241922_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
241922
Redusert energibruk i norsk økonomi
statistikk
2015-10-08T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
false

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap2013-2014

Statistikkbanktabell 10704 ble publisert 8. oktober 2015 kl. 10:30.

Innhold

Publisert:

Oppdatert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Redusert energibruk i norsk økonomi

Energibruken i norsk økonomi gikk ned med drøyt 1 prosent fra 2013 til 2014. Sammenlignet med år 2000 var det en liten oppgang på nesten 1 prosent. I samme periode har imidlertid produksjonen i norsk økonomi økt betydelig slik at energiintensiteten er redusert med 23 prosent siden årtusenskiftet.

Energiregnskap for Norge. Hovedtall. TWh
 Alle energiprodukterEndring i prosent
 2000201320142000-20142013 - 2014
1Unntatt energiprodukter brukt som råstoff, omvandling i raffinerier og husholdninger.
Norsk primærproduksjon2 5342 1912 210-12,80,9
Import65967616,9-20,8
Eksport2 2902 0142 042-10,81,4
      
Energibruk     
Alle næringer12532582550,8-1,1
Utvinning av råolje og naturgass41535637,15
Industri897676-15,1-1,2
Transport766565-14,7-1
      
Energiintensiteter (GWh / mrd. Kr)     
Alle næringer1907069-23,3-1,4
Utvinning av råolje og naturgass8814014665,94,3
Industri179123121-32,4-1,6
Transport310234224-27,7-4,3

Tidligere år har tall for energibalansen og energiregnskapet blitt presentert i en og samme artikkel. For bedre å synliggjøre utviklingen i disse to forskjellige måtene å vise energiproduksjon og –forbruk på, publiseres energiregnskapet og energibalansen nå i to ulike artikler. I denne artikkelen omtales energiregnskapet inkl. energiintensiteter for norsk økonomi. Tall for 2014 er å regne som foreløpige tall. Dette gjelder både energitall og de økonomiske tallene som baseres på det kvartalsvise nasjonalregnskapet for perioden frem til og med 2014. Statistikk for energiproduksjon og energibruk på norsk territorium vises i energibalansen (se egen artikkel).

Svak vekst i energiproduksjonen i 2014

Ifølge energiregnskapet var det en svak økning i norsk primærproduksjon av energi, mens energibruken i norske virksomheter viste en liten nedgang.

Norsk primærproduksjon av energi i 2014 var på 2210 TWh, som er en oppgang på 1 prosent fra året før. Av dette utgjorde råolje 39 prosent, naturgass 48 prosent og elektrisitet og fjernvarme 6 prosent. Netto energieksport, dvs. fratrukket import, var 1 966 TWh.

Energiregnskapet viser at total energibruk i norske virksomheter var 255 TWh i 2014. Dette omfatter ikke energiprodukter benyttet som råstoff i industrien eller til omvandling i raffinerier. I tillegg brukte husholdningene 61 TWh.

Energibruken påvirkes av flere ulike forhold

Hvor mye energi vi bruker påvirkes av en rekke forhold. Økt produksjon av varer og tjenester bidrar isolert sett til høyere energibruk, mens teknologisk utvikling med mer energieffektve produkter og fokus på energieffektivisering vil kunne bidra til lavere energibruk. Sammensetningen av virksomheter i økonomien betyr også mye for utviklingen av energibruk for økonomien som helhet, der strukturendringer med for eksempel vekst innenfor energiintensive næringer bidrar til økt energibruk.

Ved å vurdere energiintensiteten over tid har man en indikasjon på om produksjonen er blitt mer eller mindre energiintensiv.

Redusert energiintensitet i norsk økonomi

Ved å se på energibruk i forhold til produksjon av varer og tjenester i norske virksomheter får man et mål på energiintensitet. I 2014 ble det for norske virksomheter i alt brukt 69 GWh per milliarder kroner produksjon (faste 2005-priser). Det er en reduksjon på drøyt 1 prosent fra året før og hele 23 prosent lavere enn i år 2000.

Økt produksjon, men redusert energibruk i industrien

Ser man på de enkelte næringer, har utviklingen vært ganske forskjellig på 2000-tallet. Energibruken i industrien var 76 TWh i 2014, som er en reduksjon på 1 prosent fra 2013 og 15 prosent fra 2000. Samtidig som energibruken har gått ned har produksjonen i industrien økt. Det har gitt en nedgang i energiintensiteten på over 30 prosent fra 2000. Energiintensiteten for industrien var i gjennomsnitt 121 GWh per milliarder kroner i 2014.

Reduksjonen i energibruken har vært særlig stor innenfor energiintensive næringer som metallindustri og papirproduksjon etter årtusenskiftet. Metallindustrien brukte 31 TWh i 2014, som er 15 prosent lavere enn i 2000. Innenfor produksjon av papir og papirvarer ble det brukt 4,5 TWh i 2014, som er en nedgang på hele 60 prosent fra 2000. Nedleggelser av papirfabrikker og lavere produksjon er en stor del av forklaringen på redusert energibruk for papirindustrien. I tillegg brukes det nå mindre energi per produsert enhet. Energiintensiteten har gått ned med 30 prosent i denne perioden. For metallindustrien er produksjonen økt noe, men en nedgang i energiintensiteten på 20 prosent.

