98267_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/entjeneste/hvert-3-aar-endelige
98267
Mildt vær ga lavere energibruk
statistikk
2013-06-04T10:00:00.000Z
Energi og industri;Varehandel og tjenesteyting
no
entjeneste, Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt), energi, næringsbygg, yrkesbygg, elektrisk kraft, fyringsolje, gass, ved og pellets, oppvarmingsutstyr (for eksempel sentralvarme, fjernvarme, varmepumpe)Energi, Tjenesteyting, Energi og industri, Varehandel og tjenesteyting
true

Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt)2011, endelige tall

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Publisert:

Mildt vær ga lavere energibruk

Gjennomsnittlig energibruk for næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer var på 230 kWh/m2 i 2011. Korrigert til normaltemperaturen var energibruken 244 kWh/m2 i 2011. Sykehus var blant byggtypene med klart høyest energibruk.

Energibruk etter bygningstype og energiprodukt. kWh/m21
2011
I altElektrisitetFjernvarmeAnnet
kWh/m2Prosentandel
1Bygningstypene er klassifisert etter Norsk standard, NS 3457, for bygningstyper (Matrikkelen).
I alt23077,118,14,8
3 Kontor- og forretningsbygning22880,716,42,9
5 Hotell- og restaurantbygning24276,916,66,5
6 Kultur- og forskningsbygning19076,117,16,8
7 Helsebygning31371,423,25,3
8 Fengsel, beredskapsbygning mv.20779,912,37,8

En stor andel av energibruken i tjenesteytende bygg skyldes behov for oppvarming. Temperatur er derfor en viktig faktor for å kunne forklare energibruken. Ifølge tall fra Meteorologisk institutt var gjennomsnittstemperaturen i 2011 1,8 grader over klimanormalen for 1961-1990. Mens gjennomsnittlig tilført energibruk for næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer var 230 kWh/m2 i 2011, var temperaturkorrigert energibruk 6,3 prosent høyere, eller 244 kWh/m2. Den temperaturkorrigerte energibruken illustrerer hvor høy energibruken ville vært med normal temperatur.

Høy energibruk på sykehus

Brukstid og mengden energikrevende teknisk utstyr kan også være med å forklare energibruken. Blant annet forklarer disse faktorene i stor grad den høye energibruken på sykehus, som var 375 kWh/m2 i 2011 (ikke temperaturkorrigert). I andre enden av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus, som har relativt lav brukstid og lite energikrevende teknisk utstyr. I 2011 ble det i gjennomsnitt brukt 110 kWh per kvadratmeter oppvarmet areal i bedehus og menighetshus. Dette gjør at denne byggtypen har klart lavest spesifikk energibruk. På barneskoler og i videregående skoler ble det brukt om lag 150 kWh/m2, mens det på ungdomsskoler og i barnehager ble brukt henholdsvis 170 og 177 kWh/m2.

Elektrisitet og fjernvarme de viktigste energiproduktene

Elektrisitet sto for 77 prosent av energibruken, mens fjernvarme utgjorde 18 prosent. Fyringsolje utgjorde 3 prosent, naturgass 1,2 prosent, og biobrensler som ved, pellets og bioolje utgjorde beskjedne 0,6 prosent.

Andelen fjernvarme på 18 prosent er høy sammenlignet med andelen dette utgjør i energibalansen . I Energibalansen utgjør forbruket av fjernvarme snaut 10 prosent av energibruken innenfor tjenesteytende næringer. En årsak til den høye andelen fjernvarme i undersøkelsen for energibruk i bygninger er trolig at en del lokale nærvarmeløsninger rapporteres som fjernvarme der, mens dette ikke er med i fjernvarmetallene i Energibalansen.

Noe lavere energibruk for nyere bygg

I forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) settes det krav til blant annet energieffektivitet i nye bygninger. Kravene i TEK endres med noen års mellomrom og stiller stadig større krav til energieffektivitet. Statistikken viser imidlertid ingen sterk sammenheng mellom byggeår og energibruk, selv om det for kontorbygg, forretningsbygg og skolebygg er en viss tendens til lavere energibruk for nyere bygg. Dette er blant byggtypene med flest data i statistikkgrunnlaget, og derfor har disse byggene det beste grunnlaget for å vise en sammenheng mellom energibruk og byggeår. Økte krav til komfort og inneklima kan til en viss grad ha bidratt til at ikke nyere bygg har enda lavere energibruk.

Høyest energibruk med sentralvarmeanlegg

Om lag 50 prosent av byggene i undersøkelsen hadde sentralvarmeanlegg. For de fleste byggtypene var energibruken noe høyere for bygg med sentralvarmeanlegg enn for dem som ikke hadde dette. Gjennomsnittlig energibruk for bygg med sentralvarmeanlegg var i 2011 240 kWh/m2. Bygg uten sentralvarme brukte 200 kWh/m2. Flere av byggene brukte mer enn én kilde til oppvarming av sentralvarmeanlegget, så prosentene som følger blir til sammen mer enn 100. 40 prosent brukte fjernvarme i sentralvarmeanlegget, 47 prosent brukte elkjel og 26 prosent oljekjel. Om lag 15 prosent hadde varmepumpe til oppvarming i sentralvarmeanlegget, mens 1 prosent hadde annen kilde.

Ventilasjon med varmegjenvinning mest utbredt

Om lag 70 prosent av byggene hadde balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning som hovedkilde til ventilasjon som dermed var den klart mest utbredte ventilasjonstypen. 5 prosent hadde balansert mekanisk ventilasjon uten varmegjenvinning, 10 prosent hadde mekanisk avtrekksventilasjon, mens 14 prosent oppga naturlig ventilasjon som hovedkilde til ventilasjon. Prosentene beskrevet her tar utgangspunkt i antall bygg uten å vekte med arealet til byggene. Energibrukstallene i denne statistikken er imidlertid vektet med arealet. Vekter man med størrelsen på byggene, var det hele 90 prosent av byggene (arealet) som hadde balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning. Det vil si at denne ventilasjonstypen er vanligere i større bygg enn i mindre.

Mange bygg har tidsinnstilt ventilasjon

Drøyt halvparten av byggene rapporterte at de har tids-/behovs-/bevegelsesinnstilling av ventilasjon. Litt færre bygg, 44 prosent, rapporterte at de har slik innstilling av varme, mens en tredel hadde slik innstilling av lys. Av andre tiltak for energieffektivisering var det drøyt 40 prosent som hadde sentral driftskontroll for samkjøring av teknisk utstyr. En fjerdedel av byggene hadde etterisolert vegg/gulv/tak etter at bygget var oppført. 35 prosent av byggene hadde energieffektive vinduer, montert etter år 2000.

2 800 bygg med godkjente energi- og bygningsdata Åpne og lesLukk

Statistikken er basert på en utvalgsundersøkelse med et bruttoutvalg på 6 100 bygg. 5 200 bygg ble innkvittert, mens drøyt 2 800 bygg hadde godkjente energi- og bygningsdata og er grunnlaget for denne statistikken. Årsaken til avviket mellom innkvitterte bygg og bygg med godkjente energidata er blant annet at byggeier ved utleie ikke har oversikt over samlet energibruk i bygningen.