Fastlegene får stadig kortere pasientlister

Publisert:

Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent. Unntaket er Oslo, der listene er blitt lengre.

I 2017 var gjennomsnittlig lengde på fastlegenes pasientlister 1 106 pasienter. Til sammenligning var tallet 1 199 pasienter i 2004, to år etter at fastlegeordningen ble innført. Reduksjonen i listelengde har skjedd parallelt med at det over tid inngås flere fastlegeavtaler og blir flere fastleger i Norge.

Ved utgangen av 2004 hadde landets kommuner inngått i alt 3 778 avtaler med fastleger (fastlegeavtaler), mens tilsvarende tall var 4 760 ved utgangen av 2017. Det er en vekst på 982 avtaler, eller 26 prosent, i perioden. På samme måte har tallet på fastleger steget fra 3 755 i 2004 til 4 741 i 2017.

Fastlegeordningen

Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. En fastlege er en lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er ansatt i kommunen eller er selvstendig næringsdrivende (egen praksis). En fastlegeavtale er en individuell avtale som inngås mellom en kommune og den enkelte fastlege. En listeinnbygger er en person som er tilknyttet en fastlegeliste, og fastlegen skal ikke ha flere enn 2 500 personer på sin liste, jf. fastlegeforskriften. Et listetak lavere enn 500 personer må avtales med kommunen. En liste anses lukket når antall innbyggere på listen har nådd fastsatt listetak. Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001.

Gjennomsnittlig listelengde reduseres over tid

Den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister kan si noe om fastlegenes arbeidsbelastning så vel som pasientenes tilgang til fastlegetjenester. Jo lengre pasientliste, desto større er mulighetene for både flere konsultasjoner og lengre ventetid på legetime.

Figur 1 viser hvordan listelengden har utviklet seg for landet som helhet i perioden fra 2004 til 2017.

Figur 1. Gjennomsnittlig listelengde, hele landet. 2004-2017. Absolutte tall

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Gjennomsnittlig listelengde 1199 1204 1196 1193 1190 1182 1178 1173 1164 1150 1132 1128 1120 1106

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker tilnærmet entydig fra 2004 til 2017. I alt har listelengden blitt redusert med 93 personer, eller om lag 8 prosent, i perioden.

Listelengden går ned uavhengig av kommunens sentralitet

På kommunenivå er det noen forskjeller med hensyn til listelengde, men disse handler mer om nivåforskjeller enn ulike utviklingstrekk.

Figur 2 viser hvordan listelengden har utviklet seg etter kommunenes sentralitet i perioden fra 2004 til 2017.

Figur 2. Gjennomsnittlig listelengde, etter kommunenes sentralitet. 2004-2017. Absolutte tall

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Hele landet 1199 1204 1196 1193 1190 1182 1178 1173 1164 1150 1132 1128 1120 1106
Mindre sentrale kommuner 919 917 891 885 870 855 854 846 832 817 807 791 780 761
Minst sentrale kommuner 1043 1042 1035 1036 1033 1016 1013 1001 976 962 953 957 945 917
Noe sentrale kommuner 1213 1207 1197 1193 1186 1175 1156 1148 1133 1107 1085 1074 1071 1059
Sentrale kommuner 1266 1275 1272 1270 1268 1264 1263 1260 1256 1245 1224 1224 1216 1203

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker tilnærmet entydig fra 2004 til 2017 i alle sentralitetsgruppene.

I 2017 var blant annet pasientlistene i gjennomsnitt lengst i de sentrale kommunene (1 203 pasienter) og kortest i mindre sentrale kommuner (761 pasienter), men trenden med redusert listelengde i perioden er gjennomgående i alle grupper.

Ikke like entydig utvikling etter kommunestørrelse

På samme måte som gjennomsnittlig listelengde varierer etter kommunens sentralitet, varierer den også etter kommunestørrelse målt i antall innbyggere.

