10955_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avlok/aar
10955_om
statistikk
2002-11-21T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
true

Kommunalt avløp, økonomi2001

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kommunalt avløp, økonomi
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for miljøstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Investeringer er bruttoinvesteringer, med fradrag av ev. investeringsinntekter og salg av anleggsmidler. Fylkes- og statstilskudd er ikke trukket fra, og heller ikke tidligere overskudd i avløpssektoren. Beløpene hentes fra investeringregnskapets funksjonskontier 350 og 353. Følgende arter summeres: 010:099,710,100:285,290,300:390,400:490,600:670,690,750:770,790,850:890.

Art 700 og 810 (overføringer fra staten) og art 730 og 830 (overføringer fra fylkeskommunen) er holdt utenfor, for at beregningene skal være mest mulig i overensstemmelse med tidligere års beregninger.

Årskostnader er summen av driftskostnader og kapitalkostnader.

Driftskostnader er summen av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader. Beløpene hentes fra driftsregnskapets funksjonskontier 350 og 353. Følgende arter summeres: 010:099,710,100:285,290,690,790,300:390,400:490,600:630,650,660,700,730:770,800:890. I tillegg hentes de forvaltningskostnadene (indirekte kostnader) fra KOSTRA-skjema 23.

Kapitalkostnadene består av to deler: avskrivning på tidligere års investeringer og en kalkulatorisk rentekostnad for kapital bundet opp i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden hentes fra KOSTRA-skjema 23, mens avskrivningskostnadene hentes fra driftsregnskapets funksjonskontier 350 og 353, art 590. Tidligere har kapitalkostnadene vært beregnet ved bruk av annuitetsmetoden. Det ble brukt en avskrivningstid på 20 år og rente lik Kommunalbankens rente for langsiktig lån + en prosent risikopremie.

Gebyrinntekter kreves inn av kommunene i form av tilknytningsgebyr og årsgebyr. Tilknytningsgebyret er et engangsbeløp mens årsgebyret betales årlig. Beløpet hentes fra driftsregnskapets funksjonskontier 350 og 353, art 640. Noen kommuner har ført de mva-frie delene av tilknytningsgebyrene på art 620. Disse kommer da ikke med i beregningene.

Finansiell dekningsgrad viser i prosent hvor stor andel av årskostnadene kommunene får dekket av gebyrinntektene. Kommunene har ikke anledning til å kreve inn mer enn kostnadene, men de er ikke pliktig til å kreve full kostnadsdekning.

Abonnent er definert som tre personenheter. Gjennomsnittlig utslipp fra en person tilsvarer en personenhet. Utslipp fra industri regnes om til personenheter. Dennen parametren har ikke vært mulig å beregne for 2001 grunnet for dårlig rapportering.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommune, fylke og landet totalt. Tallene presenteres også for henholdsvis Nordsjøfylkene og Resten av landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om den årlige statistikken over kommunalt avløp. Økonomisk statistikk for kommunalt avløp har som formål å produsere landstall for økonomien i sektoren (investeringer, kostnader og inntekter), samt å vise forholdet mellom gebyrinntekter, årskostnader og gebyrsatser for den enkelte kommune.

Statistikken har tidligere vært produsert på grunnlag av kommunerapporter samlet inn gjennom fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Statistikken ble første gang produsert i 1994 (for året 1993). Økonomidelen og fysisk avløp ble slått sammen i samme statistikk fra og med rapporteringen for 1997.

Fra og med regnskapsåret 2001 har det nye kommuneregnskapet blitt tatt i bruk som datakilde for statistikken. Disse rapporteres gjennom KOSTRA-systemet.

Brukere og bruksområder

Avløpsdataene brukes bl.a. av myndighetene for tiltaksvurderinger og for å dokumentere oppfølgingen av internasjonale miljøforpliktelser. Dataene brukes også for å kontrollere at kommunene ikke krever inn mer i avløpsgebyrer enn dens samlede kostnader til avløp. De regionale og kommunale dataene gir fylker og kommuner informasjon om lokal status og utvikling, og de kan være et utgangspunkt for vurdering av lokale tiltak knyttet til utslipp fra avløp.

Sentrale brukere er Statens Forurensningstilsyn, Miljøverndepartementet, fylkesmannens miljøvernavdelinger, kommunene, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utredningsinstitusjoner.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 og lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107, § 49, jf. forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner § 1, jf. § 8, 2. ledd.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Kommunen er den minste enheten i statistikken.

Datakilder og utvalg

Da statistikken ble etablert rapporterte kommunene via systemet SSB-avløp. Fra og med 1998 tok SFTs SESAM-database (System for effektiv saksbehandling i miljøvernavdelingene) over som datakilde.

I en overgangsperiode rapporterte noen kommuner til SESAM og noen (de samme dataene) til KOSTRA (Kommune-stat-rapportering). Fra og med regnskapsåret 2001, har alle kommuner rapportert kommuneregnskapene elektronisk gjennom KOSTRA, og den nye kontoplanen muliggjør bruk av regnskapsdata som hovedkilde til statistikken over økonomi i kommunal avløpssektor. I tillegg til regnskapsdata rapporterer kommunene enkelte økonomiske parametre via KOSTRA-skjema 23.

Statistikken baserer seg på fulltelling. Alle kommuner skal rapportere årlig.

Datainnsamling, editering og beregninger

Rapportering skjer en gang i året gjennom KOSTRA, med frist 15. februar. Purring ved frafall skjer sentralt gjennom KOSTRA. De innrapporterte dataene publiseres i form av nøkkeltall 15. mars. Dette gir kommunene selv mulighet for å oppdage feil og rette opp disse. Frist for kommunenes egenoppretting av tall er 15. april. Deretter foretas det kontroll og revisjon av data hos SSB. Revisjonen avsluttes i slutten av mai. Deretter publiseres endelige nøkkeltall i en felles KOSTRA-publisering 15. juni.

I tillegg til de to KOSTRA-publiseringene av nøkkeltall for den enkelte kommune, publiseres det en egen statistikk for økonomien i kommunal avløpssektor på høsten. I år 2002 var det et stort antall kommuner som ikke hadde rapportert innen denne fristen, og også innen 15. juni. Derfor er det relativt store endringer i tallene fra 15. juni til november-publiseringen.

Ettersom 2002 var første året halvparten av landets kommuner rapporterte via KOSTRA kan man gå ut fra at forsinkelsene i rapporteringen for en stor del var knyttet til startproblemer, både av teknisk og faglig art. Vi må derfor kunne regne med at rapporteringen for 2002 i større grad vil skje innenfor de oppsatte frister og med færre feil.

Tidligere har revisjonen foregått blant annet ved at observasjoner blir kontrollert mot fjorårets verdier for den enkelte kommune.

2001-tallene har representert et brudd både i datakilde og beregningsmåte, noe som har medført betydelige endringer i tall spesielt for den enkelte kommune, men også i noen grad for fylkes- og landstallene. Derfor har det vært vanskelig å utføre denne typen revisjon for 2001-tallene.

Revisjonen har i stedet vært basert på forholdet mellom de enkelte økonomiske parametre i hver kommune. Kommunene med ekstremverdier har blitt kontaktet per tlf el. e-post. Mange kommuner hadde ført gebyrinntekter på feil art i regnskapet. Dette medførte et stort revisjonsarbeid.

Siden 1997 er det ved beregning av fylkes- og landstall blitt estimert investeringer, kostnader, inntekter og gebyrsatser for kommunene som ikke har rapportert slike tall, slik at fylkes- og landstall blir sammenliknbare fra år til år.

For alle kommuner som mangler enkelte økonomiske parametre estimeres disse basert på fjorårets rapportering, ev. siste år kommunen har rapportert. For investeringer var det tidligere nødvendig å estimerte tall for den enkelte kommune, fordi investeringene dannet grunnlaget for beregning av kapitalkostnader. Investeringene ble da beregnet ut fra gjennomsnittet av de siste 3-5 år (avhengig av hvor lang tidsserie vi hadde). Nå estimeres investeringene gjennomsnittlig investering per innbygger i de andre kommunene i fylket som har rapportert.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

1997-tallene er av dårligere kvalitet enn de andre årene det har vært publisert statistikk for, fordi det ble innført nytt rapporteringssystem dette året og en del misforståelser og problemer oppstod i forbindelse med bruken av det.

Ny datakilde og ny beregningsmetode for 2001-tallene betyr et brudd i tidsseriene fra og med dette året.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved inntasting av data skjer det menneskelige feil. Noen av feilene oppdages fordi de er meget store. Men det kan selvfølgelig være mindre feil, som ikke oppdages. Det vil også i startfasen av det nye kommuneregnskapet være en del forskjeller mellom kommunenes regnskapsføring, som får betydning for statistikken.

Noen av dataene som rapporteres er det knyttet stor usikkerhet til. Dette gjelder spesielt kostnader til forvaltning og kalkulatorisk rente som rapporteres i KOSTRA-skjema 23. Kostnadene til administrasjon er samlet under fellesadministrasjonen i kommuneregnskapet, og det kan være vanskelig for kommunene å skille ut den delen som belastes avløpssektoren. Det er derfor usikkerhet knyttet til kvaliteten på de oppgitte tallene. Kalkulatorisk rentekostnad har for mange kommuner vært gjort på en ny måte for 2001, og det ser ut til å være usikkerhet omkring hvordan dette beregnes, og hvordan tallet er knyttet til de resterende regnskapstallene.