19485_om_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/arkiv
19485_om
statistikk
2010-10-27T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
false

Avfallsregnskapet1995-2007

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Avfallsregnskapet
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avfall er definert som i Forurensningslovens § 27: "Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall." Se for øvrig kapittel 3.1.

Avfallsanlegg brukes om anlegg for behandling/disponering eller forbehandling av avfall ved bedrifter som har dette som hovedaktivitet. Industrideponier og forbrenningsovner i for eksempel industrien som tar imot avfall som et bi-brensel, regnes ikke som avfallsanlegg.

Behandling av avfall er en fysisk, kjemisk eller biologisk endring av avfallet for ressursutnyttelse, uskadeliggjøring (materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning), endelig anbringelse (deponi, dumping, eksport, ombruk) eller forberedelse til dette, på godkjent anlegg.

Bygg- og anleggsavfall er avfall som oppstår i forbindelse med nybygging, rehabilitering eller riving av bygninger eller andre konstruksjoner, også når dette skjer i regi av andre næringer enn bygg- og anleggsnæringen.

Deponering er endelig anbringelse av avfall på godkjent fyllplass.

Energiutnyttelse er utnyttelse av den energien som blir frigjort ved avfallsforbrenning, for eksempel til oppvarming av bygninger, og regnes som prosentandel utnyttet energi i forhold til mengde produsert energi.

Farlig avfall (tidligere spesialavfall) er avfall som krever særskilt behandling ifølge Forskrift om avfall, og er definert på bakgrunn av den Europeiske avfallslisten (EAL) og innhold av farlige egenskaper (vedlegg 3 til kapittel 11 i Forskrift om avfall). Farlig avfall omfatter en rekke ulike materialer og produkter, men betraktes som én materialtype i avfallsregnskapet.

Forbehandling er prosesser som legger til rette for påfølgende behandling/disponering av avfall, for eksempel sortering av avfall eller nøytralisering av syrer og baser.

Forbruksavfall er avfall som oppstår ved normal virksomhet i en husholdning og tilsvarende avfall som oppstår i næringsvirksomhet.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning, energiutnyttelse og kompostering.

Husholdningsavfall er avfall som oppstår i privathusholdninger av alle slag. I avfallsregnskapet er også kasserte biler og fyring av papir inkludert.

Kilde i avfallsregnskapet refererer til hvem som genererer avfallet, og følger klassifiseringen i Standard for næringsgruppering (SN2007). Det benyttes grupperinger på varierende nivåer, f.eks. ´´industri´´ (næringshovedområde) og ´´tjenesteytende næringer´´ (samlebetegnelse for flere næringshovedområder). Husholdninger er en egen kilde i avfallsregnskapet.

Kompostering er nedbryting av avfall ved hjelp av levende organismer, der nedbrytingen skjer med tilgang på oksygen. Kompostering av vanlig avfall regnes som gjenvinning.

Materiale betegner stoff som har forholdsvis like fysiske og kjemiske egenskaper. Inndelingen etter materiale følger Norsk standard for avfallsklassifisering (NS 9431).

Materialgjenvinning er utnyttelse av avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Eksempel er produksjon av råvarepapir fra innsamlet returpapir og kompostering av matavfall.

Næringsavfall er avfall som ikke er husholdningsavfall.

Ombruk er utnyttelse av avfallet i dets opprinnelige form. Eksempler er kasserte klær som selges i bruktbutikker eller sendes som nødhjelp, og flasker i retursystem med pant. Ombruk regnes som materialgjenvinning. Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker, er ikke inkludert i statistikken.

Produksjonsavfall er avfall som oppstår i industrien, og som av type eller mengde skiller seg vesentlig fra forbruksavfall.

Produkter er varer som er gruppert på bakgrunn av sluttproduktets funksjon, i motsetning til materialtype, som er en gruppering basert på fysiske og kjemiske egenskaper. Produkter er videre gruppert i produkttyper. Avfallsregnskapet er foreløpig ikke publisert med inndeling etter produkttype.

