Nedgang i luftforurensning fra transport

Publisert:

I perioden 1990 til 2017 var det nedgang i utslipp av forsurende stoffer og miljøgifter fra transport i Norge. Innenriks sjøfart og veitrafikk er betydelige kilder til utslippene.

Luftforurensing kan spres over landegrenser og arbeidet med å bedre luftkvaliteten kan ikke bare skje på nasjonalt nivå.  I 1979 ble LRTAP konvensjonen etablert med formål å begrense og redusere luftforurensning. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippet av nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksider (SO2) med henholdsvis 23 og 10 prosent innen 2020 i forhold til 2005. En tredjedel av utslippene av forsurende stoffer i Norge kommer fra transport, og flere reduserende tiltak gjennomføres i denne sektoren.

Utslipp av forsurende gasser i Norge

Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring av vann og jordsmonn, og gi redusert vannkvalitet. Nitrogen kan i tillegg virke som gjødsel. Det som ikke tas opp av planter eller bindes til jordsmonnet, slippes ut i vassdragene våre og kan gi overgjødsling og økt algevekst.

Figur 1. Utslipp av forsurende stoffer i Norge

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Svoveldioksid (SO2) 1550 1324 1153 1107 1099 1079 1050 971 935 916 842 792 715 719 769 739 666 611 618 460 584 582 529 536 533 519 482 468
Nitrogenoksid (NOX) 4448 4328 4414 4508 4603 4838 5075 5262 5339 5193 4921 4876 4761 4772 4721 4780 4753 4783 4641 4435 4537 4564 4479 4321 4173 3946 3758 3600
Ammoniakk (NH3) 1981 1959 2007 1885 1836 1881 1917 1866 1903 1935 1912 1913 1924 2004 2008 2010 2014 2015 2023 1977 1969 1944 1949 1967 1967 1959 1963 1966

Det samlede utslippet av de forsurende gassene, målt i syreekvivalenter, var 6 000 tonn i 2017, og har falt 24 prosent siden 1990. Det er svovelutslippene som har gått kraftigst ned, men etter 2007 har også NOx-utslippene avtatt betydelig. Utslippene av ammoniakk er omtrent uendret.

Det er satt i gang en rekke tiltak for å redusere utslippet av forsurende stoffer. I perioden 1990-2017 ble utslippene i transportsektoren redusert med 38 prosent, altså en større nedgang enn for totalutslippet. Nedgangen fra transport skyldes primært reduksjon i utslipp av NOx, men også mindre utslipp av SO2 i perioden. NOx -utslippene fra transport er redusert med over en tredjedel i perioden 1990-2017, målt i tonn NOx. I 2017 sto transport for 53 prosent av utslippene.

1 Omfatter alle utslipp i kilden «Mobil forbrenning» i den nasjonale utslippsstatistikken. ² «Andre mobile kilder» inkluderer snøscooter, traktorer, anleggsmaskiner, motorredskaper, fritidsbåter

Figur 2. Utslipp av forsurende stoffer fra transport i Norge fordelt på transportkilder¹

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Veitrafikk 1509 1472 1466 1413 1396 1380 1353 1376 1329 1297 1244 1204 1167 1135 1122 1157 1149 1162 1118 1030 957 920 905 878 824 768 721 675
Jernbane 33 34 35 45 42 34 22 24 23 23 21 19 17 22 16 16 16 16 17 15 19 19 20 17 14 13 13 14
Innenriks luftfart 79 77 79 72 91 93 99 105 105 125 102 106 115 88 106 108 109 106 106 109 111 111 120 108 117 121 119 123
Innenriks sjøfart og fiske 1151 1076 1151 1176 1148 1360 1474 1594 1689 1742 1547 1508 1469 1523 1466 1438 1519 1485 1409 1395 1421 1489 1479 1382 1248 1088 996 903
Andre mobile kilder² 468 465 496 531 506 556 612 612 626 504 453 460 430 417 404 392 392 384 354 309 328 319 317 321 293 292 298 289

Det er særlig innenriks sjøfart og fiske, samt veitrafikk som er dominerende kilder til NOx-utslippene, med henholdsvis 24 og 18 prosent av totalutslippet målt i tonn NOx. For innenriks sjøfart og fiske er det særlig nedgangen i forbruket av marine gassoljer og utfasing av tungolje som er årsaken til reduksjonene i NOx. For veitrafikk har innføringen av katalysator bidratt vesentlig til utslippsreduksjonene.

