Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, 2003, endelige tall

Størst nedgang for skipsbygging

Samlet produksjonsverdi i industrien i 2003 var på 495 milliarder kroner. Dette var en nedgang på 0,8 prosent, eller 4 milliarder målt i løpende priser fra 2002.

Aller størst nedgang finner vi for bygging og reparasjon av skip og båter der produksjonsverdien gikk ned med 6 milliarder kroner, eller 26 prosent. Produksjonsverdien for næringen i 2003 var på 17 milliarder, det laveste nivået siden 1996. Fiskeindustrien hadde også en stor relativ nedgang, på 16 prosent fra 25 milliarder i 2002 til 21 milliarder 2003. Også fiskeindustrien opplevde det laveste nivå siden 1996.

Størst oppgang finner vi i produksjon av petroleumsprodukter og kjemiske produkter. Økningen fra 2002 til 2003 var på 6 milliarder, eller 9 prosent, etter at produksjonsverdien gikk ned med 13 milliarder fra 2000 til 2002.

Også metallindustrien viste vekst etter store reduksjoner fra 2000 til 2002. Oppgangen fra 2002 til 2003 var på 7 prosent.

Økt verdiskaping i industrien

Til tross for nedgang i produksjonsverdi, økte verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdien til markedspriser i 2003 med 3 prosent. Økningen i verdiskapingen kom særlig innenfor nærings- og nytelsesmidler, oljeraffinerier og kjemisk industri og metallindustrien. For oljeraffinerier og kjemisk industri kan oppgangen forklares med at bearbeidingsverdien året før var spesielt lav. For metallindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien ser vi at produktinnsatsen i forhold til produksjonsverdien har gått ned, noe som har gitt disse industriene noe bedre marginer.

For fisk og fiskevarer har vi en kraftig nedgang i produksjonsverdien uten at bearbeidingsverdien har gått ned tilsvarende. Dette skyldes blant annet at en del bedrifter med veldig lav verdiskaping har forsvunnet.

Synkende investeringer

Etter en økning i investeringer i 2002, fikk vi hele 23¹ prosent lavere bruttoinvesteringer i industri og bergverk i 2003.

Ferdigstilling av flere store prosjekter i metallindustrien i 2002 trakk investeringene kraftig ned, men også andre store næringer som nærings- og nytelsesmiddelindustrien, transportmiddelindustrien, treforedling, oljeraffinering og kjemisk industri opplevde nedgang i investeringene.

De totale bruttoinvesteringene i industri og bergverk var på 15¹ milliarder kroner i 2003. Det var i Møre og Romsdal investeringene var størst, der de utgjorde 3¹ milliarder. Nordland opplevde en nedgang på nesten 50 prosent.

Rekordlav sysselsetting

Det var i 2003 264 000 sysselsatte i industri og bergverk, og dette er den laveste industrisysselsettingen siden 1950. Siden 1998 har det forsvunnet 36 000 sysselsatte, og nedgangen fra 2002 var på over 9 000 sysselsatte, eller 3 prosent.

Det var redusert sysselsetting i de fleste næringer. Det er i næringen for bygging og reparasjon av skip og båter den største nedgangen var. Næringen mistet over 2 000 sysselsatte, en reduksjon på 18 prosent. Også i næringen for bygging, reparasjon og innredning av oljeplattformer og moduler gikk sysselsettingen kraftig tilbake, med en reduksjon på 7 prosent.

Spesielt Rogaland og Møre og Romsdal merket denne nedgangen i verftsindustrien. Til sammen mistet de to fylkene over 3 000 sysselsatte, en tilbakegang på 6 prosent. De fleste andre fylkene fikk også færre sysselsatte i industri og bergverk, og størst relativ reduksjon var det i Aust-Agder som gikk tilbake med 15 prosent.

I 2003 som i 2002 var det de store bedriftene som hadde størst nedgang i sysselsettingen. Gruppen med bedrifter over 200 sysselsatte mistet nesten 4 000 sysselsatte, en nedgang på 5 prosent.

Tabeller:

• Tabell 1 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter 1972-2003
• Tabell 2 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter etter næring. 1999-2003
• Tabell 3 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter, etter fylke. 2002-2003