19505_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfregno/arkiv
19505
Avfallsmengden ned for første gang
statistikk
2010-10-27T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfregno, Avfallsregnskapet, avfall, avfallsbehandling, avfallskilder, avfallstyper, materialfordeling, kildesortering, husholdningsavfall, næringsavfallAvfall, Natur og miljø
false

Avfallsregnskapet1995-2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Avfallsmengden ned for første gang

Vi produserte 10,4 millioner tonn avfall i Norge i 2009, en nedgang på 5 prosent fra året før. Dette er første gang siden avfallsregnskapet startet i 1995 at avfallsmengden har gått ned.

I alt 78 prosent av avfallet med kjent behandling gikk til gjenvinning, dersom farlig avfall holdes utenfor. Dette viser beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort over tilførte mengder avfall i næringer og husholdninger. Tallene for 2009 og 2008 er foreløpige.

I tillegg til disse mengdene ble det levert 1,3 millioner tonn lett forurensede masser fra anleggsvirksomhet til deponi.

Avtok mer enn BNP

Avfallsmengden avtok mer enn verdiskapingen målt ved BNP (faste priser), som hadde en nedgang på drøyt 1 prosent i samme periode. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bringe avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP. Den samlede avfallsveksten har vært på 41 prosent siden 1995. Dette tilsvarer omtrent økningen i BNP på 40 prosent i samme periode.

Husholdningenes avfallsmengde avtok med 2 prosent fra 2008 til 2009. Næringenes avfallsmengde falt derimot noe mer, 5 prosent i samme periode. Dette samsvarer med de siste års utvikling, hvor husholdningsavfallet utgjør en stadig større andel av det totale avfallet. Husholdningene produserer nå 21 prosent av avfallet i Norge (Rettet 28.10.2010).

Utvikling i avfallsmengder og BNP (faste priser). Endelige tall 1995-2007, foreløpige tall 2008 og 2009. 1995=1

Mengde ordinært avfall i Norge, etter behandling. Endelige tall 1995-2007, foreløpige tall 2008 og 2009. Prosent av kjent behandling

Mindre nedbrytbart avfall til deponi

Mengden deponert avfall gikk ned med 11 prosent til 1,9 millioner tonn i 2009. Ifølge våre beregninger var vel 0,5 millioner tonn av dette organisk avfall som råtner og danner klimagassen metan. Mengden av slike nedbrytbare avfallstyper til deponi gikk ned med hele 18 prosent fra året før. Dette henger blant annet sammen med deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til forbrenning i Sverige. De lett forurensede massene fra anleggsvirksomhet kommer i tillegg.

Farlig avfall, som legges på deponier med egen tillatelse, var med 34 prosent den klart største materialkategorien til deponi. Resten var materialer som betong, glass og plast, som brytes svært langsomt ned på deponiene. Det må tas høyde for usikkerhet i materialfordelingen av deponert avfall, da denne beregningen bygger på et noe begrenset datagrunnlag.

6,0 millioner tonn ordinært avfall ble sendt til gjenvinning i 2009, tilsvarende 78 prosent av alt ordinært avfall dette året. Denne andelen har vært noenlunde stabil siden 2006. Materialgjenvinning utgjorde 3,2 millioner tonn, eller 40 prosent, av dette mens energiutnytting sto for 25 prosent. Resten ble enten biologisk behandlet, blant annet kompostert, eller brukt som fyllmasse og dekkmasse. Materialgjenvinning utgjorde en noe lavere andel av den totale gjenvinningen i 2009 enn i 2008, mens de andre gjenvinningsformene økte. Farlig avfall og avfall til annen eller uspesifisert håndtering holdes utenom i beregningen av andel til gjenvinning.

Det er stor variasjon mellom de ulike materialene, hvor mye som gjenvinnes. Dette henger blant annet sammen med mulighetene for å lage en brukbar råvare av det utsorterte avfallet, og pris- og markedsforholdene for denne råvaren. Metall og papir har hatt høye andeler sendt til gjenvinning i lang tid, og nådde henholdsvis 92 og 80 prosent i 2009. Til sammenligning ble 57 prosent av plasten sendt til gjenvinning for dette året. Avhengig av markedet kan deler av plasten sendt til materialgjenvinning ha blitt solgt videre til energiformål.

