Det offentlige bruker mer på miljøvern

Tall for offentlige utgifter til miljøvern presenteres for første gang 27. november 2018. Statistikken om offentlige miljøvernutgifter er en utvidelse av statistikk for miljøvernutgifter i SSB som tidligere kun omfattet miljøvernutgifter innen næringsområdene industri, bergverk og utvinning. Tallene har blitt utarbeidet som følge av utvidet rapporteringsplikt til Eurostat.

Statistikken om offentlige miljøvernutgifter skal følge nasjonalregnskapets prinsipper og har til hensikt å svare på ulike spørsmål knyttet til miljøvern.

Noen av spørsmålene denne statistikken skal prøve å gi svar på er:

• Hvor mye bruker det offentlige på miljøvern og til hvilke formål?

• Hvordan og hvilke områder mottar offentlig finansiering til miljøvern?

• Hvilke økonomiske aktiviteter er oppstått som følge av miljøvern?

Generelt består miljøvernutgifter av de økonomiske ressursene knyttet til de aktivitetene og tiltakene som har til hensikt å beskytte, redusere og eliminere forurensning og forringelse av miljøet. Dette inkluderer alle aktiviteter og tiltak som skal bidra til å gjenopprette all skade som er påført miljøet. Tradisjonelt har dette vært kloakk/avløpsvann og avfallshåndtering, men har senere utviklet seg til langt flere tiltak og aktiviteter.

For mer informasjon om rapportering knyttet til offentlige miljøvernutgifter se Eurostats håndbok.

 

Dette er første gang tall for offentlige miljøvernutgifter presenteres slik som i statistikk for miljøvernutgifter. Ved statistikk for offentlige forvaltnings inntekter og utgifter vises offentlige utgifter fordelt etter formål, hvor miljøvern et er av formålene. Det er flere likheter mellom disse statistikkene, men også noen ulikheter. Dette skal vi prøve å forklare nærmere her. Se også notatet Government expenditure on environmental protection and resource management for arbeid med offentlige miljøvernutgifter.

Årsaken til at det publiseres to ulike statistikker for offentlig miljøvern er at de har ulik hensikt, rapporteringsforpliktelser og presenteres i ulike sammenhenger.

Likhetene mellom de to statistikkene er at de tar utgangspunkt i samme datakilde, nemlig stats- og kommuneregnskapene, samt at de følger prinsippene og standardene i nasjonalregnskapet (ESA2010). Den største forskjellen ligger i hvordan de offentlige miljøvernutgiftene er klassifisert. Miljøvernutgiftene som rapporteres her under Natur og miljø baserer seg på regelverket til Eurostat/FN og klassifiseres etter standard for miljøvernaktiviteter (CEPA – Classification of Environmental Activities (Eurostat). Denne standarden har i utgangspunktet 9 hovedgrupper med noen undergrupper.

Miljøvernutgiftene som rapporteres under Offentlig forvaltning følger internasjonal standard for klassifisering av offentlig forvaltnings utgifter etter hovedformålet med utgiften (COFOG – Classification of the Functions of Government). I denne klassifikasjonen er det også 6 undergrupper som har miljøvern som formål. Det er en kobling mellom CEPA og miljøvernkategorien i COFOG, men den er ikke en-til-en.

En siste forskjell er hvordan tallene utarbeides. Tall fordelt etter miljøvernaktiviteter utarbeides gjennom detaljert analyse av stats- og kommuneregnskap for hvilke utgifter som er miljørelatert, hvor det er mulig å splitte en utgift hvis den innehar flere miljøvernsaktiviteter. Ved COFOG fordeles også utgiftene fra stats- og kommuneregnskap, men her er det ikke vanlig å splitte opp utgiftene – det vil si at hver utgift fordeles kun til ett formål.