Kunnskapsgrunnlaget for arbeidsulykker i Norge

Publisert:

Statistisk sentralbyrås offisielle statistikk over arbeidsulykker i Norge inkluderer både fatale og ikke-fatale arbeidsulykker. Mens statistikk over fatale arbeidsulykker (dødsulykker) er basert på informasjon fra tilsynsmyndighetene i arbeidslivet, er statistikk over ikke- fatale arbeidsulykker basert på informasjon som rapporteres til Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Årlig publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) offisiell statistikk over arbeidsulykker i Norge. Grunnlagsdata for fatale arbeidsulykker blir samlet inn og tilrettelagt i samarbeid med tilsynsmyndighetene i arbeidslivet (Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet), mens informasjon om ikke-fatale arbeidsulykker er basert på rapportering av yrkesskader til NAV. Den 28. september ble offisiell statistikk over arbeidsulykker publisert for statistikkåret 2016, og fulgt opp med artiklene «45 døde i arbeidsulykker i fjor» og «Hvor i arbeidslivet skjer de alvorlige ulykkene?».  

SSB ivaretar årlig Norges internasjonale forpliktelser mht. å rapportere statistisk informasjon om arbeidsulykker til EUs statistikkontor Eurostat, og datagrunnlaget er det samme som for den nasjonale offisielle statistikken. Fristen for rapportering av data og statistikk til Eurostat er berammet til 30. juni hvert år. SSB rapporterer årlig statistisk informasjon i henhold til gjeldende krav (EU/349/2011, EC/1338/2008), mens Eurostat publiserer statistikk over arbeidsulykker som omfatter alle EU- og EFTA-land som oppfyller rapporteringskrav.

Det er grunn til å se litt nærmere på de to informasjonskildene som danner grunnlaget for både den nasjonale statistikkproduksjonen og den internasjonale rapporteringen.   

Ikke-fatale arbeidsulykker

NAV forvalter folketrygdens bestemmelser om yrkesskader (godkjenning) og yrkesskadedekning (stønader). Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding på eget skjema til NAV dersom arbeidsulykker med personskade skjer. Om arbeidsgiver ikke oppfyller plikten kan den skadelidte selv sende skademeldingen. Alle skademeldinger sendes som papirskjema per post til NAV.

SSB innhenter månedlig informasjon om ikke-fatale arbeidsulykker som er rapportert til NAV. Datainnhentingen skjer på den måten at NAV skanner skademeldinger som rapporteres fra arbeidsgivere/arbeidstakere, og sender disse samlet som bildefiler til SSB. Sammen med bildefilene følger det også tilleggsfiler med merinformasjon om den skadelidte som NAV rutinemessig trekker ut fra saksbehandlingssystemet Infotrygd. Informasjonen i bildefilene leses og struktureres bl.a. med støtte i automatiserte tolkningsverktøy, mens informasjonen i tilleggsfilene blir sammenstilt med opplysninger i statistiske registre i SSB bl.a. opplysninger om næring. Alt blir deretter sydd sammen, summert opp og publisert som årsstatistikk året etter.

SSB har på denne måten innhentet informasjon om og publisert statistikk over alle rapporterte ikke-fatale arbeidsulykker i norsk arbeidsliv siden 2014. Disse er presentert i tabellene Rapporterte arbeidsulykker, etter kjønn, alder, fravær og næring og Rapporterte arbeidsulykker, etter næring og type ulykke i SSBs statistikkbank.

Frafall og utviklingspotensial?

Det er noen utfordringer som skyldes frafall av ikke-fatale arbeidsulykker. Dette gjelder både det som kunne kalles enhetsfrafall og skjemafrafall. Enhetsfrafall er arbeidsulykker som av ulike grunner ikke blir rapportert til NAV. Det kan blant annet være at arbeidsgiver ikke har registrert arbeidsskadeforsikring i Folketrygden, og derfor verken har behov for eller insentiv til å melde arbeidsulykken. Selvstendige næringsdrivende er ofte i denne situasjonen, og har derav ikke et økonomisk insentiv for å melde ulykke. Det er andre kilder som gir indikasjoner på at statistikken ikke er uttømmende, og at det eksisterer mørketall for antall arbeidsulykker i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelser som Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og Levekårsundersøkelsen om Arbeidsmiljø tilsier at det er flere som opplever arbeidsulykker enn hva SSBs statistikk over arbeidsulykker viser. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) anslår at det er opp mot 100 000 arbeidsulykker totalt i Norge hvert år, mens SSBs statistikk viser om lag 22 500 rapporterte arbeidsulykker.

Statistikk om rapporterte arbeidsulykker er basert på skjema som blir fylt ut av arbeidsgiver før det sendes som papirskjema pr post til NAV. P.t. er det rundt 15 prosent av alle skjema NAV sender til SSB som ikke lar seg tolke optisk. Andel skjemaer som lot seg tolke optisk av SSB i 2016 kommer til uttrykk i figur 2. Den fremste grunnen til at skjemaer ikke lar seg tolke optisk og at opplysningene dermed ikke kan inngå i statistikkgrunnlaget, er at arbeidsgiver evt. arbeidstaker som melder ulykken bruker eldre skjema enn skjemaene som ble utviklet i 2014. Det er gjennomført stikkprøver på skjema som ikke lar seg tolke, og det framkommer ikke systematiske skjevheter med hensyn til hvilke næringer dette er.

Figur 1. Tolkeresultat for skjema om arbeidsulykker. 2016
Figur 1. Tolkeresultat for skjema om arbeidsulykker. 2016
Første tolkesresultat Endelig tolkeresultat
Jan. 66.2 82.0
Feb. 65.3 82.7
Mar. 65.6 82.2
Apr. 67.3 85.8
Mai 66.3 83.0
Jun. 66.8 82.7
Jul. 64.8 84.6
Aug. 67.2 84.1
Sep. 64.2 83.5
Okt. 66.4 86.1
Nov. 65.4 84.5
Des. 65.8 86.1

For å styrke informasjonen om ikke-fatale arbeidsulykker er det en mulighet å innføre en elektronisk rapporteringsløsning f.eks. ved bruk av Altinn. Det ville i tilfelle bl.a. kunne harmonisere ulike arbeidsgiveres bruk av rapporteringsskjemaer, og bidratt til kvalitativ bedre informasjon om de enkelte arbeidsulykkene som blir rapportert til NAV. I sum ville dette styrket grunnlaget for produksjon av offisiell statistikk over arbeidsulykker og rapportering av arbeidsulykker til Eurostat.

Fatale arbeidsulykker

Arbeidstilsynet (Atil), Luftfartstilsynet (Ltil), Petroleumstilsynet (Ptil) og Sjøfartsdirektoratet (Sdir) forvalter tilsynsansvar for ulike deler av norsk arbeidsliv. Tilsynsmyndighetenes ansvar og oppgaver, bl.a. i forbindelse med fatale arbeidsulykker (dødsulykker) på de respektive tilsynsområdene, er nedfelt i relevante lover og forskrifter. Det samme lovverket regulerer arbeidsgiveres melde- og opplysningsplikt når arbeidsulykker skjer.

SSB innhenter årlig informasjon om fatale arbeidsulykker fra de fire tilsynsmyndighetene. Datainnhentingen skjer enten i dialog med representanter for tilsynene (Atil, Ltil, Ptil), eller så trekkes data direkte ut fra publisert statistikk på tilsynets nettside (Sdir). SSB har på denne måten innhentet informasjon om alle fatale arbeidsulykker i norsk arbeidsliv siden årtusenskiftet, og har publisert tidsserier tilbake til 2000. Disse er presentert i tabellen Arbeidsulykker med dødelig utfall, etter tilsynsmyndighet og næring i SSBs statistikkbank.

Frafall og utviklingspotensial?

Det er ikke grunn til å tro at det er noen underrapportering av fatale arbeidsulykker til respektive tilsynsmyndigheter, eller mørketall i form av tilfeller som mer eller mindre systematisk unndras tilsynene. Det kan imidlertid være at respektive tilsynsmyndigheter må utvise skjønn i noen tilfeller, f.eks. i ulykker med mange omkomne, og at dette skjønnet blir avgjørende for om et dødsfall defineres som en konsekvens av en arbeidsulykke eller ikke. Samtidig er det lite trolig at det dreier seg om mange slike tilfeller hvert år.

For å styrke informasjonen om fatale arbeidsulykker er det en mulighet å utnytte opplysninger fra andre datakilder. Dødsårsaksregisteret (DÅR) er én slik kilde. Opplysningene som meldes til registeret inngår i skjemaet Legemelding om dødsfall/melding om unaturlig død, og der skal bl.a. legen fylle ut om dødsfallet skyldtes en yrkesulykke. P.t. er imidlertid ikke denne informasjonen godt nok utfylt til å inngå i statistikkgrunnlaget. Det pågår imidlertid arbeid som har som formål å etablere en løsning for elektronisk dødsmelding. Dersom en slik løsning implementeres kan forutsetningene endre seg.  

Tilsynsmyndighetene i Norge

Arbeidsulykker med dødelig utfall skal ved lov rapporteres til relevant tilsynsmyndighet, herunder Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet, og Sjøfartsdirektoratet:

- Arbeidstilsynet: Arbeidsulykker på norsk eller utenlandsk landterritorium

- Luftfartstilsynet: Arbeidsulykker i sivil luftfart med norsk- eller utenlandsregistrert fartøy innenfor norsk område. I enkelte tilfeller er ulykker med norskregistrert luftfartøy på utenlands territorium meldepliktig.

- Petroleumstilsynet: Arbeidsulykker ved petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske forekomster av petroleum.

- Sjøfartsdirektoratet: Arbeidsulykker hvor norske fartøy er involvert (uavhengig hvor hendelsen inntreffer), samt utenlandskregistrerte fartøy ved hendelser i norsk territorialfarvann.

Kontakt

Faktasider