Avfallsmengder i Norge, etter materiale. Endelige tall 1995-2007, foreløpige tall 2008 og 2009. Millioner tonn

Nedgang i alle materialer

Det oppstod mindre avfall av alle materialtyper i 2009, og betong og tegl avtok mest med anslagsvis 13 prosent fra året før. Dette henger sammen med redusert byggeaktivitet. Våtorganisk avfall var fortsatt den største fraksjonen, med 1,7 millioner tonn. Mengden av denne fraksjonen avtok totalt sett med 3 prosent fra året før, mens mengden til deponi gikk ned med hele 21 prosent.

Mengden farlig avfall viser en økning på hele 67 prosent fra 1995, mens det har vært en nedgang på anslagsvis 6 prosent siste år. Her antar vi at mangelfull registrering av farlig avfall i starten av tidsserien er en medvirkende årsak. Den foreløpige beregningen av farlig avfall for 2009 regner vi også som forholdsvis usikker.

Mengden papiravfall har avtatt i begge av de 2 siste årene, og var 5 prosent lavere i 2009 enn i 2007.

Avfallsmengder i Norge, etter kilde. Endelige tall 1995-2007, foreløpige tall 2008 og 2009. 1995=1

Mindre avfall fra byggevirksomhet

Bygg- og anleggsnæringen genererte anslagsvis 1,2 millioner tonn avfall i 2009 etter en nedgang på 15 prosent fra året før. Da er lett forurensede masser og rene løsmasser som stein, grus og jord holdt utenom. Utviklingen etter 2004 er beregnet og er kun basert på mengde ferdigstilt bygningsareal. Dette gir økt usikkerhet for de siste årgangene.

Tjenestenæringene genererte 1,9 millioner tonn avfall i 2009, eller 18 prosent av den totale avfallsmengden. Dette inkluderer avfall som oppstår under avfallshåndtering. Nedgangen anslås til 2 prosent det siste året, mens det var en økning på hele 85 prosent fra 1995 til 2009. Om lag halvparten av avfallet fra disse næringene ble levert som blandet avfall. Resten var sorterte fraksjoner.

Industrien er den næringen som genererer mest avfall. Foreløpige tall tyder på at mengden var på 3,9 millioner tonn i 2009, etter en tilbakegang på 4 prosent fra året før. Dette utgjør 37 prosent av den totale avfallsmengden. Om lag tre fjerdedeler av avfallet fra industrien stammer direkte fra produksjonen, mens resten er avfall fra administrasjon og drift, for eksempel kantineavfall, emballasje og kassert kontorutstyr.

Som følge av ny næringsstandard er bedrifter som gjenvinner avfall, flyttet fra industrien til tjenestenæringene.

Foreløpige tall og usikkerhet

Tallene for 2008 og 2009 er foreløpige. Det betyr at de baserer seg på et mindre statistikkgrunnlag enn tidligere årganger og derfor er noe mer usikre. Der vi mangler statistikkgrunnlag, har vi i stedet brukt tall for siste tilgjengelige årgang, samt utviklingen i bruttoprodukt, produksjonsverdi, sysselsetting, byggeareal og lignende kilder som grunnlag for tallene. Tallene til og med 2007 regnes som endelige, men også for disse årgangene vil forbedringer i datagrunnlaget kunne føre til mindre endringer i fremtiden.

Total mengde avfall av enkelte materialer beregnes på bakgrunn av varetilførsel og varenes levetid. Endringer i varenes levetid, som følge av blant annet brå forandringer i forbruksmønster, vil i liten grad fanges opp av beregningene. Dette kan for eksempel tenkes å ha skjedd under finanskrisen. For materialene metall og tekstil er det derfor gjort egne tilpasninger i beregningene for å ta høyde for dette (se Om statistikken). Noe forhøyet usikkerhet må likevel påregnes.

Oppjustering av beregnet gjenvinning

Den beregnede gjenvinningsprosenten for ordinært avfall i innledningen til artikkelen er oppjustert, etter at fordelingen av avfall etter behandling ble revidert ved forrige publisering. Blant annet ble fyllmasser og dekkmasser opprettet som egen kategori under gjenvinning, mens dette avfallet tidligere gikk under annen/uspesifisert håndtering eller deponering. Denne oppjusteringen skulle skjedd allerede ved forrige publisering, men falt bort grunnet en beregningsfeil. Det presiseres imidlertid at tallene i tabeller og figurer ikke ble berørt av denne feilen.