I 2017 var pasientlistene lengst i de største kommunene med 50 000 eller flere innbyggere (1 276 pasienter) og kortest i de minste kommunene med under 2 000 innbyggere (592 pasienter). Utviklingen over tid er imidlertid relativt lik i de ulike kommunegruppene selv om den ikke er like entydig som etter sentralitet.

Figur 3 viser den gjennomsnittlige listelengden etter kommunestørrelse i perioden fra 2004 til 2017.

Figur 3. Gjennomsnittlig listelengde, etter kommunestørrelse. 2004-2017. Absolutte tall

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Hele landet 1199 1204 1196 1193 1190 1182 1178 1173 1164 1150 1132 1128 1120 1106
0 – 1999 670 673 661 647 625 639 632 643 638 632 635 633 615 592
2000 – 4999 930 930 919 914 914 898 893 890 885 874 865 850 839 816
5000 – 9999 1119 1117 1105 1116 1116 1089 1063 1036 1026 1016 1000 992 982 964
10000 – 19999 1210 1204 1186 1178 1173 1154 1162 1164 1147 1113 1092 1103 1093 1067
20000 – 29999 1250 1258 1237 1220 1199 1200 1198 1196 1195 1175 1155 1118 1108 1093
30000 – 49999 1388 1394 1377 1373 1370 1343 1317 1302 1259 1239 1217 1215 1186 1182
50000 eller flere 1308 1322 1330 1327 1327 1329 1328 1324 1322 1314 1285 1286 1286 1276

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker fra 2004 til 2017 i alle kommunegrupper, om enn ikke like entydig og med ulik endringstakt gjennom hele perioden.

For de største kommunene med 50 000 eller flere innbyggere er den gjennomsnittlige listelengden redusert med 32 pasienter, eller nær 2,5 prosent, fra 2004 til 2017. Til sammenligning var reduksjonen på 206 pasienter, eller oppunder 15 prosent, blant de nest største kommunene med 30 000–49 999 innbyggere i samme periode.

Listelengden øker i Oslo

De fylkesvise forskjellene følger samme trender som ulikhetene etter kommunenes sentralitet og kommunestørrelse. Fylkene har ulik gjennomsnittlig listelengde blant sine fastleger, men alle har opplevd en større eller mindre nedgang i antall pasienter per liste. Unntaket er Oslo.

Figur 4 viser den gjennomsnittlige listelengden etter fylke i årene 2004, 2010 og 2017.

Figur 4. Gjennomsnittlig listelengde, etter fylke. 2004-2017. Absolutte tall

2017 2010 2004
Finnmark 701 777 888
Troms 856 1016 1047
Nordland 896 1014 1061
Nord-Trøndelag 1001 1139 1165
Sør-Trøndelag 1140 1204 1258
Møre og Romsdal 1003 1085 1120
Sogn og Fjordane 805 939 1043
Hordaland 1113 1195 1209
Rogaland 1195 1322 1378
Vest-Agder 1074 1104 1094
Aust-Agder 1015 1071 1086
Telemark 1079 1127 1210
Vestfold 1223 1329 1368
Buskerud 1123 1197 1190
Oppland 975 1055 1089
Hedmark 1055 1083 1134
Oslo 1361 1343 1242
Akershus 1215 1285 1292
Østfold 1169 1194 1266
Landet 1106 1178 1199

Figuren viser at den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister synker fra 2004 til 2017 i alle fylker, med unntak av Oslo hvor listelengden øker i perioden.

I Oslo økte den gjennomsnittlige listelengden med 119 pasienter, eller i underkant av 10 prosent, fra 2004 til 2017. For de øvrige fylkene har listelengden gått ned, men med vekslende endringstakt. Den største relative endringen er det i Sogn og Fjordane der fastlegenes pasientlister er redusert med 238 pasienter, eller nesten 23 prosent, i perioden.

Kontakt

Faktaside