Betydelig økt energibruk innenfor olje- og gassutvinning

Energibruken innenfor olje- og gassutvinning har økt med 5 prosent fra 2013 og 37 prosent siden 2000 til 56 TWh i 2014. I samme periode er produksjonen redusert slik at energiintensiteten har økt med hele 66 prosent. Den økte energiintensiteten har sammenheng med at det er mer energikrevende å utvinne etter hvert som de lettest tilgjengelige olje- og gassressursene er tatt opp.

I 2000 utgjorde naturgass 22 prosent av en total produksjon av råolje og naturgass på 2 304 TWh, mens det utgjorde 55 prosent i 2014 da produksjonen i alt var redusert til 1 927 TWh.

Primærnæringer og transportnæringer bruker mindre energi

Innenfor primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske ble det i 2014 brukt 8,5 TWh, som er en nedgang på drøyt 10 prosent fra 2000. I transportnæringene ble det i fjor brukt 65 TWh, som er 15 prosent lavere enn i 2000. I samme periode er energiintensiteten redusert med 33 prosent for jordbruk, skogbruk og fiske og 28 prosent for transportnæringene.

Varmt vær i 2014 ga lavere energibruk for husholdninger

Rekordvarmt vær i 2014 bidro til en nedgang i energibruken i husholdninger på om lag 5 prosent fra året før. Sammenlignet med i 2000 har det vært en økning på om lag 3 prosent, som er betydelig lavere enn veksten i husholdningenes konsum og befolkningsveksten i denne perioden.

Les mer om dekomponeringsanalyserÅpne og lesLukk

Endringen i energibruk skyldes flere faktorer. Økt økonomisk aktivitet er den viktigste årsaken til høyere energibruk, men endringer i næringsstrukturen og hvor effektivt energien utnyttes, har også betydning for størrelsen på energibruken. Statistisk sentralbyrå har ved hjelp av dekomponeringsanalyser sett nærmere på årsaker bak utviklingen i industriens samlede energibruk og for detaljerte industrinæringer ut fra endringen i tre faktorer:

- Hvor effektiv industrigruppene utnytter energien i produksjonen (energieffektivitet)

- Industrigruppenes andel av samlet produksjonsverdi (næringsstruktur)

- Industriens samlede produksjonsverdi (aktivitet)

Utviklingen fra 2012 til 2013 er beskrevet i artikkelen Mer effektiv energiutnyttelse i 2013, mens utviklingen for perioden 2003 – 2012 er beskrevet i artikkelen Økt industriproduksjon med mindre energi.

Resultatene fra analysene for ulike tidsperioder er nå tilgjengelig i statistikkbanken (se statistikkbanktabell 10908).

Bedre energiutnyttelse i norsk industriÅpne og lesLukk

Basert på en dekomponeringsanalyse av energibruk i industrien, er årsaker til endringene energibruken analysert.

Fra 2013 til 2014 var det en liten nedgang i industriens energibruk på 1,2 prosent. I samme periode økte produksjonen i norsk industri med 1,2 prosent (målt i faste priser). Den økte produksjonen i industrien ville uten andre endringer ha medført en liten økning i energiforbruket på 0,4 prosent i 2014. Det har også skjedd en relativ forskyvning av produksjonen mellom industrinæringene (strukturendringer) som i sum trakk energiforbruket for industrien opp med totalt 1 prosent. Den samlede energibruken gikk likevel ned. Dette skyldes først og fremst at energiutnyttelsen ble mer effektiv. Dekomponeringsanalysen viser at en mer effektiv energiutnyttelsen i 2014, gitt ingen andre effekter, ville ha gitt en nedgang i energibruken på 2,5 prosent.

Situasjonen i 2014 er noe annerledes enn tidligere år ved at strukturendringene trekker energiforbruket opp og ikke ned. For perioden 2000 – 2014 har produksjonen i norsk industri økt med hele 14 prosent og energibruken falt med 15 prosent . Hovedårsaken til nedgangen i energibruk har vært at energien har blitt utnyttet mer effektivt i tillegg til at det har vært endringer i næringsstrukturen som skyldes at industrinæringene med størst energiforbruk hadde en mindre andel av den samlede industriproduksjonen i 2014 enn i 2000.

Forskjell mellom energiregnskapet og energibalansenÅpne og lesLukk

Energiregnskapet og energibalansen er stort sett basert på samme tallgrunnlag, men er satt opp etter ulike prinsipper og definisjoner. Energiregnskapet følger nasjonalregnskapets definisjoner, mens energibalansen omfatter energibruken på norsk territorium. Derfor gir de ulike tall for energibruk. Se mer om dette i Om statistikken.