Fylkesfordelt nasjonalregnskap, 2013

Som tidligere analyser viser, topper Oslo nivået på bruttoprodukt per sysselsatt og lå 21 prosent over landsgjennomsnittet i 2013. Driverne bak dette er næringsområder som finansierings- og forsikringsvirksomhet, omsetning og drift av fast eiendom, faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og virksomhet knyttet til informasjon og kommunikasjon. Disse områdene har stor tyngde i Oslo, i tillegg til at de har høyt bruttoprodukt per sysselsatte sammenliknet med andre næringer.

Leveranser til oljevirksomheten viktig for vestlandsfylkene

Rogaland hadde 9 prosent høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Det som særlig bidro til dette, er oljerelatert tjenesteyting. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og administrasjon av utvinningsvirksomhet bidro med rundt 20 prosent av bruttoproduktet i fylket, og nærmere halvparten av all slik produksjon foregår i Rogaland. Disse tjenestene hadde i 2013 et høyt bruttoprodukt per sysselsatt.

Akershus og Hordaland hadde 4 prosent høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen i Akershus ligner i stor grad næringsstrukturen i Oslo. I Hordaland kommer bidraget fra noen av de samme næringsområdene som i Oslo, og i tillegg har de relativt store bidrag fra elektrisitetsproduksjon, oljerelaterte tjenester, fiske og akvakultur. Akvakultur hadde en kraftig prisvekst i 2013. Dette gjør at vi ser en stor økning i bruttoproduktet per sysselsatt for denne næringen, og det slår ut for de fylker som er store på akvakultur.

Møre og Romsdal ligger også litt over landsgjennomsnittet. I tillegg til tjenestenæringer, så er det her, som i Hordaland, elektrisitet, fiske og akvakultur som bidrar. I Møre og Romsdal utgjør ellers industriproduksjon en tredel av fylkets samlede produksjon, og industrien var også med på å trekke opp bruttoproduktet per sysselsatt.

Stor andel offentlig forvaltning gir lavt bruttoprodukt per sysselsatt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt var det i Oppland, Finnmark, Hedmark og Nord-Trøndelag. Bruttoproduktet per sysselsatt i disse fylkene lå mellom 17 og 20 prosent under gjennomsnittet for fastlandet.

Et fellestrekk ved disse fylkene er at de har relativt store innslag av offentlig tjenesteyting. Offentlig forvaltning stod for over 30 prosent av bruttoproduktet i disse fylkene. Til sammenlikning utgjorde offentlig tjenesteyting for alle fylker samlet i underkant av en firedel av bruttoproduktet.

Offentlig tjenesteyting er arbeidsintensiv, og i motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting.

Lavt bruttoprodukt per sysselsatt i varehandel

Varehandelen er sterkt representert i alle fylker og har jevnt over lavt bruttoprodukt per sysselsatt sammenlignet med andre næringsgrupper. Dette må sees i sammenheng med at varehandel har et forholdsvis høyt innslag av deltidsarbeid. I detaljhandelen ser vi for eksempel at det er omtrent 140 sysselsatte per 100 årsverk i 2013. I Oslo har varehandelen et høyere bruttoprodukt per sysselsatt enn ellers i landet. Dette har sammenheng med at hovedstaden har relativt sett større innslag av engros- og agenturhandel enn andre. I de fleste andre fylker dominerer detaljhandelen, og dette bidrar til å dempe samlet bruttoprodukt per sysselsatt.

Disponibel inntekt per innbygger relativt jevnt fordelt

Disponibel inntekt per innbygger varierte mellom 7-8 prosent under landsgjennomsnittet i Østfold, Hedmark, Aust-Agder og Nord-Trøndelag til 10 prosent over i Oslo. I hovedstaden var den disponible inntekten per innbygger i underkant av 258 000 kroner, mens snittet for landet var i overkant av 235 000 kroner.

Høyeste lønnsinntekt per innbygger finner vi i Rogaland med nærmere 260 000 kroner. Gjennomsnittlig lønnsinntekt for landet var i underkant av 216 000 kroner.