Sekundært avfall er behandlingsprodukter og -rester fra behandling av avfall, som for eksempel sikterester fra kompostering og aske fra avfallsforbrenning.

Slam er partikler blandet med varierende mengder vann, slik at blandingen er mer eller mindre flytende. Partiklene kan være både organiske og uorganiske. Organisk og uorganisk slam har svært ulike miljøeffekter. Det oppstår slam i mange ulike prosesser: Produksjon av papir og papp, oljeboring, metallbearbeiding og avløpsrensing er viktige eksempler på prosesser som genererer slam. I avfallsregnskapet er avløpsslam målt i tørrvekt, mens slam fra andre kilder er målt i våtvekt.

Sluttbehandling er all behandling som ikke regnes som gjenvinning. Dette omfatter i første rekke deponering og forbrenning uten energiutnyttelse.

Tekstiler er produkter av naturlige og syntetiske fibere som er spunnet, vevet, strikket eller på annen måte bearbeidet. Skinn og kunstskinn er også regnet som tekstiler.

Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart, organisk avfall som matavfall og kasserte rester fra næringsmiddelindustri.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007) benyttes til kildefordeling fra og med 2008. Frem til 2007 er SN2002 benyttet. Norsk standard for klassifisering av avfall (NS 9431) er benyttet som grunnlag for fordeling etter materiale og behandling/disponering.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonal

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering.

Internasjonal rapportering

Avfallsregnskapet gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002) og til Joint Questionnaire (EU/OECD).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsdata, beregninger og ferdigreviderte årganger er arkivert som SAS-, Excel-, Oracle og Access-filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn: Materiale, kilde og behandling. På sikt er målet å kunne kvantifisere avfallet også ut fra produkttype.

Arbeidet med beregning av genererte avfallsmengder i avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Det foreligger nå beregningsresultater for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre, plast, tekstiler, slam, betong, andre materialer og farlig avfall.

Brukere og bruksområder

Tallene brukes av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidligere SFT), som blant annet rapporterer nøkkeltall til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av Statistisk sentralbyrå (SSB) til å beregne utslipp av metan fra avfallsdeponier, utvikle integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA) og indikatorer for bærekraftig utvikling, og er et relevant grunnlag for beregninger av forurensninger (utslipp til luft og vann) samt i analyser over materialforbruk i samfunnet, mm. Statistikken har stor offentlig interesse, brukes mye av utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivs- og interesseorganisasjoner, og refereres jevnlig i media.

Sammenheng med annen statistikk

Avfallsregnskapet er avhengig av en rekke statistikker som grunnlag for beregningen av avfallsmengder (se kapittel 3.2 og 3.4). Samtidig er avfallsregnskapet grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i SSB og i eksterne institusjoner.

I hovedsak inngår tall fra avfallsregnskapet i følgende statistikker:

  • Annen avfallsstatistikk. For eksempel har industriavfallsundersøkelsen og avfallshåndteringsundersøkelsen blitt brukt i statistikk over farlig avfall.
  • Regnskap for utslipp til luft (statistikk over metanutslipp fra avfallsfyllinger).
  • Energiregnskapet (tall for avfallsforbrenning).
  • NAMEA (Integrert økonomi- og miljøregnskap for Norge).
  • Nøkkeltall i KOSTRA for den kommunale avfallsektoren.
  • Statistikk over gebyrer og selvkost i den kommunale avfallssektoren.

Det er også til vurdering å ta inn indikatorer om avfall i indikatorsettet for bærekraftig utvikling.

Det er et mål at avfallsregnskapet på sikt skal bli integrert i en mer heldekkende statistikk for miljø og samfunnsøkonomi, der avfallsmengder blir sett i sammenheng med miljøeffekter knyttet til utslipp til luft og vann, transport og logistikk, sysselsetting og uttak av jomfruelige ressurser, samt miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av produkter.

