Skogeiendommer, 2008

Ved utgangen av 2008 var det registrert 119 600 eiendommer i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. Rundt 2 000 av eiendommene var eid av staten og andre upersonlige eiere. I alt 37 500 skogeiendommer ble drevet i kombinasjon med jordbruksbedrift, 1 700 færre enn året før.

Det ble hogd tømmer for salg på 15 400 skogeiendommer, omtrent 1 000 færre enn året før. Størst aktivitet var det i Buskerud, der det ble hogd tømmer for salg på bortimot hver fjerde skogeiendom i 2008. Andelen med avvirkning varierte ellers mye mellom landsdelene. På Vestlandet var det tømmeravvirkning for salg på én av tjue skogeiendommer, og i Nord-Norge var aktiviteten enda lavere. På landsbasis har det de siste ti årene vært avvirkning for salg minst en gang på 50 300 skogeiendommer.

Andelen skogeiendommer med avvirkning øker med størrelsen på det produktive skogarealet. På eiendommene med 25-99 dekar produktivt skogareal var andelen 4 prosent i 2008, mens den var 76 prosent blant eiendommene over 20 000 dekar produktivt skogareal.

Gjennomsnittshogsten var på 510 kubikkmeter

Gjennomsnittlig hogstkvantum per skogeiendom økte fra 504 kubikkmeter i 2007 til 510 i 2008. For ti år siden var gjennomsnittskvantumet 327 kubikkmeter. I Hedmark, som er det største skogfylket, var gjennomsnittlig hogstkvantum 855 kubikkmeter i 2008, mens gjennomsnittet i Troms var på knappe 50 kubikkmeter.

Gjennomsnittseiendommen var 577 dekar

Den gjennomsnittlige skogeiendommen hadde 577 dekar produktivt skogareal i 2008. Dette gjennomsnittet varierer mye mellom fylkene. Finnmark hadde det største gjennomsnittet med nesten 1 700 dekar. Hedmark fulgte deretter med 1 200 dekar. Det minste gjennomsnittet finner man i fylkene på Vestlandet.

I alt var det registrert et samlet produktivt skogareal på 69 millioner dekar ved utgangen av 2008.

Trysil har størst skogareal

Blant kommunene er det Trysil som har mest produktivt skogareal. Med nesten 1,7 millioner dekar produktivt skogareal har denne kommunen over 450 000 dekar mer produktiv skog enn Rendalen, som har nest mest produktivt skogareal.

Skogfondbeholdningen økte

Ved inngangen til 2008 hadde norske skogeiere til sammen 962 millioner kroner på sine skogfondkontoer, en økning på 127 millioner fra året før. Ved hogst er skogeieren pålagt å avsette mellom 4 og 40 prosent av tømmerverdien på en egen skogfondkonto. Disse pengene skal brukes til investeringer som ungskogpleie, planting og vegvedlikehold. Det største innestående beløpet hadde skogeierne i Hedmark, med 191 millioner kroner. I dette fylket fikk skogeierne i 2008 utbetalt 86,6 millioner kroner fra skogfondkontoene sine til ulike investeringsformål. Det er noe mer enn beløpet de avsatte.

Mest ungskogpleie på større eiendommer

Det blir utført mest ungskogpleie på eiendommer med mellom 2 000 og 20 000 dekar produktivt skogareal. I 2008 ble det gjennomført slik behandling på 0,6 prosent av det totale produktive skogarealet i denne størrelsesgruppa. På eiendommer med mellom 25 og 250 dekar produktivt skogareal ble det utført ungskogpleie på 0,2 prosent av arealet. Av det totale produktive skogarealet ble det utført ungskogpleie på 0,4 prosent.

Mest skogplanting fant sted på eiendommer med mellom 250 og 500 dekar produktivt skogareal, der 0,3 prosent av skogarealet ble tilplantet. For alle skogeiendommene lå denne andelen på 0,2 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Skogeiendommer etter fylke og eiendomsstørrelse. 2008
• Tabell 2 Produktivt skogareal, etter fylke og størrelsesklasse i dekar. 2008. Dekar
• Tabell 3 Skogeiendommer med skogavvirkning for salg, etter fylke og eiendomsstørrelse. 2008
• Tabell 4 Skogavvirkning for salg, etter fylke og eiendomsstørrelse i dekar. Kubikkmeter. 2008
• Tabell 5 Skogeiendommer i kombinasjon med aktiv jordbruksdrift, etter fylke og produktivt skogareal. 2008
• Tabell 7 Skogfondregnskapet. Total beholdning og utbetalinger og innbetalinger, etter fylke og størrelsesklasse. 2008. 1 000 kroner