Brems i formuesveksten

Norske privathusholdninger har betydelige verdier bundet opp i formue, viser tall fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Ved utgangen av 2018 var den samlede beregnede bruttoformuen blant norske husholdninger (utenom studenthusholdninger) på 10 371 milliarder kroner, som var større enn verdien av oljefondet ved samme tidspunkt.

Samtidig hadde privathusholdningene i alt 3 546 milliarder kroner i gjeld i 2018, som betyr at beregnet nettoformue var på 6 825 milliarder kroner. Det vil si at hver husholdning i snitt hadde nettoformue på 2,8 millioner kroner. Ser vi derimot på formuen til den husholdningen som befinner seg i midten av fordelingen, finner vi at median nettoformue for alle husholdninger i 2018 var på 1,4 millioner kroner.

Ser vi på ulike husholdningstyper, var det eldre par uten hjemmeboende barn som hadde størst gjennomsnittlig nettoformue i 2018, på 5,5 millioner kroner. 

Ser vi på utviklingen fra 2010 til 2018, har beregnet bruttoformue for husholdningene i alt økt med 76 prosent, målt i nominelle kroner. Særlig mellom 2014 og 2017 var det en spesielt stor økning i bruttoformuen, som først og fremst skyldtes en sterk økning i boligformuen, men også en ganske sterk vekst i finanskapital. I samme periode var veksten i formue sterkere enn husholdningenes samlede gjeldsvekst, noe som førte til at også nettoformuen økte kraftig, med 35 prosent.

Finanskapital sterkeste driver bak formuesveksten i 2018

Fra 2017 til 2018 bremset derimot den sterke formuesveksten opp. Det var fremdeles en økning i beregnet bruttoformue, på 4 prosent, men veksten var klart svakere enn årene i forveien.

Det var særlig veksten i boligformue som avtok. Beregnet realkapital vokste med 2,6 prosent mellom 2017 og 2018, mot 7-8 prosent i de tre foregående årene. Veksten i husholdningenes finansformue avtok også i 2018, men var likevel langt sterkere enn veksten i realkapital, og bidro til over halvparten av veksten i bruttoformue i alt fra 2017 til 2018.

Stadig flere med stor gjeldsbelastning

Den årlige veksten i samlet gjeld blant husholdningene holdt seg på samme nivå fra 2017 til 2018 som årene før, på rundt 6 prosent.

I 2018 hadde 18,7 prosent av norske privathusholdninger negativ nettoformue, det vil si at de har større gjeld enn bruttoformue. Videre hadde 20 prosent av alle husholdningene en gjeld som var minst tre ganger så stor som samlet husholdningsinntekt, en andel som har økt jevnt og trutt i flere år. Det er særlig blant småbarnsfamilier og unge par uten barn at mange har stor gjeldsbelastning.

Ettersom den samlede gjelden blant husholdningene vokste sterkere enn husholdningenes totale bruttoformue i 2018, betyr dette at samlet nettoformue hadde en svakere vekst enn bruttoformuen. Husholdningenes samlede nettoformue økte med 3 prosent mellom 2017 og 2018, mot en årlig vekst på 10-11 prosent mellom 2015 og 2017.

Mest finansformue i aksjer og verdipapirer

Finansformue utgjør en stadig større del av husholdningenes samlede formue. Bankinnskudd var lenge den viktigste finansformuen til husholdningene, men den samlede formuen i form av aksjer og verdipapirer har vokst mye de siste årene, og passerte i 2017 den samlede verdien av husholdningenes bankinnskudd. Selv om veksten i aksjeformuen bremset litt opp mellom 2017 og 2018, var veksten sterkere enn for bankinnskudd, og utgjorde den klart største finansformuesposten i 2018, på 1 372 milliarder kroner. I tillegg var den samlede formuen i aksjesparekonti på nær 130 milliarder kroner.

Selv om aksjer og andre verdipapirer er den største formuesposten i sum av husholdningenes finansformue, er det ikke så vanlig for folk flest å eie slik formue – «kun» 1 av 5 husholdninger eier denne type formue, og aksje- og verdipapirformuen er svært skjevt fordelt. Nesten alle husholdninger, 99,1 prosent, eier derimot bankinnskudd. For de aller fleste husholdninger er dermed boligformue og bankinnskudd de viktigste formuespostene.

Stadig større formuesulikhet

Mens det var små endringer i inntektsfordelingen i 2018, fortsatte formuesulikheten å øke. Å måle hvordan formuen fordeler seg på husholdninger, kan f. eks. gjøres ved å dele alle privathusholdninger inn i ti like store grupper, eller desiler, fordelt etter størrelsen på husholdningenes beregnede nettoformue. Hadde alle husholdninger hatt like stor formue, ville hvert desil eid 10 prosent av den samle nettoformuen. Slik er det imidlertid ikke. I 2018 eide de ti prosent husholdningene med størst formue 52,9 prosent av samlet nettoformue, mot 51,6 prosent året før.  

Den rikeste tidelen i desil 10, det vil si topp 1 prosent med størst nettoformue av alle norske husholdninger, eide 22,3 prosent av samlet nettoformue i 2018. Ser vi videre på den rikeste tidelen av disse, altså topp 0,1 prosent, ser vi at disse eide 10,9 prosent av samlet formue i 2018, mot 10 prosent i 2017. Det betyr altså at 2 400 husholdninger av totalt 2,4 millioner husholdninger, eide nesten 11 prosent av samlet nettoformue. Gjennomsnittlig nettoformue blant disse var på nær 310 millioner kroner.

Finansformuen er konsentrert i toppen av fordelingen

Det er store variasjoner i hvilke typer formue som er mest skjevt fordelt. Mens de ti prosentene med høyest nettoformue eier 27 prosent av den beregnede realkapitalen, eier de 67 prosent av samlet finanskapital. Finanskapital er dermed mye mer konsentrert i toppen av fordelingen enn det boligformuen er. Det er særlig aksjer og andre verdipapirer som er svært ujevnt fordelt: de ti prosentene med høyest nettoformue eier over 90 prosent av husholdningenes samlede formue i aksjer og andre verdipapirer.

Store aksjeformuer skiller ut de aller rikeste

For de aller fleste husholdninger er mye av formuen bundet opp i bolig, og det er dermed realkapital som utgjør den største formuesposten. For de aller rikeste, er derimot finanskapital viktigere. De ti prosent husholdningene med høyest formue (desil 10) har omtrent halvparten av sin samlede bruttoformue fra finanskapital, og for disse utgjør finanskapital omtrent 8,7 millioner kroner i snitt. Her utgjør aksjer og andre verdipapirer den største underposten, på gjennomsnittlig 5,3 millioner kroner. Det er særlig de aller rikeste som har svært store aksjeformuer. Formuen til topp 0,1 prosent av husholdningene med størst nettoformue består i svært stor grad av finanskapital, og i 2018 hadde disse i gjennomsnitt over 250 millioner kroner i underposten aksjer og andre verdipapirer.