Lovhjemmel

Avfallsregnskapet har ingen egen datainnhenting hvor Statistikkloven er benyttet, men bygger på andre statistikker med datainnsamling hjemlet i Statistikkloven. Se "Om statistikken" for følgende statistikkområder: Husholdningsavfall, industriavfall, bygg- og anleggsavfall, tjenesteytende næringer, avfallshåndtering, farlig avfall, industristatistikk (varetall) og utenrikshandel med varer.

EØS-referanse

Forordningen for avfallsstatistikk (Rådsforordning EC2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Produksjon

Omfang

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).  

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningslovens §27 (se kapittel 4.1) med følgende unntak:

  • Rene masser (stein, grus, jord og liknende).
  • Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet.
  • Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften.
  • Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker.
  • Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall.
  • Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester.

Det gis tall for forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall), men disse er ikke tatt med i totalsummene.

Statistikken omfatter farlig avfall som definert i Avfallsforskriften § 11.4.

Avfallsstatistikken benytter SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikker som kildegrunnlag og har dermed samme geografiske omfang som disse.

Datakilder og utvalg

Avfallsregnskapet benytter seg av en rekke ulike grunnlagsstatistikker og datakilder. De viktigste er listet opp i tabell 1. For oversikt over samtlige kilder som er brukt i de ulike avfallsstatistikkene henvises det til de enkelte publiseringene av disse.

 

Tabell 1. Hovedkilder i avfallsregnskapet

 

1. Grunnlagskilder for varetilførselsberegninger

Produksjonsstatistikk (SSB)

Utenrikshandelsstatistikk (SSB)

Fiskeristatistikk (SSB)

Fôrstatistikk (SSB)

Samferdselsstatistikk (SSB)

Statistikk over fiskeoppdrett (SSB)

Totalregnskap for jordbruket (Budsjettnemnda for jordbruket)

Nasjonalregnskapet (SSB) (levetidsanslag)

Franklin Associates Ltd. (USA) (Levetidsdata og data for produktsammensetning)

Hjellnes COWIs rapport om ee-avfall på oppdrag fra MD (1998) (levetidsdata og data for produktsammensetning)

2. Grunnlagskilder for avfallsstatistikkberegninger

Husholdningsavfallsstatistikk (SSB)

Industriavfallsstatistikk (SSB)

Statistikk over farlig avfall (SSB)

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet (SSB)

Avfall fra tjenesteytende næringer (SSB)

Statistikk over avfallshåndtering (SSB)

Sammensetning av husholdningsavfall (SSB)

Nasjonalregnskapet (SSB) (BNP, bruttoprodukt, sysselsetting)

Bygge- og anleggsstatistikk (SSB)

Byggearealstatistikk (SSB)

Statistikk over biler vraket mot pant (SSB)

Avløpsstatistikk (SSB)

Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB),

Stiftelsen RUBINs varestrømsanalyse for fiskeriene

Materialselskapenes og gjenvinningsindustriens statistikker over gjenvinning av ulike avfallstyper

Forurensning (database for bedriftenes egenrapportering til Klif)

Oljeselskapenes miljørapportering (Oljenæringens landsforening. OLF)

Se 3.4. Datainnsamling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).

En grunnleggende målsetning for avfallsregnskapet er at det i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, som registre og statistikker.

Det gjennomføres ingen egen datainnhenting i forbindelse med avfallsregnskapets varetilførselsbergninger (se kapittel 3.6). De ulike avfallsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå som inngår i regnskapet, benytter ulike metoder for datainnsamling. Utvalg og datainnsamlingsmetoder i avfallsstatistikkene framkommer av tabell 2. For de andre statistikkene og kildene som benyttes, henvises det til tidligere publikasjoner (se kapittel 7.1).

 

Tabell 2. Utvalg og datainnsamling i avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet

 

Statistikk

Utvalg

Lovhjemler for datainnsamlingen

Husholdningsavfall

Fra og med rapporteringsåret 2001 er husholdningsavfallsundersøkelsen basert på en fulltelling gjennom KOSTRA, og omfatter alle landets kommuner og Interkommunale avfallselskaper. Før 2001 ble dataene samlet inn gjennom en egen skjemaundersøkelse som dekket alt kommunalt avfall.. I (1992), 1995 og 1998 - 2000 ble det gjennomført fulltellinger. Manglende årganger estimert med lineær interpolering.

Som KOSTRA.

Forurensningsloven for anlegg som ikke kommer inn under KOSTRA. Statistikkloven brukes til å utnytte disse dataene til statistikkproduksjon.

Industriavfall

Industriavfallsundersøkelsen er en skjemaundersøkelse basert på et representativt utvalg på om lag 1600 industribedrifter i Norge. Undersøkelsen er gjennomført 1993, 1996, 1999, 2003 og 2008. Omfattet i 1993 også bedrifter i bergverk og utvinning og bygge- og anleggsnæringene. For 2003 var bergverk og utvinning inkludert i tillegg til industribedrifter. Interpolering og ekstrapolering ved hjelp av produksjon basisverdi (faste priser) i øvrige år.

Statistikkloven

Farlig avfall

Statistikk over farlig avfall er basert på fire ulike registre: Deklarasjonsdatabasen (NorBas) administrert av Norsas AS og eid av Klif, Forurensning (industriens egenrapportering til Klif), import-/eksportdatabasen til Klifog AS Batterireturs register over innsamlede batterier. I tillegg er det benyttet en skjemabasert fulltelling (fra 2003) for å fange opp farlig avfall som er behandlet ved bedrifter i Norge men som ikke er registrert i de fire registrene, og for å skaffe oversikt over hvordan det farlige avfallet behandles.

Statistikkloven

Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet

Basert på Byggearealstatistikk, Bygg- og anleggsstatistikk, GAB-registeret, som skal omfatte alle stående, nyoppførte og revne bygninger i landet fra 1983 og framover, og empiriske faktorer for oppståtte mengder avfall per kvadratmeter bygget, rehabilitert eller revet bygg, og avfallshåndteringsundersøkelsen. Egne undersøkelser av Bygg- og anleggsavfall i 1993 (del av industriavfallsundersøkelsen), 1999, 2004, 2009 og 2010. Interpolering og ekstrapolering i øvrige år.

1993: Statistikkloven. 1999 og 2004: Frivillig rapportering fra plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, data hentet inn fra entreprenører med hjemmel i lokal forskrift. 2009 og 2010: Plan- og bygningsloven pålegger rapportering fra entreprenør til kommune, Statistikkloven benyttes av SSB overfor kommunene.

Avfall fra tjenesteytende næringer

Basert på kunderegisteret til flere norske avfallsinnsamlere fra og med 2008 og i 2006, og til Norsk Gjenvinning i 1999. Frem- og tilbakeskrivninger ved hjelp av produksjon basisverdi (faste priser) fra nasjonalregnskapet.

Frivillig rapportering i 1999 og 2006. Statistikkloven fra og med 2008.

Avfallshåndtering

Fulltelling av deponier, forbrenningsanlegg, komposteringsanlegg og sorteringsanlegg. Første telleår 2001, årlig fra 2003 til 2008. Forurensning fra og med 2010.

Forurensningsloven. Statistikkloven brukes til å utnytte disse dataene til statistikkproduksjon.

Revisjonen som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av avfallsregnskapet, kan deles inn i to steg:

1. Revisjon av de ulike grunnlagsstatistikkene.

2. Revisjon i forbindelse med sammenstillingen av regnskapet.

1. Revisjon av grunnlagsstatistikkene: Muligheten for revisjon av grunnlagsstatistikkene varierer ut i fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes, og hvem som står for datainnsamlingen. For statistikk over husholdningsavfall, industriavfall, avfallshåndtering og behandling av farlig avfall, hvor Statistisk sentralbyrå står for all datainnsamling, består revisjonsarbeidet i hovedsak av:

  • Automatiske kontroller lagt inn i elektroniske rapporteringsskjemaer, som for eksempel innlagte grenseverdier og logiske kontroller mot andre rapporterte verdier i skjema.
  • Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme bedrift og kommune.
  • Sammenligninger med landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner og bedrifter.
  • Innhenting av manglende opplysninger.
  • Kontakt med kommunene/bedriftene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp internt i Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse kontrollene utføres ved hjelp av automatiserte revisjonsprogrammer.

Grunnlagsdataene for tjenesteytende næringer er basert på kunderegistre fra avfallsmottagerne. Revisjonen av disse omfatter identifisering av bedrifter og tilknytning av disse til BoF, samt kontroll av mengde avfall per sysselsatt for hver bedrift for identifisering av statistiske uteliggere. Det gjøres ingen rettinger i grunnlagsdataene, men næringer som i stor grad håndterer andre bedrifters avfall (transport, eiendomsselskaper, mm.) er tatt ut av datagrunnlaget, og det er identifisert uteliggere ved hjelp av SSB-applikasjonen Struktur.

Eksterne kilder blir kontrollert ved hjelp av følgende revisjonsaktiviteter:

  • Enheter og verdier kontrolleres mot tidligere årganger av samme datakilde.
  • Enhetene i registre kontrolleres automatisk og manuelt mot Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) i Statistisk sentralbyrå.
  • Oppgitte verdier kontrolleres mot normale grenseverdier.
  • Oppgitte verdier sammenlignes med verdier fra sammenlignbare enheter, f.eks. ut i fra størrelse (ansatte eller omsetning) på bedrifter.

Rettinger gjøres i egne uttrekk eller korreksjonsfiler. Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er i tillegg underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført av ansvarlig enhet for disse statistikkene og kildene.

2. Revisjon ved sammenstillingen av avfallsregnskapet: Sammenstillingen av de ulike grunnlagsstatistikkene til et helhetlig regnskap åpner nye muligheter for revisjon, ved at inkonsistens mellom de ulike statistikkene, som i mange tilfeller overlapper hverandre, blir synlige. For at regnskapet skal gå i balanse, må alle verdier stå i forhold til hverandre, selv om dette i utgangspunktet ikke er tilfelle før de ulike grunnlagsstatistikkene settes sammen. I tillegg må hull i regnskapet som ikke dekkes av tilgjengelige grunnlagsstatistikker, fylles. Dette gjelder både årganger og enkeltdeler av regnskapet.

Disse oppgavene løses i hovedsak ved følgende teknikker:

  • Avvikende verdier fra to ulike grunnlagsstatistikker for to tilgrensende deler av regnskapet kontrolleres ved å gå tilbake til kildene, og den sikreste verdien velges ut i fra dette.
  • Hull i tidsserier og manglende statistikk for enkelte kilder interpoleres eller estimeres ved bruk av hjelpevariabler som for eksempel bruttoprodukt, produksjonsverdi eller antall ansatte.
  • Regnskapet avstemmes ved å plassere differanser mellom de to hovedberegningene (se kapittel 3.6) i kategoriene "Annen/uspesifisert næring" og "Annen/uspesifisert håndtering".
  • Tidsserier utvides ved ekstrapolering basert på hjelpevariabler.

Lignende teknikker benyttes også i utarbeidelsen av de grunnleggende avfallsstatistikkene. For detaljer om dette henvises det til de aktuelle publikasjonene (se kapittel 7.1).

Avfallsregnskapet består av to ulike sett med beregninger som settes sammen. De to ulike settene med beregninger kalles varetilførselsmetoden og avfallsstatistikkmetoden. Varetilførselsmetoden henter grunnlagsdata fra SSBs utenrikshandelsstatistikk og produksjonsstatistikk, og kombinerer disse med opplysninger om varenes levetid og materialsammensetning. For å hindre at samme vare telles flere ganger gjennom produksjonskjeden, benyttes også opplysninger om varenes bearbeidelsesnivå. Varer i produksjonsstatistikken som er oppgitt i andre enheter enn kg eller tonn, eller hvor mengdetall ikke er oppgitt, regnes om til tonn ved hjelp av pris for tilsvarende vare i eksportstatistikken. Det gjøres varetilførselsberegninger for papir, plast, tekstil, glass (unntatt bygningsglass) og tre (unntatt bygningsmaterialer), samt for enkelte produkter som inngår i underliggende avfallsstatistikker.

Avfallsstatistikkmetoden går ut på å samle all tilgjengelig avfallsstatistikk og annen statistikk, faktorer, etc. som kan bearbeides videre til avfallsstatistikk, og sette dem sammen til en helhet. I dette arbeidet legges det særlig vekt på å unngå dobbelttelling, ved nøyaktig utvelgelse av avfall fra de ulike datakildene, der avfallet omfattes av mer enn én datakilde. Mer informasjon om avfallsstatistikkmetoden kan finnes i tilknytning til den enkelte statistikk. Se også kapittel 3.5 om estimering av manglende årganger, manglende statistikk for enkelte avfallskilder og avstemming av regnskapet.

Konfidensialitet

Tallene er publisert på aggregert nivå, i samsvar med SSBs regler for konfidensialitet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).

Et av hovedmålene med avfallsregnskapet er å kunne følge utviklingen i avfallmengder over tid. Det legges derfor stor vekt på å gjøre årgangene i regnskapet sammenlignbare. Av den grunn tilbakeregnes alle avfallsmengder hver gang avfallsregnskapet oppdateres.

For de ulike grunnlagsstatistikkene på mer detaljert nivå eksisterer en del typiske feilkilder for generell statistikkproduksjon, som i første rekke skyldes omlegging av datainnsamlingsrutiner og utvalg. For detaljer om dette henvises det til publikasjoner av de ulike grunnlagsstatistikkene (kapittel 7.1). Det må også tas høyde for noe usikkerhet i avfallsutviklingen for de materialtypene som henter totalmengder fra varetilførselsberegningene. Grunnen er først og fremst skifte av vareklassifisering i 1988 og 1994 (se kapittel 5.4).

Sammenligninger mellom avfallsstatistikk fra ulike land kan være problematisk, på grunn av ulike definisjoner og avgrensninger. Spesielt gjelder dette totale avfallsmengder, som er avhengig av hva som er inkludert i de ulike land. Det samme gjelder for avfallsmengder fra ulike kilder. Tallene som rapporteres til Eurostat av alle EU- og EØS-landene annethvert år f.o.m. 2006, i henhold til forordning for avfallsstatistikk (2150/2002), har sannsynligvis bedret denne situasjonen noe. Blant annet følger det en omfattende kvalitetsrapport med rapporteringen fra hvert enkelt land, som beskriver den rapporterte statistikken i detalj.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Denne versjonen av "Om statistikken" gjelder for publiseringer frem til og med telleår 2011. For versjon som beskriver dagens metodikk gå via nyeste publisering (fra og med telleår 2012).

Statistikk over produksjon av varer i industrien (produksjonsstatistikken), som er en av de to hoveddatakildene til varetilførselsmetoden, samler inn tall for produksjon av varer ved norske industriforetak ved hjelp av en årlig skjemaundersøkelse. Etter krav fra EU (Rådsforordning nr. 3924/91) dekker denne statistikken 90 prosent av all norsk produksjon, men heller ikke mer. Det innebærer i utgangspunktet en underestimering av avfallsmengdene i varetilførselsmetoden på om lag 10 prosent.

Samtidig har flere norske industriforetak bedrifter i utlandet, og det er usikkert i hvilken grad disse utenlandske bedriftenes produksjon (såkalt bortsatt produksjon) er inkludert i foretakenes innrapportering til SSB. Bortsatt produksjon vil gi overestimering av avfallsmengdene i varetilførselsmetoden.

Når disse to feilkildene sees under ett, er det uvisst om usikkerheten i sum slår oppover eller nedover, og det vil sannsynligvis variere fra avfallstype til avfallstype. Usikkerheten kommer til uttrykk i kategoriene annen/uspesifisert håndtering og annen/uspesifisert næring.

Statistikk over utenrikshandel med varer (utenrikshandelsstatistikken) er basert på tollregistreringer, hvor all import og eksport av varer under en verdigrense på 1 000 kroner er unntatt. Det antas at denne feilkilden er marginal og uten betydning for avfallsregnskapet. Verdigrensen innebærer likevel at beregning av import og eksport av avfall basert på utenrikshandelsstatistikken vil kunne være svært mangelfull, og slike beregninger er derfor kun benyttet for avfallsfraksjoner med stor markedsverdi (sortert metall og papir).

For dokumentasjon av frafallsfeil henvises det til den enkelte kildestatistikk (se kapittel 3.2).

For dokumentasjon av utvalgsfeil henvises det til den enkelte kildestatistikk (se kapittel 3.2).

Avfallsregnskapet bygger på mange forskjellige datakilder. Usikkerhet i varetilførselsberegningene antas i første rekke å komme fra følgende feilkilder:

  • Feil i produksjonsstatistikken (se bl.a. avsnitt 5.1) og utenrikshandelsstatistikken som ikke er avdekket under revisjonen av varetilførselsberegningene.
  • Omregning av varer i produksjonsstatistikken fra verdi til tonn ved hjelp av pris på tilsvarende eksportvare. Dette gjøres fordi mange varer kun oppgis i ukurante mengdeenheter som stk., m2 o.l., eller fordi kun verditall er oppgitt i produksjonsstatistikken. I de automatiske beregningsrutinene benyttes da prisen til en vare som ligger så nært opptil den aktuelle varen som mulig. Det kan for eksempel være samme vare produsert ved et annet foretak, eller mest mulig lik vare fra utenrikshandelsstatistikken. I verste fall benyttes gjennomsnittlig pris for hele varekapittelet. Dersom denne "erstatningsvaren" har en annen pris, vil metoden gi gal produsert varemengde, og dermed også gal avfallsmengde.
  • Mulig dobbelttelling i forbindelse med at varer benyttes som råstoff i produksjon av andre varer. Selv om det blir tatt hensyn til dette, ved at kun ett bearbeidelsesnivå velges ut til de videre beregningene, vil det kunne oppstå dobbelttelling av denne typen. Særlig gjelder dette varer der noe nyttes som råstoff og noe selges som ferdigvare.
  • Mulig underdekning som følge av for snever utvelgelse av varer til de videre beregningene, jf. forrige ballpunkt. Denne feilen virker motsatt av feilen i forrige ballpunkt.
  • Endret system for klassifisering av varer i produksjonsstatistikken i 1988, 1994 og 2008, og i utenrikshandelsstatistikken i 1988. Dette er i seg selv ikke en feilkilde, men kan medføre feil dersom det fører til ulik avgrensning av varer til et bestemt produksjonstrinn (jf. ballpunktene ovenfor) og ulik produktinndeling (som gir ulike tall for levetid og materialsammensetning).
  • Bruk av konstante levetider og materialsammensetninger i beregningene. De reelle levetidene og materialsammensetningene er ikke nødvendigvis konstante over tid, og endringer kan gi feil i avfallsstatistikken.
  • Produkter med svært lang levetid vil være dårligere dekket av tidsseriene for produksjons- og utenrikshandelsstatistikk. Som en midlertidig løsning, er det valgt å operere med en maksimal levetid (øvre og nedre) som er tilpasset slik at minimum de 5 første årgangene av produksjons- og utenrikshandelsstatistikken kommer med. I enkelte tilfeller der levetiden er svært lang (betong, tre og glass fra bygninger) er en egen modell benyttet (se tabell 2). Fra og med publiseringen av endelige tall 2010 benyttes kun avfallsstatistikkmetoden for beregning av metallavfall, siden mange metallprodukter har svært lang levetid.
  • Produkter som lagres i hus og låver mm. i lang tid før de leveres som avfall. Dette vil gi positiv feil ved "lageroppbygging" og negativ feil ved "lagernedbygging".

