Plan- og byggesaksbehandling, 2008

Årets rapportering i KOSTRA om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner viser at det i alt ble gitt 812¹ dispensasjoner, mot 767 i 2007 En noe høyere andel av søknadene, 67 prosent, ble innvilget i 2008, mot 64 prosent året før.

Storparten av utbyggingen i samsvar med plan

Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Omfanget av dispensasjoner i strandsonen gir derfor ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. I tillegg til dispensasjonene i strandsonen ble det, basert på rapportering i KOSTRA, gitt om lag 1 730 byggetillatelser i strandsonen som var i samsvar med kommunens planer for området. Dette er på samme nivå som i 2007.

Flere detaljplaner blir møtt med innsigelser

Statlige myndigheter fremmet innsigelse til 47 prosent av kommuneplanene og 28 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene som ble sendt på høring i 2008. Tallene for 2007 var henholdsvis 53 og 23 prosent, og innsigelser på detaljplaner har dermed gått opp, mens innsigelser på kommuneplaner har gått ned.

I 2008 var hensynet til naturvern/friluftsliv/landskap/grønnstruktur og strandsonen de begrunnelsene som ble brukt oftest. Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene.

Større forskjell mellom utgifter og inntekter enn noen gang før

Bruttoutgiftene til fysisk planlegging økte med 12 prosent fra 2007 til 2008, mens bruttoinntektene minket med 2 prosent. Dette er første gang inntektene har minket siden rapporteringen startet i 2001. Denne nedgangen i inntekt er ikke en gjenspeiling av gebyrene, som har økt jevnt og trutt også i 2008.

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,78 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling i 2008. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,61 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter.

Fra 2007 til 2008 økte gebyrene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning med henholdsvis 10, 9 og 6 prosent². Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, men var lavere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene.

Noe redusert saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden for reguleringsplan, byggesak og kartforretning var henholdsvis 228, 34 og 88 kalenderdager. Saksbehandlingstiden gikk noe ned siste år i alle kategorier, men det er noe usikkerhet i tallene, blant annet fordi det er vanskelig for kommunene å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på alle søknadene som blir behandlet.

¹Om lag 85 prosent av kommunene har rapportert, og tallet er estimert på grunnlag av disse.

²Dette er økning i gjennomsnittet for alle kommuner som har rapportert, der hver kommune teller like mye. De totale gebyrinntektene er imidlertid også avhengig av størrelsen på kommunen.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunal byggesaksbehandling i områder med stor miljøverdi
• Tabell 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplan, byggesak og kartforretning i kommunene, etter folketall i kommunen
• Tabell 3 Saksmengde for plan-, kart- og byggesak i kommunene. Veid gjennomsnitt
• Tabell 4 Andel av kommunene med gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminnevern, universell utforming og klima/energi. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)
• Tabell 6 Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven
• Tabell 7 Antall fylkeskommuner med gjeldende plan for ulike tema. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 8 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1 000 kroner