9577_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/stskog/arkiv
9577
Skogeierne i Buskerud mest aktive
statistikk
2007-11-12T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
stskog, Skogeiendommer, skogeiendommer, skogeiere, hogstkvantum, produktivt skogareal, avvirkning, skogfond, skogplanting, tømmerhogst, kombinasjonsbrukSkogbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Skogeiendommer2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Skogeierne i Buskerud mest aktive

Hver fjerde skogeiendom i Buskerud hadde avvirkning for salg i 2006. Gjennomsnittlig avvirkningskvantum var høyest i Hedmark med 823 kubikkmeter per eiendom med avvirkning.

Skogavvirkning for salg og antall skogeiendommer, etter størrelsesklasse. 2006

Andel skogeiendommer med avvirkning for salg, etter størrelsesklasse. 2006 og 1997-2006. Prosent

I 2006 var det registrert 117 000 eiendommer i Landbruskregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. Litt over 2 500 av dem var eid av staten og andre upersonlige eiere. Det ble hogd tømmer for salg på 15 100 skogeiendommer. Det er 200 færre enn året før og 8 800 færre enn i 1996. Som i 2005 fant en også i 2006 de mest aktive skogeierne i Buskerud, der en av fire eiendommer hadde avvirkning for salg. Hedmark fulgte like bak. Andelen med avvirkning varierte ellers mye mellom landsdelene. I Vestlands-fylkene hadde mellom 4 og 6 prosent av skogeiendommene tømmeravvirkning for salg, mens aktiviteten i Nord-Norge var enda lavere.

Gjennomsnittshogsten var 480 kubikkmeter

Gjennomsnittlig hogstkvantum gikk ned fra 525 kubikkmeter i 2005 til 480 kubikkmeter i 2006. For ti år siden var gjennomsnittskvantumet 327 kubikkmeter. I Hedmark, som er det største skogfylket, gikk gjennomsnittsavvirkningen ned fra 988 kubikkmeter i 2005 til 823 kubikkmeter i 2006. Denne nedgangen skyldes blant annet at det i 2005 ble solgt et forholdsvis stort kvantum tømmer på rot på grunn av endrede skatteregler. Det var i hovedsak de større skogeierne som utnyttet denne muligheten. Denne skattetilpasningen medvirket til at salgskvantumet i 2006 ble en del mindre enn i 2005.

Gjennomsnittseiendommen var 570 dekar

Den gjennomsnittlige skogeiendommen var 570 dekar produktiv skog i 2006. Dette gjennomsnittet varierer mye mellom fylkene. Ikke uventet hadde Finnmark den største gjennomsnittet med over 1 600 dekar. Hedmark fulgte deretter med 1 200 dekar. Det minste gjennomsnittet fant en i fylkene på Vestlandet.

Skogeiendommer med og uten aktiv jordbruksdrift, etter fylke. 2006

Skogeiendommenes gjennomsnittsstørrelse, etter fylke. 2006. Dekar

Avvirkningsfrekvensen økte med arealet

På skogeiendommene med under 250 dekar produktiv skog ble det avvirket for salg på en av tjue i 2006. Andelen eiendommer det ble avvirket på, økte med arealet. For skogeiendommene på over 2 000 dekar produktiv skog ble det solgt tømmer fra over halvparten.

Mer enn hver tredje skogeiendom ble drevet i kombinasjon med jordbruk

I alt 39 900 skogeiendommer ble drevet i kombinasjon med jordbruk. Av fylkene er det Nordland som hadde størst andel skogeiendommer der eieren også drev aktiv jordbruksdrift, tett fulgt av Sogn og Fjordane. I disse to fylkene ble omtrent halvparten av skogeiendommene drevet i kombinasjon med aktiv jordbruksdrift i 2006. Færrest kombinasjonsbruk var det i Aust-Agder og Troms. Her ble færre enn hver femte skogeiendom drevet i kombinasjon med jordbruk.

Mest skogskjøtsel på større eiendommer

Ser en på plantet areal i forhold til totalt produktivt skogareal innenfor hver av størrelsesklassene, var planteaktiviteten nesten like stor for eiendommer i alle størrelsesgrupper i 2006. Mest planting per arealenhet ble utført på eiendommene på mellom 5 000 og 20 000 dekar.

Når det gjelder ungskogpleie, var aktiviteten mer avhengig av eiendomstørrelsen. På eiendommer over 2 000 dekar ble det utført ungskogpleie på over dobbelt så stort areal målt i forhold til totalt produktivt skogareal som på eiendommer i de mindre størrelsesklassene.

Tabeller: