84376_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
84376
250 milliarder til helse
statistikk
2012-04-19T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

250 milliarder til helse

Totale helseutgifter for 2011 er beregnet til om lag 250 milliarder kroner. Det tilsvarer 50 000 kroner til helse per innbygger. 85 prosent av helseutgiftene ble finansiert av det offentlige.

Foreløpige beregninger viser at de totale helseutgiftene i Norge beløp seg til om lag 250 milliarder kroner i 2011. Av dette utgjorde løpende helseutgifter 241 milliarder kroner. Det er en økning på 35 prosent de siste fem årene og 84 prosent de siste ti årene. Investeringene i 2011 er beregnet til om lag 8,4 milliarder kroner. Disse var høyere i perioden 2001 til 2009, men årsaken til dette har sammenheng med ferdigstillelse av en del store sykehusutbygginger, noe som bidro til lavere investeringer i 2010 og 2011 enn de foregående årene.

Målt som andel av BNP utgjorde de totale helseutgiftene om lag 9 prosent i 2011. Denne andelen har de siste ti årene variert i takt med konjunkturutviklingen. I lavkonjunkturåret 2003 var for eksempel andelen 10 prosent, mens den i 2006 var 8,6 prosent.

Helseutgifter, nøkkeltall. 2002-2011
 
 200220032004200520062007200820092010*2011*
 
Totale helseutgifter. Mill. kr 150 029   159 574   168 238   176 985   186 761   201 722   218 906   230 472   237 543   249 483
           
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP9,810,09,69,08,68,78,69,89,49,2
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge12,312,512,312,111,711,511,812,312,011,9
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger33 05934 95736 63838 28140 07242 83645 67147 51648 33850 103
 
*  Foreløpige tall

De foreløpige helseutgiftstallene viser en svak nedgang fra 2010 til 2011, målt i faste priser. Erfaringen er at de foreløpige tallene underestimerer volumveksten. Til sammenligning var den gjennomsnittlige årlige veksten i femårsperioden 2006 til 2011 på 1,1 prosent. Ser man kun på de løpende helseutgiftene, var gjennomsnittlig årlig volumvekst i denne perioden 1,8 prosent. BNP for Fastlands-Norge økte i samme periode gjennomsnittlig 2,9 prosent per år.

Bryter man ned volumveksten på de ulike typene helsetjenester, ser man at de har nokså forskjellig utvikling. Fra 2008 til 2009 - som er det siste året vi har endelige detaljerte tall for - økte sykehustjenestene i volum med vel 3 prosent. Det er noe over snittet den siste tiårsperioden. Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie økte med 2,5 prosent fra 2008 til 2009, klart under snittet for tiårsperioden, på om lag 4 prosent.

Mest til medisinsk behandling

Medisinsk behandling, som blant annet omfatter sykehustjenester, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi, er sammen med rehabilitering de helsetjenestene OECD-landene bruker mest penger på. I Norge utgjorde disse tjenestene om lag halvparten av de totale helseutgiftene i 2011. Denne andelen har holdt seg stabil. Til sammenligning hadde Danmark og Sverige i 2009 andeler på henholdsvis 54 og 63 prosent av de totale helseutgiftene.

Totale helseutgifter, etter type tjeneste (HC). 2009

Hvor stor andelen som brukes på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie er, varierer mye. Norge, Danmark og Nederland er de landene som relativt sett bruker mest på slike tjenester. I Norge var andelen av de totale helseutgiftene som ble brukt på sykehjemstjenester og hjemmesykepleie om lag 27 prosent i 2009. I Danmark og Nederland var andelene på henholdsvis 24 og 21 prosent. Sverige skiller seg i noen grad ut i skandinavisk sammenheng, med en andel på litt over 7 prosent. Årsaken til at Sverige har en så lav andel, er i hovedsak at de ikke har inkludert visse sosiale tjenester som helserelaterte (activities of daily living, ADL). Polen var det landet som i 2009 relativt sett brukte mest på medisiner og medisinske produkter, om lag 25 prosent av helseutgiftene ble benyttet til dette formålet. Snittet i OECD-landene var 19 prosent (Health at a Glance 2011). I Norge gikk om lag 11 prosent av de totale helseutgiftene til legemidler i 2009.

USA har de høyeste helseutgiftene

Norge er blant landene i verden som bruker mest på helse per innbygger, kun USA bruker mer enn oss. Ser man på helseutgifter som andel av BNP, viser endelige tall for 2009 at Norge, med sine 9,8 prosent, lå litt over OECD-snittet. I USA økte helseutgiftene som andel av BNP fra 13,6 prosent i 1997 til 17,4 prosent i 2009. I tillegg til å ha den største andelen, er USA også blant de landene som har økt sin andel mest.

Av de nordiske landene er det Danmark som har hatt den største økningen i helseutgifter som andel av BNP fra 1997 til 2009, med 3,3 prosentpoeng. Norges andel økte i denne perioden med 1,4 prosentpoeng.

Offentlige utgifter som andel av totale helseutgifter for utvalgte OECD-land. 1997-2009. Prosent

Totale helseutgifter i prosent av BNP for utvalgte OECD-land. 1997-2009

Det offentlige betaler mest

I Norge har andelen som det offentlige dekker av helseutgiftene økt gradvis fra vel 81 prosent i 1997 til i underkant av 85 prosent i 2009. I Danmark finansierer det offentlige om lag 85 prosent, mens i Sverige er den offentlige finansieringsandelen i overkant av 81 prosent. Før 2001 var for øvrig det offentliges bidrag til helseutgiftene om lag 86 prosent i Sverige. I USA dekket det offentlige om lag 48 prosent av helseutgiftene i 2009, noe som er en liten økning fra 1997. USA har imidlertid et stort innslag av private forsikringer, og bidraget herfra på 33 prosent overgår i stor grad de øvrige OECD-landene (Health at a Glance 2011).

Helseutgiftene

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

 

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

 

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller: