16 prosent mer skog de siste ti årene

Publisert:

Det blir stadig mer skog, men det øker saktere enn før. De siste årene har den årlige tilveksten avtatt noe, samtidig som hogsten har økt. I taksten for perioden 2015-2019 er det beregnet at det står 978 millioner kubikkmeter tømmer i skogene våre.

Forfatter: Trond A. Steinset

Til sammen står 866 millioner kubikkmeter tømmer på det produktive skogarealet hvor det kan drives skogbruk, en økning på litt over 1 million kubikkmeter fra fjorårets takst, ifølge statistikken Landsskogtakseringen.

1 Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.

Figur 1. Årlig tilvekst¹ under bark

Lauvtre Furu Gran
1933 2077 2535 5835
1967 2706 3364 7131
1986 3790 4838 9951
1987 3920 4935 10103
1988 4054 5018 10249
1989 4191 5109 10388
1990 4330 5200 10528
1991 4473 5310 10703
1992 4618 5411 10892
1993 4769 5498 11070
1998 4871 5855 11219
1999 5229 6163 11684
2000 5357 6273 11858
2004 5680 6151 13709
2005 5714 6092 13868
2006 5769 6010 13746
2007 5674 5944 13644
2008 5559 5857 13482
2009 6122 5748 12969
2010 5915 5783 12908
2011 5935 5978 13030
2012 5942 6071 13261
2013 5952 6117 13529
2014 5975 6115 13821
2015 6095 6098 13927
2016 6151 5920 13747
2017 6068 5719 13635
2018 6003 5572 13332
2019 5889 5450 12845

De foregående ti årene har den gjennomsnittlige årlige økningen av stående tømmer på produktivt skogareal i gjennomsnitt vært 12 millioner kubikkmeter, men med en fallende trend. Den lave økningen siste år er trolig et samlet resultat av lavere tilvekst, mer hogst, mer skogvern, en stadig økende andel gammel skog og betydelig mer død ved etter tørkesommeren 2018. På det produktive skogarealet har det vært en samlet økning i tømmervolum på 14 prosent fra perioden 2006-2010 til perioden 2015-2019.

1 Fra og med takseringsperioden 2007-2011 er Finnmark inkludert.

Figur 2. Stående kubikkmasse¹ under bark

Lauvtre Furu Gran
1933 61673.00 90002.00 170960.00
1967 74981.00 133972.00 226168.00
1986 104104.00 177771.00 261359.00
1987 107788.00 180634.00 263992.00
1988 111607.00 183014.00 266383.00
1989 115525.00 185642.00 268497.00
1990 119495.00 188279.00 270543.00
1991 123603.00 191540.00 273333.00
1992 127649.00 194806.00 276788.00
1993 131526.00 197904.00 279968.00
1998 141364.00 218305.00 292018.00
1999 151727.00 229874.00 304081.00
2000 155436.00 233949.00 308614.00
2004 159439.00 238137.00 323213.00
2005 162643.95 241729.78 331236.35
2006 167122.00 244622.00 336201.00
2007 172031.00 249201.00 343720.00
2008 176870.00 254554.00 352558.00
2009 201547.00 260521.00 360501.00
2010 207233.00 265439.00 369747.00
2011 224003.00 273905.00 379823.00
2012 227773.00 278516.00 387844.00
2013 232031.00 282789.00 396891.00
2014 235804.00 286489.00 407099.00
2015 238685.00 289685.00 412984.00
2016 242117.00 292030.00 417956.00
2017 244229.00 296255.00 424433.00
2018 246901.00 299754.00 427798.00
2019 248290.00 301858.00 428329.00

Tilveksten går ned

Den årlige tilveksten i produktiv skog for perioden 2015-2019 var 22,1 millioner kubikkmeter. Det er 1,8 millioner kubikkmeter mindre enn det som ble beregnet for fem år siden.

Selv om det kan være noe usikkerhet i beregningene, viser trenden for de siste årene at tilveksten i produktiv skog minker. Den totale tilveksten som omfatter all skog, er også nedadgående, og var for takstperioden 2015-2019 på 24,2 millioner kubikkmeter.

Figur 3. Endring i stående tømmervolum på produktivt skogareal fra takstperioden 2006-2010 til takstperioden 2015-2019

I alt Gran Furu Lauv
Hele landet 14 14 11 15
Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark 11 12 11 11
Oppland, Buskerud og Vestfold 9 9 8 13
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder 16 26 10 10
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre and Romsdal 10 11 9 10
Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag 18 17 12 22
Nordland og Troms 14 29 9 7

Norske skoger hadde et årlig opptak av CO2-ekvivalenter på i underkant av 28 millioner tonn i 2018, viser tall fra Miljødirektoratet. Til sammenlikning ble det i 2019 i alt sluppet ut 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, viser statistikken Utslipp til luft. De siste 30 årene har karbon lagret i skog økt med 43 prosent. Klimagassregnskapet viser imidlertid at årlig netto opptak har en nedadgående trend.

Størst økning i sør og nord

De siste ti årene var den prosentvise økningen av tømmervolumet i produktiv skog størst i Nordland og Troms. Deretter fulgte Telemark og Agder. Det var grana som økte mest. I Nordland og Troms ble det 29 prosent mer grantømmer.

Skogfylkene på Østlandet hadde den minste økningen i skogvolum. Samlet økning i tømmervolum for alt produktivt skogareal i takstområdet Oppland, Buskerud og Vestfold var 9 prosent. En årsak til de regionale forskjellene er at hogsten er større i skogstrøkene på Østlandet. Både i nord og sør og på Vestlandet får en nå også effekt av den nokså store skogreisinga som fant sted i 1950- og 1960-årene.

Tallene er basert på femårig takseringsforløp

De publiserte tallene for siste år er basert på takseringer fra de siste fem årene. I løpet av en femårsperiode takseres alt skogarealet. De nyeste tallene viser et gjennomsnitt for perioden 2015-2019.

 

Les også på ssb.no

Statistikker

Analyser, artikler og publikasjoner

Færre høgg tømmer for sal – samla hogst aukar

Færre høgg tømmer for sal – samla hogst aukar

Publisert 12. september 2017

Samanlikna med for 20 år sidan har den årlege hogsten vore 30 prosent større dei siste åra. Samstundes er talet på eigedomar med tømmer for sal nesten halvert. Det er dei små eigedomane som står for mykje av auken i hogsten.

Les mer

Faktaside

Kontakt