Grønne sertifikater vil ikke redusere klimagassutslipp

Det viser en ny artikkel skrevet av fagdirektør Torstein Bye (Statistisk sentralbyrå) og professor Michael Hoel (Universitetet i Oslo), publisert i Samfunnsøkonomen nr 7 2009. Artikkelen studerer markedseffekten av slike sertifikater. Nedenfor er en kort oppsummering av artikkelen.

Hva er grønne sertifikater?

Den norske regjeringen har inngått en avtale med den svenske regjeringen om et felles grønt sertifikatmarked for elektrisitet fra 2012. Formålet med grønne sertifikater er å få mer fornybar elektrisk energi inn i kraftmarkedet på bekostning av tradisjonell energi, som i de fleste land er basert på fossile brensler. Bakgrunnen er de voksende klimaproblemene. De fornybare teknologiene er for dyre til å komme inn i markedet på kommersielle vilkår.



Kraftkundene subsidierer krafteksport

Ordningen virker slik at de som produserer kraft med utgangspunkt i nye fornybare energikilder får et sertifikat av myndighetene. Dette sertifikatet blir kraftbrukerne pålagt å kjøpe en viss mengde av. For produsenten av kraft basert på ny fornybar energi utgjør sertifikatet dermed en subsidie, og for norske kraftkunder utgjør plikten til å kjøpe sertifikatet en avgift på bruk av strøm.

Norge har i de siste årene vært nettoeksportør av elektrisk kraft. Kraftproduksjonen som utløses av sertifikatmarkedet vil øke denne eksporten. Bye og Hoel stiller spørsmål ved om det er riktig at fornybar kraftproduksjon skal subsidieres av norske kraftkunder når det innebærer subsidie til eksport.

Eksport reduserer ikke utslipp i Europa

Bye og Hoel skriver også at økt eksport av fornybar kraft ikke vil bidra til å redusere klimagassutslipp i utlandet, slik mange synes å tro. Det europeiske kraftmarkedet er regulert gjennom EUs kvotemarked for klimagasser. Uavhengig av hvor mye fornybar elektrisk energi som blir produsert i Norge, gir kvotesystemet et tak på de samlede utslippene som dekkes av kvotesystemet.

Dersom økt eksport av norsk kraft bidrar til reduksjon i kullkraftproduksjonen i Danmark, vil det bli flere utslippstillatelser tilgjengelig for andre innenfor dette markedet, for eksempel sementprodusenter i Tyskland. Prisen i kvotemarkedet går ned. Dermed vil disse slippe ut mer. Summen av utslippene blir den samme, bare flyttet fra danske kullkraftverk til andre bedrifter innenfor kvotemarkedet i EU.

Anbefaler kjøp av utslippstillatelser

Den grønne sertifikatordningen vil innebære en subsidiering i milliardklassen. Det er imidlertid ikke noe sted antydet hvor mye klimagassutslipp i utlandet går ned som følge av norsk krafteksport gjennom den grønne sertifikatordningen, noe de heller ikke vil.

Hvis formålet er å redusere klimagassutslipp, burde fokus rettes mot å få til et strammere kvotemarked og sikre høy pris. Et eksempel kunne være at Norge kjøpte opp utslippsrettigheter i dette markedet og ikke brukte disse. Da ville kvotemarkedet bli strammere, prisen gå opp og fornybare teknologier bli lønnsomme samtidig som FOU på slike teknologier også ville bli mer lønnsomme.

Med dagens pris på utslippstillatelser i det europeiske kvotemarkedet, kunne Norge for hver 1,2 milliarder i subsidie alternativt ha kjøpt 10 million tonn utslippstillatelser (nesten 20 prosent av Norges utslipp) og kaste disse. Dette ville redusert Europas utslipp tilsvarende.



Les hele artikkelen " Grønne sertifikater - dyr og formålsløs fornybar moro".