Landsskogtakseringen, 2010-2014

Av det totale skogvolumet står 831 millioner kubikkmeter på det produktive skogarealet. Den årlige tilveksten i den produktive skogen var på 23,9 millioner kubikkmeter. Av det utgjorde tilveksten i barskog 18,8 millioner kubikkmeter. Den totale tilveksten på 25,9 millioner kubikkmeter var en liten økning fra 25,6 millioner året før, og er den høyeste siden beregningen startet.

Mest gran

Selv om lauvskogen har økt fortest de siste tiårene, er det granskogen som har stått for den største volumøkningen. De siste takstresultatene viser at grana fortsatt er det vanligste treslaget, med 43 prosent av det stående tømmervolumet. Deretter følger furua med 31 prosent, mens lauvskogen utgjør 25 prosent av volumet.

En fjerdedel av landet er produktiv skog

I alt er det beregnet et produktivt skogareal på 83 337 kvadratkilometer. Det utgjør litt over en fjerdedel av landarealet. Vernet produktiv skog er ikke inkludert. I tillegg er det vel 56 000 kvadratkilometer uproduktiv skog og annet trebevokst areal.

For hele landet sett under ett utgjorde arealet av eldre hogstmoden skog 40 prosent av den produktive skogen i siste takseringsperiode. For 10 år siden var denne andelen 35 prosent. Hedmark, Oslo, Oppland og Buskerud har i gjennomsnitt 31 prosent gammel produktiv skog, og er de regionene med den laveste andelen.

Større areal med død ved

På landsbasis er det registrert livsmiljøer med liggende død ved på 15 prosent av det produktive skogarealet, som er en liten økning fra tidligere registreringer. Telemark og Agder-fylkene hadde størst andel skog med liggende død ved, mens Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark hadde minst.