10265
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
10265
Helseutgiftene utgjorde 9 prosent av BNP
statistikk
2008-04-09T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Helse
false

Helseregnskap1997-2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Helseutgiftene utgjorde 9 prosent av BNP

I 2007 ble 203 milliarder kroner brukt på helse i Norge. 84 prosent ble finansiert med offentlige midler, noe som er en relativt høy andel sammenlignet med andre OECD-land. Samme år var totale helseutgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i underkant av 9 prosent.

I gjennomsnitt brukte hver nordmann 43 000 kroner på helse i 2007. Dette er mer enn dobbelt så mye som i 1997. Ser man bort fra prisveksten, er økningen på 36 prosent. Det tilsvarerer en årlig vekst på vel 3 prosent. Veksten var gjennomgående sterkest i første del av perioden, og det var relativt stor variasjon mellom de ulike tjenestene. De siste fire årene har veksten i helseutgiftene vært noe svakere enn BNP totalt.

Helseutgifter, nøkkeltall. 1997-2007
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006* 2007*
Totale helseutgifter. Mill. kr 94 008  105 500  115 711  124 728  135 266  150 029  159 572  168 237  176 984  187 595  203 414
HC R.1 Investeringer til helseformål. Mill. kr 5 635 7 480 8 945 8 496 9 778 9 528 10 262 10 956 11 163 11 910 12 861
Løpende helseutgifter. Miil. kr 88 373 98 021  106 766  116 232  125 488  140 501  149 310  157 281  165 820  175 685  190 553
                       
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 8,4 9,3 9,3 8,4 8,8 9,8 10,0 9,7 9,1 8,7 8,9
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,2 10,6 11,1 11,2 11,5 12,3 12,5 12,4 12,2 11,9 11,9
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 21 340 23 807 25 933 27 773 29 968 33 059 34 957 36 638 38 281 40 251 43 196
Totale helseutgifter i faste 2000-priser per innbygger 24 606 25 781 27 233 27 773 28 564 30 694 31 345 32 036 32 540 32 960 33 537

Helse - høy andel av det offentliges utgifter

Sett i forhold til andre OECD-land finansieres en relativ høy andel av helseutgiftene i Norge med offentlige midler. I 2005, som er sist oppdaterte årgang fra OECD, er OECD-gjennomsnittet for offentlige finansieringsandeler 73 prosent. Luxembourg, Tsjekkia og Storbritannia har de høyeste andelene med henholdsvis 91, 89 og 87 prosent, mens i Danmark og Norge finansierer det offentlige 84 prosent av helseutgiftene. USA er blant dem med lavest andel offentlig finansiering, bare 45 prosent av helseutgiftene er finansiert med offentlige midler.

Totale helseutgifter, etter finansieringskilde. 2005. Prosent

Til tross for en relativt stabil offentlig finansieringsandel de siste fem årene utgjør helseutgiftene en økende del av de totale offentlige utgifter. I 2007 ble 19,5 prosent av offentlige utgifter brukt til helse, mot henholdsvis 15,8 og 18,6 i 1997 og 2002. Om lag to tredeler av offentlige helseutgifter er finansiert gjennom de regionale helseforetakene og folketrygden. De siste årene har helseforetakene overtatt finansieringsansvaret for en rekke oppgaver som tidligere lå under folketrygden, blant annet syketransport og opptreningsinstitusjoner. Finansiering av sykehustjenester er den største statlige utgiftsposten. Av de kommunale utgiftene er over 80 prosent knyttet til finansiering av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie.

Små endringer i hva pengene brukes på

Det har vært relativt små endringer i sammensetningen av utgiftene til helse i perioden 1997-2007. Det er heldøgnsopphold ved sykehusene, legetjenester uten innleggelse og sykehjemstjenester som er de største utgiftspostene fra 1997-2007. Andelen av utgiftene knyttet til døgnopphold ved sykehusene har avtatt, mens utgiftene til dagopphold har økt. Når det gjelder utgifter til langtidspleie (HC 3.1 og 3.3), har andelen økt fra om lag 22 til 26 etter 1997. Utgifter til hjemmebaserte tjenester har økt mest. Andelen av utgiftene som går til langtidspleie i Norge er blant de høyeste i OECD. Den øvrige fordelingen av norske helseutgifter er i hovedtrekk som i andre OECD-land.

Helseutgifter, etter hovedformål i 1997, 2002 og 2007. Prosent
  1997 2002 2007
HC 1.1 Sykehustjenester - heldøgnsopphold       28.6       26.8       26.4
HC 1.2 Sykehustjenester - dagopphold 2,4 3,6 3,8
HC 1.3-1.4 Legetjenester mv. 21,4 19,1 19,8
HC 2.1 Rehabilitering - heldøgnsopphold 1,6 1,5 1,5
HC 3.1 Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold 15,6 16,8 16,6
HC 3.3 Hjemmesykepleie mv 6,5 8,3 9,4
HC 4.1 Røntgen- og laboratorietjenester 3,7 3,2 3,7
HC 4.3 Ambulanse og pasienttransport 2,5 2,5 2,8
HC 5 Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 14,9 15,3 12,9
HC 6-7 Forebyggende arbeid og helseadministrasjon 2,9 3,1 2,9
Løpende helseutgifter, HC 1:7  100  100  100

Helseutgifter på samme nivå som Danmark og Sverige

Helseutgiftenes andel av BNP sier noe om hvor stor andel av ressursene som brukes på helse i et land, og anvendes ofte i internasjonale sammenligninger. I 2005, som er det siste året OECD har beregnet tall for, var OECD-gjennomsnittet på 9 prosent. USA har den desidert høyeste BNP-andelen på vel 15 prosent. Til sammenligning utgjorde de norske helseutgiftene 9,1 prosent av BNP dette året, det samme som i Danmark. De foreløpige tallene for 2006 og 2007 viser at andelen i Norge gikk ned til i underkant av 9 prosent.

Helseutgiftene

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB