Røyk, alkohol og andre rusmidler, 2001

I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen (51 prosent). I dag er andelen om lag 30 prosent. Blant kvinner har andelen dagligrøykere ligget konstant i overkant av 30 prosent siden 1973, med den siste målingen nede på 29 prosent. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) omnibusundersøkelser.

Selv om andelen kvinnelige røykere har vært uendret i nesten 30 år, mens andelen mannlige røykere har sunket betydelig, innebærer dette imidlertid ikke at kvinner er mindre "flinke" enn menn. På 1970-tallet, da SSBs første undersøkelser om røyking forelå, var det få røykere blant de eldre kvinnene, men mange røykere blant menn i samme alder. Samtidig var det omtrent like mange røykere blant kvinner som menn i de yngre aldersgruppene.

Etter hvert som disse eldre, ikke-røykende kvinnene har passert 74 år, og dermed forsvunnet ut av utvalget, er de blitt erstattet av yngre kvinner som røyker like mye som jevnaldrende menn. Det er altså i dag færre unge og flere eldre kvinnelige røykere enn det var på 1970-tallet. Utjevningen mellom aldersgruppene har medført at den totale andelen kvinnelige røykere har ligget relativt stabilt, selv om kvinnenes røykemønster har blitt endret betydelig. Det har altså skjedd en markant forskyvning i alderssammensetningen av kvinnelige røykere.

Det er relativt små kjønnsforskjeller når det gjelder røyking i Norge. Flest dagligrøykere finner vi mellom 35 og 54 år, og det gjelder for både kvinner og menn.

Statistikken gjennomføres hvert år på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.