Avfallsregnskapet, 2013

Nasjonal

Årlig publisering.

Avfallsregnskapet gir grunnlag for rapportering til Eurostat i henhold til forordningen for avfallsstatistikk (EC2150/2002)

Grunnlagsdata, beregninger og ferdigreviderte årganger for de enkelte statistikker er langtidslagret på Linux. Delberegninger og ferdige beregninger til avfallsregnskapet er lagret som SAS- og/eller Excel-filer.

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra tre kjennetegn: Materiale, kilde og behandling.

Arbeidet med beregning av genererte avfallsmengder i avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Fram t.o.m 2011 forelå det beregningsresultater for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre, plast, tekstiler, slam, betong, andre materialer og farlig avfall.

For 2012 årgangen ble avfallsregnskapet gjennomgått på nytt og nye beregningsmetoder ble tatt i bruk. Som følge av dette ble også materialinndelingen endret noe og avfallsmengder for materialene våtorganisk avfall, park- og hageavfall, tre, slam, papir, glass, metall, ee-avfall, betong og tegl,  slagg, støv, bunnaske, flygeaske, plast, gummi, tekstiler, kasserte kjøretøy, farlig avfall, blandet avfall, andre materialer og lett forurensede masser blir nå beregnet.

Tallene brukes av Miljødirektoratet som blant annet rapporterer nøkkeltall til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av Statistisk sentralbyrå (SSB) til å beregne utslipp av metan fra avfallsdeponier, utvikle integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA) og indikatorer for bærekraftig utvikling, og er et relevant grunnlag for beregninger av forurensninger (utslipp til luft og vann) samt i analyser over materialforbruk i samfunnet, mm. Statistikken har stor offentlig interesse, brukes mye av utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivs- og interesseorganisasjoner, og refereres jevnlig i media.

Ikke relevant

Avfallsregnskapet er avhengig av en rekke statistikker som grunnlag for beregningen av avfallsmengder (se kapittel 3.2 og 3.4). Samtidig er avfallsregnskapet grunnlag for analyser og sammenstillinger basert på kobling mot andre statistikker, både internt i SSB og i eksterne institusjoner.

I hovedsak inngår tall fra avfallsregnskapet i følgende statistikker:

• Annen avfallsstatistikk. For eksempel har industriavfallsundersøkelsen og avfallshåndteringsundersøkelsen blitt brukt i statistikk over farlig avfall.
• Regnskap for utslipp til luft (statistikk over metanutslipp fra avfallsfyllinger).
• Energiregnskapet (tall for avfallsforbrenning).
• NAMEA (Integrert økonomi- og miljøregnskap for Norge).
• Nøkkeltall i KOSTRA for den kommunale avfallsektoren.
• Statistikk over gebyrer og selvkost i den kommunale avfallssektoren.

Det er også til vurdering å ta inn indikatorer om avfall i indikatorsettet for bærekraftig utvikling.

Det er et mål at avfallsregnskapet på sikt skal bli integrert i en mer heldekkende statistikk for miljø og samfunnsøkonomi, der avfallsmengder blir sett i sammenheng med miljøeffekter knyttet til utslipp til luft og vann, transport og logistikk, sysselsetting og uttak av jomfruelige ressurser, samt miljøkonsekvenser ved produksjon og bruk av produkter.

Avfallsregnskapet har ingen egen datainnhenting hvor Statistikkloven er benyttet, men bygger på andre statistikker med datainnsamling hjemlet i Statistikkloven. Se "Om statistikken" for følgende statistikkområder: Husholdningsavfall, industriavfall, bygg- og anleggsavfall, tjenesteytende næringer, avfallshåndtering, farlig avfall og utenrikshandel med varer.

Forordningen for avfallsstatistikk (Rådsforordning EC2150/2002) forutsetter en detaljert rapportering fordelt på materialer, kilder (næringer, husholdninger) og behandlingsmåter.

Statistikken omfatter alt avfall som definert i Forurensningslovens §27 (se kapittel 4.1) med følgende unntak:

• Rene masser (stein, grus, jord og liknende).
• Materiale som føres tilbake i naturlig kretsløp, for eksempel hogst- og høstingsavfall som blir liggende igjen på bakken eller i havet.
• Materiale som gjenvinnes direkte hos opphavsbedriften.
• Brukte produkter innenfor et ombrukssystem, som for eksempel panteflasker.
• Smittefarlig, eksplosivt og radioaktivt avfall.
• Sekundært avfall, unntatt forbrenningsrester.

Det gis tall for lett forurensede masser (stein, jord, grus og lignende som er forurenset, men ikke så mye at det er farlig avfall), men disse er ikke tatt med i totalsummene.

Statistikken omfatter farlig avfall som definert i Avfallsforskriften § 11.4.

Avfallsstatistikken benytter SSBs utenrikshandelsstatistikker som kildegrunnlag og har dermed samme geografiske omfang som disse.

Denne versjonen av om statistikken gjelder for publiseringer fra og med telleår 2012. For versjon som beskriver tidligere års metodikk gå via en tidligere publisering.

Avfallsregnskapet benytter seg av en rekke ulike grunnlagsstatistikker og datakilder. De viktigste er listet opp i tabell 1. For oversikt over samtlige kilder som er brukt i de ulike avfallsstatistikkene henvises det til de enkelte publiseringene av disse.

Tabell 1. Hovedkilder i avfallsregnskapet

En grunnleggende målsetning for avfallsregnskapet er at det i størst mulig grad skal bygge på allerede eksisterende datakilder, som registre og statistikker.

Det gjennomføres allikevel en liten datainnhenting fra gjenvinningsindustrien. Tallene som hentes inn fra gjenvinningsindustrien er tall på behandling av spesielle fraksjoner og avfallstyper (for eksempel plastemballasje, ee-avfall med flere). Disse brukes under beregning av behandlingstall for de forskjellige materialene. På sikt er også målet å gjennomføre undersøkelser for de næringene der en ser at datagrunnlaget er manglende, men der en ikke har hentet inn data på det nåværende tidspunkt på grunn av at disse mengdene anses som relativt små. Dette gjelder delvis avfall fra næringene A, D og E.

Kunderegisterne som innhentes for utarbeidelse av avfall fra tjenesteytende næringer inneholder blant annet tall på mengder og behandling. Disse behandlingsopplysningene brukes sammen med andre behandlingsopplysninger (blant annet fra Forurensning for industrien og fra diverse gjenvinningsvirksomheter) til å beregne behandling for de forskjellige materialtypene. På sikt er det ønskelig å også utarbeide behandling per materialtype og næring.

De ulike avfallsstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå som inngår i regnskapet, benytter ulike metoder for datainnsamling. Utvalg og datainnsamlingsmetoder i avfallsstatistikkene framkommer av tabell 2. 

  Tabell 2. Utvalg og datainnsamling i avfallsstatistikkene som benyttes som grunnlag i avfallsregnskapet

Revisjonen som utføres i forbindelse med utarbeidelsen av avfallsregnskapet, kan deles inn i to steg:

1. Revisjon av de ulike grunnlagsstatistikkene.

2. Revisjon i forbindelse med sammenstillingen av regnskapet.

1. Revisjon av grunnlagsstatistikkene: Muligheten for revisjon av grunnlagsstatistikkene varierer ut i fra hvilke datainnsamlingsmetoder som benyttes, og hvem som står for datainnsamlingen. For statistikk over husholdningsavfall, industriavfall, avfallshåndtering og behandling av farlig avfall, hvor Statistisk sentralbyrå står for all datainnsamling, består revisjonsarbeidet i hovedsak av:

• Automatiske kontroller lagt inn i elektroniske rapporteringsskjemaer, som for eksempel innlagte grenseverdier og logiske kontroller mot andre rapporterte verdier i skjema.
• Sammenligninger med tidligere rapporterte verdier for samme bedrift og kommune.
• Sammenligninger med landsgjennomsnitt og sammenlignbare kommuner og bedrifter.
• Innhenting av manglende opplysninger.
• Kontakt med kommunene/bedriftene angående feil og tvilstilfeller som ikke lar seg rette opp internt i Statistisk sentralbyrå.

Mange av disse kontrollene utføres ved hjelp av automatiserte revisjonsprogrammer.

Grunnlagsdataene for tjenesteytende næringer er basert på kunderegistre fra avfallsmottagerne. Revisjonen av disse omfatter identifisering av virksomheter og tilknytning av disse til VoF, samt kontroll av mengde avfall per sysselsatt for hver virksomhet for identifisering av statistiske uteliggere. Det gjøres ingen rettinger i grunnlagsdataene, men næringer som i stor grad håndterer andre virksomheters avfall (transport, eiendomsselskaper, mm.) er tatt ut av datagrunnlaget, og det er identifisert uteliggere ved hjelp av SSB-applikasjonen Struktur.

Eksterne kilder blir kontrollert ved hjelp av følgende revisjonsaktiviteter:

• Enheter og verdier kontrolleres mot tidligere årganger av samme datakilde.
• Enhetene i registre kontrolleres automatisk og manuelt mot Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) i Statistisk sentralbyrå.
• Oppgitte verdier kontrolleres mot normale grenseverdier.
• Oppgitte verdier sammenlignes med verdier fra sammenlignbare enheter, f.eks. ut i fra størrelse (ansatte eller omsetning) på virksomheter.

Rettinger gjøres i egne uttrekk eller korreksjonsfiler. Opplysninger hentet direkte fra andre statistikker og kilder er i tillegg underlagt de eventuelle revisjonsrutiner som er utført av ansvarlig enhet for disse statistikkene og kildene.

2. Revisjon ved sammenstillingen av avfallsregnskapet: Sammenstillingen av de ulike grunnlagsstatistikkene til et helhetlig regnskap åpner nye muligheter for revisjon, ved at inkonsistens mellom de ulike statistikkene, som i mange tilfeller overlapper hverandre, blir synlige. I tillegg må hull i regnskapet som ikke dekkes av tilgjengelige grunnlagsstatistikker, fylles. Dette gjelder både årganger og enkeltdeler av regnskapet.

Disse oppgavene løses i hovedsak ved følgende teknikker:

• Avvikende verdier fra to ulike grunnlagsstatistikker for to tilgrensende deler av regnskapet kontrolleres ved å gå tilbake til kildene, og den sikreste verdien velges ut i fra dette.
• Hull i tidsserier og manglende statistikk for enkelte kilder interpoleres eller estimeres ved bruk av hjelpevariabler som for eksempel omsetning eller antall ansatte.

Lignende teknikker benyttes også i utarbeidelsen av de grunnleggende avfallsstatistikkene. For detaljer om dette henvises det til de aktuelle publikasjonene (se relatert innhold nederst på siden)

For å få et så helhetlig bilde som mulig av alt avfallet i Norge, så samles all tilgjengelig avfallsstatistikk og annen statistikk, faktorer, etc. som kan bearbeides videre til avfallsstatistikk, og settes sammen til en helhet. I dette arbeidet legges det særlig vekt på å unngå dobbelttelling, ved nøyaktig utvelgelse av avfall fra de ulike datakildene, der avfallet omfattes av mer enn én datakilde. Mer informasjon om metoden kan finnes i tilknytning til den enkelte statistikk.

Ikke relevant

Tallene er publisert på aggregert nivå, i samsvar med SSBs regler for konfidensialitet.

Denne versjonen av om statistikken gjelder for publiseringer fra og med telleår 2012. For versjon som beskriver tidligere års metodikk gå via en tidligere publisering.

Et av hovedmålene med avfallsregnskapet er å kunne følge utviklingen i avfallmengder over tid. Det legges derfor stor vekt på å gjøre årgangene i regnskapet sammenlignbare. Av den grunn ble alle tall tilbakeregnet fram t.o.m. 2010-publiseringen. Dette skjer ikke lenger av flere grunner. En årsak er at mange kilder til avfallstall som finnes i dag ikke har gode tall for tidligere årganger. Fra og med 2012-publiseringen er det også en ny materialinndeling, som gjør sammenlignbarheten med tidligere årganger vanskelig.

Fram til og med 2011-publiseringen beskrev avfallsmengdene potensialet for utsortering av de forskjellige avfallsfraksjonene. Noen materialer var hovedsakelig beregnet med en varetilførselsmetode basert på estimert levetid. I tillegg ble alt blandet avfall fordelt på de respektive materialtypene utfra en sorteringsanalyse. Fra og med 2012-publiseringen er det brutt med denne fremgangsmåten. Det er lagt til flere materialtyper. I tillegg baserer statistikken seg hovedsakelig på målte verdier. Ved å inkludere materialkategoriene park- og hageavfall, blandet avfall, ee-avfall, kasserte kjøretøy og slagg, støv, bunnaske, flygeaske, så får en betydelig mindre avfall på flere av de «gamle» materialene som våtorganisk avfall (inkluderte tidligere park- og hageavfall og en god del avfall som er i blandet avfall), metaller (inkluderte tidligere mye metaller fra kasserte kjøretøy og ee-avfall), plast (inkluderte tidligere plast fra ee-avfall og blandet avfall) og andre materialer (her inngikk slagg, støv, bunnaske, flygeaske)

For de ulike grunnlagsstatistikkene på mer detaljert nivå eksisterer en del typiske feilkilder for generell statistikkproduksjon, som i første rekke skyldes omlegging av datainnsamlingsrutiner og utvalg. For detaljer om dette henvises det til publikasjoner av de ulike grunnlagsstatistikkene.

Sammenligninger mellom avfallsstatistikk fra ulike land kan være problematisk, på grunn av ulike definisjoner og avgrensninger. Spesielt gjelder dette totale avfallsmengder, som er avhengig av hva som er inkludert i de ulike land. Det samme gjelder for avfallsmengder fra ulike kilder. Tallene som rapporteres til Eurostat av alle EU- og EØS-landene annethvert år f.o.m. 2006, i henhold til forordning for avfallsstatistikk (2150/2002), har sannsynligvis bedret denne situasjonen noe. Blant annet følger det en omfattende kvalitetsrapport med rapporteringen fra hvert enkelt land, som beskriver den rapporterte statistikken i detalj.