SO2-utslippene fra transport er redusert med 84 prosent i perioden 1990-2017, målt i tonn SO2. Dette skyldes særlig strengere krav til svovelinnholdet i alle typer drivstoff. Innenriks sjøfart og fiske er nå den eneste kilden innen transport av betydning til SO2-utslipp i Norge, og sto for 87 prosent av utslippene fra transport i 2017.

Veitrafikk, særlig bensinbiler, er den største kilden til NH3-utslipp innen transport, og har nesten firedoblet seg i perioden fra 1990. Årsakene er økt trafikkvekst og at ammoniakk dannes som et biprodukt i katalysatoren. Introduksjon av annengenerasjonskatalysatorer og en nedgang i andel bensinbiler i kjøretøyparken, har ført til nedgang i NH3-utslippene fra denne kilden i de senere årene. Veitrafikk sto for 2 prosent av Norges totale NH3-utslipp i 2017, målt i tonn NH3.

Utslipp av svevestøv

Luftkvaliteten påvirkes av svevestøv (PM), og flere norske byer og tettsteder har til tider dårlig luftkvalitet på grunn av betydelig mengder av partikler. Svevestøv kan være helseskadelig for blant annet luftveier, lunger og hjerte- og karsystemet, og eksponering over tid kan medføre sykelighet og dødelighet.

I 2017 ble det sluppet ut 36 900 tonn PM10. Vedfyring, som er den største kilden, sto for omtrent halvparten av utslippene. En rekke politiske tiltak har redusert utslippet fra transport,  med nedgang på 38 prosent fra 1990-2017.

1 Omfatter jernbane, luftfart, fiskebåter, fritidsbåter, snøscooter, motorredskaper (bensin)

Figur 3. Utslipp til luft av svevestøv (PM10) fra transportkilder i Norge

Andre transportkilder¹ Traktorer, anleggsmaskiner og andre motorredskaper (diesel) Sjøfart Veitrafikk: avgasser Veitrafikk: veistøv og dekk- og bremseslitasje
1990 1452 1056 1213 1794 2624
1991 1464 1022 1173 1804 2529
1992 1527 1034 1319 1889 2547
1993 1577 1058 1339 1850 2352
1994 1624 954 1382 1994 2417
1995 1560 946 1724 2036 2421
1996 1605 948 1891 1999 2423
1997 1621 858 2032 2114 2450
1998 1674 818 2096 1996 2224
1999 1738 658 2196 1906 2037
2000 1667 584 1862 1857 1906
2001 1687 627 1790 1791 1863
2002 1664 549 1793 1738 1824
2003 1544 525 1900 1702 1794
2004 1508 498 1832 1689 1767
2005 1476 491 1881 1747 1752
2006 1469 461 2005 1747 1919
2007 1444 454 1961 1772 2023
2008 1406 424 1908 1655 2018
2009 1448 395 1841 1477 1965
2010 1309 424 1943 1323 1933
2011 1239 414 2122 1200 1930
2012 1227 398 2125 1105 1955
2013 1102 380 2126 997 1924
2014 1026 329 1948 882 1882
2015 1007 309 1570 781 1849
2016 976 291 1457 702 1855
2017 946 255 1375 625 1857

I 2017 tilførte transport 14 prosent av det totale utslippet av PM10. 7 prosent av totalutslippet er fra veitrafikk, som er den største kilden innen transport. Tre fjerdedeler fra veitrafikk skyldes vei-, dekk- og bremseslitasje. Forbrenning av drivstoff står for resten av utslippet. Mengden veistøv avhenger blant annet av piggdekkbruk, kjøretøyets vekt og kjørelengde. Færre biler med piggdekk er med på å redusere mengden veistøv i perioden 1990-2017, på tross av økt kjørelengde. Akselerasjon og bremsing sliter på dekk og bremseklosser, og økt kjørelengde i perioden 1990-2017 har medført at mengden svevestøv fra slik slitasje har steget.

Hvor stor del av PM10 som består av fine partikler avhenger av kilden til utslippet. Veistøv består mest av grove partikler mellom PM10- PM2,5. Eksosutslipp er en stor kilde til utslipp av fine partikler, og mengden PM2,5 er tilnærmet lik PM10 ved forbrenning av drivstoff. Omtrent halvparten av svevestøvet som veitrafikk slipper ut er fine partikler.

I Norge ble det sluppet ut 27 900 tonn PM2,5 i 2017, hvor to tredjedeler kom fra vedfyring. Det er innenriks sjøfart som bidrar mest til PM2,5-utslippet innen transport. Nesten alt svevestøvet fra sjøfart består av fine partikler, og utgjorde 5 prosent av PM2,5-utslippet i Norge. 4 prosent av de fine partiklene kommer fra veitrafikk, medregnet vei-, dekk- og bremseslitasje.

Kobberutslippet øker

Transport er en stor kilde til utslipp av tungmetaller og andre miljøgifter i Norge. Det ble sluppet ut 27 100 kg kobber i 2017, og 84 prosent av utslippet kom fra transportkilder. Mengden fra transport økte med nesten 50 prosent fra 1990-2017. Slitasje på bildekk og bremseklosser gir det største bidraget, og sammen med forbrenning av drivstoff sto veitrafikk for 93 prosent av transportutslippet.

Bly-utslippet i Norge skyldes også i stor grad transportkilder med 61 prosent av utslippet i 2017. Selv om utslippet fra innenriks luftfart er redusert siden 1990, bidrar denne kilden til det meste av utslippet innen transport, i tillegg til dekk- og bremseslitasje på kjøretøy. Sistnevnte har økt med 56 prosent siden 1990.

Tabell 1. Utslipp av miljøgifter fra veitrafikk, fordelt på trafikkarbeid. 1990 og 2017

Til tabellen

Tabell 1 viser at utslippet av tungmetaller per kjørte kilometer er redusert fra 1990-2017. Utslippet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-4) har økt i perioden. Faktorer som innvirker på endringer i utslipp per kjørte kilometer er blant annet endrede krav til drivstoffkvalitet og teknologisk utvikling.

Endringer i datagrunnlaget

I 2018 ble revidert energibalanse tatt inn i utslippsregnskapet, og førte til endringer i forbrenningsutslippene for hele tidsserien. Noe forbruk av bensin og diesel ble flyttet fra veitrafikk til traktorer og anleggsmaskiner, fritidsbåter og motorredskaper. Det var forflytning av marine gassoljer fra fiske til kysttrafikk, og fra utenriks sjøfart til innenriks kysttrafikk. Nyutviklet luftfartsmodell ga små endringer i totale utslipp fra luftfart. Den internasjonale veimodellen Handbook of Emission Factors (HBEFA) er videreutviklet, og ny versjon kan påvirke tidsserien for veitrafikk ved beregning til endelige utslippstall for 2018.]

Forsurende komponenter. Kilder og skadevirkninger

Forsuring av naturen skyldes tilførsel av forsurende stoffer med nedbør eller ved direkte avsetning av gasser eller partikler (tørravsetning) på vegetasjon. Normalt inkluderes begge prosessene i begrepet sur nedbør. Sur nedbør skyldes hovedsakelig utslipp av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) fra forbrenning av fossilt brensel. I tillegg vil ammoniakk (NH3) og ammonium (NH4) kunne virke forsurende gjennom ulike prosesser i jord og vann. Luftforurensningene er ofte transportert over lange avstander, for eksempel fra Sentral Europa eller England, før de havner som sur nedbør i Norge. Norge har mye kalkfattig jord og sårbar vegetasjon, og det gjør at skadevirkningene blir større her enn andre steder med høyere eksponering. Sørlandet, de sørlige delene av Vestlandet og Østlandet er særlig rammet. Sør-Varanger er belastet med sur nedbør fra kilder i Russland.

 

Komponent Viktigste kilder1 Skadevirkning
Ammoniakk (NH3) Jordbruk Bidrar til forsuring av vann og jord
Nitrogenoksider (NOX) Forbrenning (industri, veitrafikk) Øker risikoen for luftveislidelser, (særlig NO2). Bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon
Svoveldioksid (SO2) Forbrenning, metallproduksjon Øker risiko for luftveislidelser. Forsurer jord og vann og skader materialer


1 Oversikten angir viktige menneskeskapte kilder.

Kilde: Naturressurser og miljø 2008 (Statistisk sentralbyrå 2008)

Kontakt