118762
118762
forskning
2009-12-02T08:00:00.000Z
no

Snarveier til klimaforskning og klimastatistikk i SSB

Publisert:

Det snakkes mye om klimatoppmøtet i København om dagen. Her er snarveier til forskning og statistikk som kan være relevant for diskusjonen om klimaavtaler og norsk klimapolitikk.

Samlesider og tidsskrifter:

Artikler fra Forskningsavdelingen (2008-2009):

  • Utslippsrettigheter kan gi god avkastning

    Prisen på utslippsrettigheter i EU vil stige i årene fremover. Prisen vil ligge på 12 Euro i 2012, før den øker til 20 Euro i 2015 og videre til 40 Euro i 2020, anslår en rapport. Det tilsvarer en årlig avkastning på 16 - 17 prosent å eie utslippsrettigheter i denne perioden (17.12.2009).
  • Evaluering av effekter av virkemidler i klimapolitikken

    Den norske klimapolitikken består av en rekke ulike virkemidler, men hva er effekten? I en rapport gjennomgås og drøftes de ulike virkemidlene og ulike metoder for evaluering av virkemidlenes effekter på utslippene av klimagasser (16.12.2009).
  • Er særskilt støtte til «månelandingen» på Mongstad effektiv politikk?

    Regjeringens "månelandingsprosjekt" innebærer at norske myndigheter gir særskilt støtte til forskning og utvikling av teknologier for karbonfangst og -lagring. I denne artikkelen drøfter forskerne om en slik selektiv virkemiddelbruk er effektiv forsknings- og utviklingspolitikk (03.12.2009).
  • Grønne sertifikater vil ikke redusere klimagassutslipp

    Ordningen med grønne sertifikater vil gi økt krafteksport subsidiert av norske kraftkunder. Dette vil imidlertid ikke redusere utslipp av klimagasser i utlandet siden Norge er en del av det europeiske kvotemarkedet. Resultatet kan bli dyr og formålsløs moro i milliardklassen (22.10.2009).
  • Er teknologipolitikk et egnet virkemiddel i den norske klimapolitikken?

    Omfattende teknologisk endring er avgjørende dersom verdenssamfunnet skal klare å begrense utslippene av klimagasser og dermed de globale klimaendringene. I en artikkel drøfter forskerne Brita Bye, Taran Fæhn og Tom-Reiel Heggedal hva som kan være en fornuftig politikk rettet mot klimateknologisk utvikling og spredning i Norge (18.09.2009).
  • Satsing på fornybar kraft vil gi økt kullkraftsatsing

    Satsingen på fornybar kraft vil gi økt produksjon av kullkraft, gitt at det allerede er satt et tak på CO 2-utslippene. Årsaken er at økt produksjon av fornybar kraft vil lette presset i kvotemarkedet og føre til lavere pris på CO 2, noe som er mest gunstig for produsentene med høyest CO 2-utslipp (27.08.2009).
  • Internasjonal statistikk overvurderer norske miljøavgifter.

    Bare en femdel av det som rapporteres som miljørelaterte avgifter internasjonalt, er avgifter som brukes til å korrigere for negative miljøkonsekvenser. Resten av avgiftene som rapporteres er rene inntektsskatter til staten (02.06.2009).
  • Ambisiøs klimapolitikk vil endre kraftmarkedet

    En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil komme til å påvirke fremtidens energipriser, slik at produksjon av kraft basert på fornybare energikilder vil øke, mens kullkraftproduksjonen vil gå ned (05.03.2009).
  • Norge kan tjene på klimaavtale

    Det blir ofte antatt at Norge kommer til å tape mye på en internasjonal klimaavtale fordi det kan føre til fall i petroleumsinntekter. Nye beregninger viser at det stikk motsatte kan skje (20.01.2009).
  • For komplisert klimapolitikk

    Til tross for klare målsettinger i klimapolitikken, bidrar innbakte nærings- og distriktspolitiske målsettinger til at de samfunnsøkonomiske kostnadene blir høyere enn nødvendig. Husholdninger og oljeutvinningsindustrien ender opp med å betale 2,1 milliard kroner for mye i CO 2 -avgifter, mens forurensere innen andre sektorer betaler 2,8 milliarder for lite i forhold til en kostnadseffektiv prising av utslippene (23.10.2008).
  • De rike landene kan betale for klimagasskutt

    Byrden ved å avgrense den globale oppvarmingen kan bæres av de rike landene alene, uten at kostnadene er veldig mye høyere enn hvis alle land var med å betale regningen. Uansett hvem som betaler lønner det seg å utføre store deler av kuttene i u-landene (09.10.2008).
  • CDM-ordningens fremtid

    En opprettholdelse av Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) kan være en vesentlig hindring for å få u-land til å delta i en fremtidig klimaavtale på en mer forpliktende måte (01.07.2008).
  • U-land eller i-land - hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

    Løsningen på klimautfordringen ligger i liten grad i begrensning av luksusforbruk i industrilandene, men i å hindre økning i energiforbruket til verdens milliarder av fattige mennesker. Uansett finansiell og teknologisk støtte fra i-land, vil dette kreve at u-landenes egne myndigheter sørger for høye sluttbrukerprisene på fossil energi. Artikkelen diskuterer om et slikt scenario er realistisk. Beregninger viser at for å nå målet om å begrense oppvarmingen til 2 ºC vil viktige industriland måtte dekke kostnader på rundt 4 -5 prosent av BNP, dersom u-landene ikke selv skal bære kostnadene ved sine utslippskutt (29.05.2008).

Se også flere  forskningspublikasjoner om klima og luft publisert før 2008

Flere relevante artikler fra SSBmagasinet:

 

 

 

 

 

 

Kontakt