20929_not-searchable
/helse/statistikker/helsetjko/arkiv
20929
Fortsatt økende privatisering
statistikk
1999-10-14T10:00:00.000Z
Helse;Offentlig sektor
no
helsetjko, Kommunehelsetenesta, kommunale helsetenester, driftsutgifter, helsestasjonar, skolehelsetenesten, helsekontroll, helsepersonell (for eksempel fysioterapeutar, helsesystrer, jordmødrer), sykehjemsbebuararKOSTRA, Helsetjenester, Helse, Offentlig sektor
false

Kommunehelsetenesta, 1998

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Fortsatt økende privatisering

Ved utgangen av 1998 utførte leger med fast lønn 673 årsverk i kommunehelsetjenesten utenfor eldreomsorgen. Dette tilsvarer en nedgang på 82 årsverk sammenlignet med 1997. I samme periode økte antall årsverk av leger i privat praksis med 177.

Overgang av leger fra fastlønnede kommunale stillinger til privat praksis er et trekk ved legetjenesten i kommunene som har pågått på nesten hele 1990-tallet. Frem til 1990 økte antall årsverk uført av fastlønnsleger for siden å stagnere. Etter 1992 begynte årsverk av fastlønnede leger utenfor eldreomsorgen å gå ned, og fra 1992 til 1998 har disse blitt redusert med 473. I 1998 sto fastlønnslegene for om lag 20 prosent av alle legeårsverkene i kommunehelsetjenesten utenom eldreomsorg.

Flere leger og fysioterapeuter

Samtidig med at det har blitt færre fastlønnede leger, har dette blitt mer enn kompensert av flere leger i privat praksis. Sammenlignet med 1997 har totalt antall legeårsverk økt med 115. Det må understrekes at den reelle veksten for leger nok er noe mindre enn statistikken gir uttrykk for. Som et ledd i oppstart av fastlegeordningen er avtaleløse leger i Sentrum bydel, Oslo, blitt inkludert i statistikken. Det er grunn til å tro at disse tidligere ikke har vært med i statistikkgrunnlaget. Målt i forhold til befolkning er det best legedekning i de minst sentrale kommunene. Det er også disse kommunene som har den største veksten i legedekningen fra 1997 til 1998.

Antall årsverk utført av fysioterapeuter økte med 105 fra 1997 til 1998. I motsetning til legedekningen er det de mest sentrale kommunene som har den beste dekningsgraden. Sammenlignet med situasjonen på slutten av 1980-tallet har forskjellen i dekningsgraden mellom kommunegrupper med ulik sentralitet gradvis blitt mindre. Små og usentrale kommuner har behov for flere årsverk per innbygger for å gi et tilbud som er likeverdig med det man finner i store og sentrale kommuner. Dette innebærer at innbyggere i distriktene foreløpig ikke har samme tilbud om fysikalsk behandling som andre.

Etter endringer i folketrygdloven vil det ikke lenger utbetales trygderefusjoner til privatpraktiserende helsepersonell uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune. Allmennpraktiserende leger er, i påvente av innføring av fastlegeordningen, unntatt fra disse endringene. For fysioterapeuter har endringene ført til at antall årsverk av fysioterapeuter uten avtale om driftstilskudd er redusert fra 214 i 1997 til 51 i 1998. Flesteparten av disse har trolig gått over i praksis med driftsavtale med kommunen. Foreløpig er det for tidlig å si hvilken effekt endringer i refusjonsordningene vil få for den geografiske spredningen av fysioterapeuter.

Vekst i timeverk av jordmødre og helsesøstre

I perioden 1997 til 1998 økte antall årsverk av jordmødre i kommunehelsetjenesten fra 241 i 1997 til 258 ved utgangen av 1998. Tilsvarende økte årsverk av helsesøstre fra 1 578 til 1 611. Målt i antall årsverk per bruker, er det de minst sentrale kommunene som har den beste tilgangen på tjenester fra disse yrkesgruppene.

De siste ti årene har antall årsverk utført av jordmødre økt med 157. Størst har veksten vært etter innføring av obligatorisk svangerskapskontroll ved jordmor etter 1994. Perioden 1994-1998 står for nesten 60 prosent av veksten i antall årsverk av jordmødre hele tiårsperioden sett under ett. Fra 1988 til 1998 har årsverk av helsesøstre i kommunehelsetjenesten økt med 511. Samtidig har, målt i dekningsgrader, veksten av disse yrkesgruppene vært størst i de minst sentrale deler av landet.

Leger og fysioterapeuter i pleie- og omsorgstjenestene

I 1998 utførte leger og fysioterapeuter arbeid tilsvarende henholdsvis 222 og 382 årsverk innen institusjoner for eldre og funksjonshemmede og hjemmetjenestene. Målt i prosent av den samlede arbeidsinnsatsen av disse yrkesgruppene utgjør dette 6 prosent for leger og 10 prosent for fysioterapeuter. Andelene var om lag de samme i 1997 og som i 1998.

Tabeller

Frigitt 14. oktober 1999 (C) Statistisk sentralbyrå