Avfallsmengder i Norge, etter materiale (endelige tall 1995-2007, foreløpige tall 2008 og 2009), kilde og materiale (2008*) og behandling og materiale (2008*). 1 000 tonn
  I alt1 Papir, papp og
drikkekartong
Metall Plast Glass Treavfall Tekstiler Våtorganisk avfall Betong og tegl Slam Andre materialer Farlig avfall
1995 7 342  887        919       327       189 1 328  109 1 070  533  328 1 020  632
1996 7 488  980  956  349  179 1 327  113 1 086  554  323  997  625
1997 7 654  976  959  360  182 1 300  115 1 112  571  329 1 134  617
1998 8 002 1 009  945  366  189 1 301  116 1 182  655  328 1 303  609
1999 8 182 1 031  934  374  191 1 263  115 1 236  669  334 1 432  601
2000 8 408 1 081  936  380  198 1 311  113 1 270  658  344 1 445  672
2001 8 555 1 071  940  388  208 1 367  112 1 302  690  357 1 477  642
2002 8 722 1 060  935  400  219 1 420  111 1 363  697  371 1 490  658
2003 9 011 1 017  953  414  232 1 438  111 1 349  657  381 1 593  867
2004 9 141 1 092  994  426  231 1 385  113 1 413  634  384 1 542  927
2005 9 747 1 177 1 054  437  251 1 481  116 1 490  739  408 1 627  966
2006 10 109 1 226 1 097  467  254 1 471  118 1 628  687  380 1 695 1 085
2007 10 739 1 235 1 105  492  278 1 626  124 1 743  821  401 1 836 1 077
2008* 10 858 1 188 1 134  507  281 1 664  130 1 778  804  404 1 845 1 123
2009* 10 400 1 200 1 100  510  270 1 600  130 1 700  700  390 1 700 1 100
                         
Etter kilde og materiale (2008*)                        
I alt 10 858 1 188 1 134  507  281 1 664  130 1 778  804  404 1 845 1 123
Husholdninger2 2 186  475  205  153 79  372 52  555 3 0  262 28
Jordbruk, skogbruk og fiske  145 7 12 22 41 41 4 97 0 0 1 2
Bergverk og utvinning  206 10 23 4 41 11 41 8 8 0 9  130
Industri 4 031  205  222 69 49  763 12  700  134  296  950  632
Kraft- og vannforsyning 49 1 4 41 0 2 0 1 1 0 1 37
Bygg og anlegg 1 461 19 62 15 83  237 44 428  655 -  344 13
Tjenestenæringer 1 947  471  140  155 53  208 446  389 4  107  277 95
Annen eller uspesifisert kilde  834 0  466 88 15 69 11 - - - 0  186
                         
Etter behandling og materiale (2008*)3                        
I alt 10 858 1 188 1 134  507  281 1 664  130 1 778  804  404 1 845 1 123
Sendt til materialgjenvinning 3 388  676 1 033 71  109  414 12  539  100  102  279 52
Biologisk behandling  455 - - - -  152 -  235 - 69 0 -
Energiutnyttelse 2 056  177 -  146 -  828 44  420 -  122  206  112
Brukt som fyllmasse eller dekkmasse  530 7 0 0 412 15 0 26 444 14  411 0
Forbrenning uten energiutnyttelse  464 52 439 41 450 73 13  126 0 0 24 46
Deponering 2 123  189 37  156  110  182 52  191  240 39  247  679
Annen sluttbehandling  234 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0  234
Annen eller uspesifisert behandling 1 608 86 25 93 0 0 7  241  419 58  677 0
1  Avfallsmengden fra skip og store konstruksjoner, f.eks. oljeplattformer, er regnet som gjennomsnittet for hele perioden 1995-2009.
2  Inkluderer vrakede personbiler og motorsykler, samt papir til oppfyring.
3  Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet, dersom denne behandlingsformen er kjent. Er behandlingsformen i utlandet ukjent, føres det eksporterte avfallet under kategorien annen eller uspesifisert behandling. Importert avfall er ikke med i statistikken.
4  Tallet er rettet 27. oktober 2010 kl 14.05.

Mer informasjon

Se også temaside om avfall og artikler om:

- Husholdningsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/

- Avfall fra tjenesteytende næringer http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfhandel/

- Avfallshåndtering http://www.ssb.no/emner/01/05/avfhand/

- Farlig avfall http://www.ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/

- Industriavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfind/

- Bygg- og anleggsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/avfbygganl/