Røyk, alkohol og andre rusmidler, 2005

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. Undersøkelsene fra 2005 viser at 25 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år sier at de røyker daglig, mot 26 prosent i 2004.

Blant kvinner er det 24 prosent som sier de røyker daglig, mot 25 prosent i 2004. Blant menn er det 26 prosent som sier de røyker daglig, mot 27 prosent i 2004. Kvinner ser altså ut til å røyke i noe mindre grad enn menn, men forskjellene er ikke signifikante¹. Det er størst andel dagligrøykere blant dem mellom 35 og 54 år, og minst andel blant de aller yngste og eldste.

Nedgang etter 1998

I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen mens det i dag er om lag 26 prosent. Fra 1973 og fram til 2000 lå andelen dagligrøykere blant kvinner i overkant av 30 prosent, men også andelen kvinner som røyker har sunket betydelig og ligger på 24 prosent. Det ser ut til å ha oppstått et trendskifte rundt 1998. Fra dette tidspunktet ser vi en lik nedgang i andel røykere både blant menn og kvinner.

Utdanningsbakgrunn viktig faktor

Utdanning har stor betydning for røykemønsteret. Om lag tre ganger så stor andel av de med grunnskoleutdanning røyker sammenlignet med dem med universitets-/høgskoleutdanning. Andelen som røyker daglig har sunket betydelig blant dem med lengst utdanning, mens andelen som røyker daglig blant dem med grunnskoleutdanning er den samme i dag som på midten av 1970-tallet. Når dette skal ses i sammenheng med den totale andelen røykere, må man imidlertid ta i betraktning at befolkningens utdanningsnivå er mye endret fra midten av 1970-tallet til i dag (se http://www.ssb.no/emner/04/01/ ).

Bakgrunn for undersøkelsen

SSB har gjort undersøkelser om tobakksbruk i over 30 år, og andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker?" og "Røyker du daglig eller av og til?". Gjennom året blir det gjennomført fire undersøkelser med et samlet utvalg på over 5 000 spurte.

I enhver form for intervjustatistikk finnes det mulige feilkilder. Også i et såpass stort utvalg som 5 000 personer opererer man med feilmarginer på over 1 prosentpoeng opp og ned. For å dempe utslagene av tilfeldige svingninger i datamaterialet - særlig i framstillinger med linjediagram - blir det gjerne benyttet såkalt treårig glidende gjennomsnitt. Dette har vært spesielt viktig i perioder hvor undersøkelsenes utvalg var mindre enn det er i dag, og også når resultatene brytes ned, for eksempel på aldersgrupper. I praksis vil treårig glidende gjennomsnitt si at man beregner gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år, og lar dette representere det midterste av de tre årene. Teksttabellen viser hvilke utslag dette gir.

Statistikken gjennomføres hvert år på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

¹Med 95 prosent konfidensintervall.