Øvrige datakilder i avfallsregnskapet omfatter både eksternt utarbeidede mengdetall og statistikk basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, og data fra ulike registre. I tillegg benyttes faktorer som er hentet fra ulike analysearbeider. Feilkilder og usikkerhet for de ulike avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet, er detaljert omtalt i rapport 98/3, 2000/8, 2000/12, 2000/15 og 2001/38, notat 99/10 og NOS C 625.

I avfallsregnskapet beregnes det også tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man enten må avlede tallene ved residualberegninger (differanse mellom kjente størrelser) eller imputere tall ved hjelp av ulike estimeringsteknikker (se kapittel 3.5). På slike områder kan usikkerheten være større enn i de enkelte datakildene.

Det er svært vanskelig å beregne en total usikkerhet for avfallsregnskapet som helhet, da usikkerheten i de enkelte delene av regnskapet varierer sterkt. Regnskapet er imidlertid strukturert på en måte som gjør det mulig å skille ut de mest usikre delene fra de mer sikre. Dette gjør at de delene hvor datakvaliteten er høy, ikke forringes av å bli slått sammen med deler som har stor usikkerhet. Samtidig synliggjøres de usikre delene og kan tas hensyn til ved bruk av både del- og totalsummer fra regnskapet.

En kvalitativ vurdering av usikkerheten i de enkelte delen av avfallsregnskapet er gitt i tabell 3. En usikkerhet på mindre enn +/- 10 prosent av avfallsmengden regnes som lav usikkerhet,+/- 10-20 prosent regnes som middels usikkerhet, mens mer enn +/- ;20 prosent regnes som høy usikkerhet. Usikkerheten i avfallsregnskapet på overordnet nivå antas å være lavere enn i de enkelte datakildene, både på grunn av den interne avstemmingen i avfallsregnskapet og fordi sammenslåing av mange tall reduserer den totale relative usikkerheten.

 

Tabell 3. Vurdering av usikkerhet i de ulike delene av avfallsregnskapet

 

   

Regnskapsdel

Vurdering av relativ usikkerhet

Materiale

Papir

lav

Metall

middels

Plast

lav

Glass

lav

Treavfall

middels

Tekstiler

lav

Våtorganisk avfall

middels

Betong

middels

Slam

lav

Farlig avfall

lav (2009 og fremover), middels (2003-2008), høy (1995-2002)

Andre materialer

høy

Kilde

Jordbruk, skogbruk og fiske

høy

Bergverk og utvinning

middels

Industri

middels (lav i 2008)

Kraft- og vannforsyning

høy

Bygg- og anlegg

middels

Tjenesteytende næringer

middels

Avfallshåndtering

middels

Husholdninger

lav

Annen eller uspesifisert kilde

høy

Behandling/disponering

Materialgjenvinning

middels

Kompostering

lav

Energiutnyttelse

lav

Fyllmasse og dekkmasse

middels

Forbrenning uten energiutnyttelse

lav

Deponering

lav

Annen eller uspesifisert behandling/disponering

høy