om gebyrer for reguleringsplaner, og representerer et brudd i tidsserien. Hensikten er å måle prisen på et entydig definert privat forslag til reguleringsplan (planavgrensning 10 dekar og 4 dekar bebyggelsesareal til boligformål, i tråd med overordnet plan).

Økt saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden for reguleringsplan, byggesak og kartforretning er beregnet til henholdsvis 278, 39 og 86 kalenderdager. Saksbehandlingstiden økte noe siste år for de to førstnevnte sakskategoriene, men det er usikkerhet i tallene, blant annet fordi kommunene har vansker med å beregne gjennomsnittlig behandlingstid på søknadene.

¹ Om lag 88 prosent av kommunene har rapportert, og tallet er estimert på grunnlag av disse.

² Dette er økning i gjennomsnittet for alle kommuner som har rapportert, der hver kommune teller like mye. De totale gebyrinntektene er imidlertid også avhengig av størrelsen på kommunen.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunal byggesaksbehandling i områder med stor miljøverdi
• Tabell 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplan, byggesak og kartforretning i kommunene, etter folketall i kommunen
• Tabell 3 Saksmengde for plan-, kart- og byggesak i kommunene. Veid gjennomsnitt
• Tabell 4 Andel av kommunene med gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminnevern, landskap, universell utforming og klima/energi. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)
• Tabell 6 Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven
• Tabell 7 Antall fylkeskommuner med gjeldende plan for diverse miljø-tema. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 8 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1 000 kroner