20136_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/sti/arkiv
20136
Økt verdiskaping for industri og bergverk
statistikk
2010-05-21T10:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
sti, Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, omsetning, brutto driftsresultat, bearbeidingsverdi, sysselsatte, lønnskostnader, produksjonsverdi, bruttoinvesteringer, foretak, bedrifterIndustri og bergverksdrift, Energi og industri, Energi og industri, Svalbard
false

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift2008, endelige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt verdiskaping for industri og bergverk

Verdiskapingen i industri og bergverk økte med 4,9 prosent fra 2007 til 2008. Dette henger sammen med at produksjonsverdien gikk opp med 4,2 prosent, mens produktinnsatsen steg med 3,9 prosent.

2008 var året da finanskrisen startet. Sesongjusterte tall fra produksjonsindeksen for industrien viste da en vekst i produksjonen første halvår, men en svikt i etterspørselen på grunn av finanskrisen sørget for nedgang i andre halvår. Endelige strukturtall for industri og bergverksdrift viser likevel at verdiskapingen, målt i bearbeidingsverdi til faktorpriser, i 2008 økte til nærmere 203 milliarder kroner. Økningen fra 2007 på 9,5 milliarder kom som følge av en noe svakere vekst i produktinnsatsen enn i produksjonsverdien.

Sysselsetting for bedrifter, etter næring. 2007-2008

Bearbeidingsverdi til faktorpriser for bedrifter, etter næring. 2007-2008. Millioner kroner

Et godt år for bergverksdrift

Produksjonsverdien for bergverksdrift økte med 1,7 milliarder fra 2007 til 2008, hvilket tilsvarer 14 prosent. Verdiskapingen økte med nærmere 25 prosent, til 5,3 milliarder. En økning i kullprisen fra 83 USD per tonn i 2007 til 175 USD i 2008 bidro sterkt til dette. Se Svalbardstatisikken .

Og gode tider i maskin- og utstyrsindustrien

For industrien som helhet var bearbeidingsverdien til faktorpriser i 2008 over 197 milliarder kroner, en oppgang på 4,4 prosent fra 2007. Et svært godt år for noen enkeltnæringer bidro i stor grad til veksten i verdiskapingen. En av disse næringene var produksjon av maskiner og utstyr, hvor verdiskapingen økte med nesten 26 prosent, eller 4,2 milliarder. Det var også maskin- og utstyrsindustrien som hadde størst økning i produksjonsverdien, både målt i kroner og relativt sett. Oppgangen var på 12,7 milliarder, eller snaut 22 prosent. Også plattformindustrien gjorde det godt i 2008, med en økning i verdiskapingen på 3,2 milliarder som utgjorde nærmere 17 prosent. Det var fortsatt høye ordrereserver og leveranser til norsk sokkel som blant annet bidro til denne økningen. Se Ordrestatistikken og Produksjonsindeksen for industrien . Også oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var en av de store næringene i 2008, med en bearbeidingsverdi på 24,7 milliarder, en økning på 4,4 prosent fra 2007.

Metallindustrien er den næringen som hadde størst nedgang i produksjonsverdien, med omkring 8,9 milliarder kroner, eller knapt 11 prosent. Til tross for dette økte verdiskapingen med 8,9 prosent. Dette har sammenheng med at produktinnsatsen, som gikk ned 10,2 milliarder, falt mer enn produksjonsverdien.

Men redusert verdiskaping for noen enkeltnæringer

Det var også enkelte næringer innenfor industrien som hadde et dårlig år i 2008. Størst reduksjon i verdiskaping finner vi innenfor papir- og papirvareindustri samt produksjon av møbler og annen industriproduksjon. For disse næringene gikk verdiskapingen ned med henholdsvis 17 og 15 prosent. Trelast- og trevareindustrien opplevde også en reduksjon i bearbeidingsverdien - ned drøye 13 prosent - noe som har sammenheng med lavere byggevirksomhet i Norge i 2008.

Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er med 31,1 milliarder kroner den næringen som hadde den høyeste verdiskapingen i 2008. Verdiskapingen gikk imidlertid ned med 359 millioner kroner, eller 1,1 prosent, fra 2007 til 2008.

Størst industrisysselsetting i Rogaland

Fra 2007 til 2008 økte sysselsettingen for industri og bergverksdrift med 1,6 prosent til vel 262 500 personer. Det er næringsmiddelindustrien som med sine 49 600 personer sysselsetter flest. Flest sysselsatte innenfor industri og bergverk finner vi i Rogaland, med en andel på 12,3 prosent.

Fra 2007 steg totale lønnskostnader med 9,2 milliarder, en økning på 7,3 prosent. De største økningene fant sted innenfor maskin- og ustyrindustrien, metallvareindustrien og plattformindustrien. Lønnskostnader er ikke inkludert i produktinnsatsen.

Høyt investeringsnivå

Bruttoinvesteringene for industri og bergverksdrift beløp seg til 33,5 milliarder i 2008, som er et høyt nivå historisk sett. Se også Kvartalsvis investeringsstatistikk . Særlig innenfor oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var nivået høyt, og næringen sto for over en tredjedel av de totale investeringene. Det var også relativt høye investeringer i flere andre næringer, blant annet nærings- og nytelsesmiddelindustrien samt metallindustrien. Om lag én milliard av investeringene var innenfor bergverksdrift.

Enkelte næringer opplevde et fall i investeringsnivået fra 2007 til 2008. Den største nedgangen, på 51 prosent, fant sted innenfor gummi, plast og mineralsk industri. Dette skyldes hovedsakelig at et stort prosjekt innenfor mineralproduktindustrien ble avsluttet i 2007.

Foretakstall for industri og bergverk

Endelige tall viser at det var noe under 18 300 foretak innenfor industri og bergverk i 2008, som til sammen sysselsatte vel 263 100 personer. Dermed økte sysselsettingen for industriforetak med 1,8 prosent fra 2007. Produksjonsverdien for disse foretakene beløp seg til om lag 710 milliarder, opp 4,9 prosent. På foretaksnivå økte verdiskapingen med 4,3 prosent, til snaut 199 milliarder.

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Er definert som summen av produksjonsverdien minus produktinnsatsen, tillagt tilskudd og fratrukket avgifter.

Foretak og bedrift

Fordi foreløpige tall kun publiseres på foretaksnivå, viser siste avsnitt noen utvalgte, endelige tall for foretak til sammenligning. Et foretak er den organisatoriske enheten som omfatter all virksomhet av samme eier, og et foretak kan bestå av flere bedrifter innenfor ulike næringer.

Viktig melding: Overgang til ny næringsklassifisering

Fra januar 2009 brukes en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. Den viktigste endringen for denne statistikken er at forlagsindustri og gjenvinning går ut av industrien. I tillegg er det en del andre endringer som gir nye publiseringsnivåer. For eksempel blir en del foretak i verkstedindustrien klassifisert under et nytt aggregat som heter maskinreparasjon og -installasjon i SN2007. For generell informasjon om overgang til ny standard, klikk her.

Tabeller: