9421_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordmil/arkiv
9421
Mer sprøyting mot ugras
statistikk
2006-12-19T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Natur og miljø
no
jordmil, Plantevern, sprøytet jordbruksareal, soppmidler, ugressmidler, skadedyrmidler, vekstregulerende midler, bladdrepningsmidlerJordbruk, Forurensning og klima, Natur og miljø, Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Plantevern2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer sprøyting mot ugras

Det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket endret seg lite fra 2003 til 2005. Det ble sprøytet mer mot ugras og mindre mot sopp.

Bruk av plantevernmidler i jordbruket, etter hovedtyper av midler. 2001, 2003 og 2005. Tonn aktivt stoff

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 for tredje gang en undersøkelse om bruk av kjemiske plantevernmidler i jordbruket. Målt etter mengde aktivt stoff gikk forbruket av plantevernmidler opp med 12 prosent fra 2001 til 2003, for så å gå ned med 1 prosent fra 2003 til 2005. Av det totale forbruket på 353,5 tonn utgjorde ugrasmidler 63 prosent og soppmidler 27 prosent. Skadedyrmidler representerte bare en knapp prosent av totalt forbruk. Andre midler omfatter blant annet stråforkortingsmidler i korn og sto for 9 prosent av forbrukt mengde i 2005.

Mer ugrasmidler - mindre soppmidler

Fra 2003 til 2005 økte forbruket av ugrasmidler med om lag 32 tonn. Økningen skyldes i hovedsak større forbruk av såkalte glyfosatmidler, som særlig nyttes til å bekjempe brysomme rotugras som kveke. I 2003 ble 364 000 dekar bygg sprøytet mot kveke, mens tilsvarende tall for 2005 var 625 000 dekar. Forbruket av soppmidler ble redusert med 30 tonn, mens det ble brukt noe mindre skadedyrmidler. Værforholdene bidrar i stor grad til variasjonen i forbruket av de ulike typer midler. Varmt og fuktig vær fører ofte til økt forbruk av soppmidler, mens en kjølig og fuktig værtype bidrar til økt bruk av ugrasmidler.

Til sammen ble 37 prosent av jordbruksarealet sprøytet med kjemiske plantevernmidler i 2005, men det er stor forskjell på åker og eng. Av i alt 6,3 millioner dekar eng og beite ble bare 6 prosent av arealet sprøytet i 2005. For de andre vekstene som var med i undersøkelsen, varierte sprøytet areal fra 81 prosent i oljevekster til 98 prosent i kepaløk og gulrot.

Redusert behandlingshyppighet

Fra 2003 gikk behandlingshyppigheten ned i de aller fleste av vekstene som var med i undersøkelsen. Behandlingshyppigheten varierte fra 1,1 ganger i eng til 8,2 ganger i eple i 2005. For potet ble behandlingshyppigheten redusert fra 7,5 i 2003 til 4,3 i 2005. I jordbær ble det sprøytet i gjennomsnitt 6,6 ganger i 2005, mot 8,3 ganger i 2003.

Som for tidligere år varierte antall sprøytinger i grønnsak-, bær- og fruktproduksjon betydelig med størrelsen på arealet av vedkommende vekst i 2005. Jordbruksbedrifter med små arealer sprøytet færre ganger enn bedrifter med middels og store arealer. Bedrifter med mindre enn 5 dekar potetareal sprøytet i gjennomsnitt 2,5 ganger, mens bedrifter med 50 dekar eller mer sprøytet potetarealet 5,9 ganger. Bedrifter med mindre enn 5 dekar eple sprøytet 5 ganger i gjennomsnitt, mens bedrifter med minst 20 dekar sprøytet 9,2 ganger.

Se også: Rapport 2006/42 Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2005 .

Tabeller: