Energiregnskap og energibalanse, 2014, foreløpige tall

Publiseres kun på nasjonalt nivå. Til bruk som grunnlagsdata for publisering av regionale tall for utslipp til luft fordeles også bruk av fossile brensler og biobrensel regionalt.

Statistikken publiseres vår og høst. I vårpubliseringen presenteres kun foreløpige tall for energibalanse, mens høstpubliseringen også omfatter energiregnskapstabeller.

Energivarebalansen brukes i årlig rapportering til IEA/OECD, Eurostat og FN.

Energiregnskap på det mest detaljerte sektornivået finnes på regneark for alle år f.o.m. 1976 (annen sektorinndeling før 1990), mens energivarebalansen finnes på det mest detaljerte sektornivået fra 1990. Mikrodata for industristatistikken er lagret på SAS-filer. Felles for alle disse filene er at de kan inneholde konfidensielle data, og de kan derfor ikke offentliggjøres.

Statistikken er publisert årlig siden 1976. Fra 1993 endret SSB sin næringsgruppering ved å innføre en standard basert på NACE, dvs. EU-standarden for næringsgruppering. ER/EVB benytter en aggregert og noe modifisert utgave av denne; som også ble basert på nasjonalregnskapets nomenklatur den gang. For årene 1990-92 er det i ER/EVB gjennomført en grov omkoding av gamle næringskoder til denne nye næringsinndelingen. Ved en revisjon av bedriftsregisterets næringsklassifisering ble noen industribedrifter omklassifisert og f.o.m. 1993 plassert i andre næringer enn tidligere. Dette har ført til at tallene for energibruk i enkelte industrinæringer i ER og EVB ikke er helt sammenlignbare for årene før og etter 1993. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i ER og EVB. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med ER og EVB, slik at tallene som brukes i disse balansene er konsistente. Det eneste som nå skiller ER og EVB, er prinsippene og definisjonene.

Statistikken brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er Seksjon for energi- og miljøstatistikk, Forskningsavdelingen og Nasjonalregnskapet viktige brukere. Energiregnskapet utgjør en viktig del av grunnlaget for beregningene av utslipp til luft som foretas av SSB i samarbeid med Miljødirektoratet. Forskningsavdelingen bruker statistikken til analyseformål og fremskrivninger, mens Nasjonalregnskapet benytter den i NOREEA (et økonomisk miljøregnskap). Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Regionaliserte energibrukstall blir benyttet i arbeidet med lokale energi- og klimaplaner.

Fordi ulike prinsipper og definisjoner ligger til grunn for energivarebalansen og energiregnskapet, oppstår det noen forskjeller i tallene, særlig for utenriks sjøtransport og luftfart. Man bør derfor vurdere hvilken oppstilling som er mest relevant til det aktuelle formålet og også være forsiktig med å bruke tall fra de forskjellige oppsettene om hverandre.

Energivarebalansen følger energiflyten på norsk jord, uavhengig av nasjonaliteten til brukerne. Energi brukt som råstoff, dvs. energi som ikke brukes som brensel, men som innsatsvare i industriproduksjonen, skilles ut fra det øvrige forbruket. All energi brukt til transportformål, uavhengig av forbrukergruppe, samles i en egen sektor. Tall fra energivarebalansen blir rapportert til internasjonale organisasjoner som OECD/IEA og FN. Energivarebalansen følger internasjonalt anbefalte standarder for hvordan den skal settes opp og vil derfor vanligvis kunne sammenlignes med internasjonal statistikk på området.

Energiregnskapet følger energibruken i norsk økonomi på samme måte som nasjonalregnskapet. All energi brukt i norske næringer og husholdninger skal være med. Energi som brukes av norske turister/transportnæringer i utlandet tas med, mens det som utenlandske transportnæringer/turister bruker i Norge trekkes ut. Energiregnskapet tar med forbruket av all energi under den næringen forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. Råstoff fordeles også på næring sammen med det øvrige energiforbruket

Foreløpig energibalanse publiseres om våren. Dette er en nokså aggregert presentasjon av energibalansen. Forbrukstallene for oljeprodukter bygger i stor grad på salgstall for petroleumsprodukter. Ettersom næringsfordelingen i denne er mangelfull, vil også de næringsfordelte forbrukstallene være usikre, mens totaltallene er bra.

Foreløpige tall for utslipp til luft presenteres samtidig med foreløpig energibalanse, og utslippstallene bygger i stor grad på det samme datamaterialet som energibalansen. Om høsten presenteres en mer detaljert foreløpig versjon av ER/EVB for fjoråret, samt endelige tall for året før dette.

Energiregnskapet skal i prinsippet være sammenlignbart med nasjonalregnskapet ettersom næringsinndeling og prinsipper/definisjoner stort sett er like. Det har likevel vist seg å være visse uoverensstemmelser fordi forskjellige kilder benyttes for mengdetall i ER og verditall i nasjonalregnskapet.

Sammenheng mellom energibalansen og månedlig og årlig elektrisitetsstatistikk
Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon og forbruk av strøm i energibalansen og energiregnskapet. Ved publiseringen av ER/EB på høsten brukes tall fra årlig el-statistikk i de endelige tallene (for år t - 2, der år t er inneværende år). Tall fra månedlig elektrisitetsstatistikk brukes i foreløpige tall (år t-1). Årlig elektrisitetsstatistikk, som er mer detaljert og pålitelig enn den månedlige statistikken, publiseres først ca 15 måneder etter årets utløp, og er ikke tilgjengelig for året før (år t-1) når ER/EB publiseres. Tall i årlig el-statistikk og energibalansen, skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Industriverk, dvs. industribedrifter som har kraftproduksjon til eget bruk, skal være med i årlig el-statistikk, men det har noen ganger tatt litt tid før de har kommet med, slik at de har vært utelatt for noen år. I slike tilfeller har man i energibalansen tatt dette med i tillegg til tallene i årlig el-statistikk. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i energibalansen og i årlig el-statistikk. I årlig el-statistikk beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner - tap og statistisk differanse. I energibalansen trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i energibalansen blir dermed lavere enn i årlig el-statistikk.

Når det gjelder strømforbruket fordelt på sektor, brukes primært årlig el-statistikk som datakilde, bortsett fra for industrien, der man bruker tall fra en egen undersøkelse om energibruk i industrien. Vanligvis gir denne et høyere strømforbruk for industrien enn det årlig el-statistikk gir. For at totalt strømforbruk i energibalansen skal stemme overens med totaltallet i årlig el-statistikk, må man justere ned forbruket i andre sektorer, og da vanligvis innen tjenesteytende næringer. For husholdninger brukes summen av tall for strømforbruk i husholdninger og fritidshus fra årlig el-statistikk direkte inn i energibalansen.

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

Ikke relevant

Statistikken dekker tilgang og forbruk av alle energivarer i Norge (olje, elektrisitet, gass, kull, koks, fjernvarme, ved etc.). Energikilder som har veldig liten betydning for norsk energiforsyning, som f.eks. solenergi og geotermisk energi, er ikke tatt med. På forbrukssiden dekker statistikken energibruk i alle sektorer (energisektorer, industri, bygg/anlegg, privat og offentlig tjenesteyting, primærnæringer, husholdninger). Statistikken opererer med i alt ca. 130 forskjellige næringer, men tallene publiseres på et mer aggregert nivå.

Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt få tall hentes inn bare for å brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som råstoff ikke omfattes verken av den årlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert år en egen undersøkelse for energi brukt som råstoff i de 40-50 største bedriftene. For noen næringer i ER/EVB brukes fremskrivninger av tall fra tidligere undersøkelser om energiforbruk. Dette gjelder f.eks. tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende næringer, siden det ikke innhentes årlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av råolje og naturgass fra Oljedirektoratet.

De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til å gi alle de opplysningene som er nødvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert på beregninger.

Produksjon
Produksjonstall for kull, petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for råolje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstallet for ved beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger på data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's årlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens foreløpige tall er basert på SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap
Import- og eksporttall er satt opp på grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB. Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, råoljeterminaler og på felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de største forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som råstoff).Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende næringer, bygger på tall fra månedlig raffineristatistikk, årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overføring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass på land eller terminaler.

Kull, koks og energi brukt som råstoff
Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en egen årlig innhenting fra de 40-45 største forbrukerne. Annen energi brukt som råstoff, f.eks. LPG, hentes også inn i denne egne årlige råstoffundersøkelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert på opplysninger fra Forenede Kulimportører A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Energibruk i industrien
Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som råstoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen undersøkelse om energi brukt i industrien. Før dette var kilden industristatistikken, som den gang også inkluderte tall for energibruk.

Vedforbruk i husholdninger
Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert på data fra SSBs årlige forbruksundersøkelse for husholdninger, som har et nettoutvalg på ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden vært en kvartalsvis undersøkelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomføres som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Årstall er beregnet på bakgrunn av tre til fem kvartalsvise undersøkelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Teoretisk energiinnhold er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner.

Nyttiggjort energiinnhold er beregnet ved å multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomfører egne undersøkelser om dette.

Petroleumsprodukter
Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert på SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes den egne undersøkelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Miljødirektoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det miljøstatistikken i Statistisk sentralbyrå som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

Elektrisitet
Fordelingen av elektrisitetsforbruket på de ulike hovedgruppene er hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger på oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan være f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig å gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrinæringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den årlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder.

Fjernvarme
Fordeling av fjernvarmeforbruket på industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling på forbrukergrupper er mindre detaljert enn næringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling på mer detaljert nivå utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

Naturgass
Forbruk av naturgass utenom industrien hentes fra SSB's statistikk for innenlands bruk av naturgass, som bygger på data fra leverandører av naturgass i Norge.

Andre sektorer
Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

Statistiske feil
Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energibærere. Det er mange årsaker til at det oppstår avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre måleenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statististiske differanser for råolje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli svært høyt.

ER/EVB skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert på utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet før det brukes. For industristatistikken er det en del små bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de små bedriftene beregnes.

Foreliggende data benyttes så langt som mulig, delvis med justeringer for å avstemme totalregnskapet. Det eneste som innhentes spesielt for bruk i energibalansen/regnskapet, er tall for energi brukt som råstoff fra de 40-45 største bedriftene i Norge, Forbruk av de enkelte oljeproduktene avstemmes mot salgsstatistikken for petroleumsprodukter, ettersom ER/EVB definerer innenlands bruk som identisk med registrert salg fratrukket bruk til utenriks sjø- og luftfart. Der gode data ikke foreligger, blir forbruket delvis restbestemt, delvis beregnet ut fra tidligere undersøkelser eller ut fra strukturdata som kan si noe om forbruket (sysselsetting, tall for antall privatbiler osv.). Statistikkene som brukes som kilde er stort sett årlige, med unntak av salgsstatistikken for petroleumsprodukter, raffineristatistikken og foreløpig elektrisitetsstatistikk som er månedlige.

Ved presentasjon av foreløpige energiregnskap og energibalanser er ikke alle nødvendige data kommet inn, og midlertidige beregninger/anslag må derfor benyttes. Dette revideres ved utarbeidelse av endelige tall. Det hender man oppdager feil i statistikken etter publisering. Dette rettes direkte i publiserte tabeller. Hvis man oppdager feil for tidligere årganger, rettes tidsserietabeller i siste publisering, men ikke tall i tidligere publiseringer. Mest oppdaterte tall skal derfor ligge inne i siste publisering, eller i statistikkbanken.

Ved publiseringen av ER/EVB presenteres data for totalt tilført energiforbruk for landet. Forbrukstallene i energibalansen er i noen tabeller (i NOS Energistatistikk) presentert som nyttiggjort energi. Dette er data som er justert for tap av energi fordi fyrkjeler, oppvarmingsutstyr, bilmotorer osv. ikke er 100 prosent effektive. Nyttiggjort energi er beregnet ut fra bruksvirkningsgrader for de ulike energikildene og bruksområdene.

Både energiregnskapet og energivarebalansen presenteres i to typer enheter: I fysiske enheter (tonn, GWh osv.), og i en felles energienhet, petajoule (PJ). Tallene i PJ beregnes på grunnlag av tallene målt i fysiske enheter, ved bruk av faktorer for det teoretiske energiinnholdet i de enkelte energivarene.

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder.

Energiregnskap og energivarebalanse er produsert fra og med 1976. Næringsstandarden ble endret i 1993, og det er foretatt en grov omkoding til denne nye standarden for ER/EVB 1990-92. Noen industribedrifter fikk endret næringskode fra 1993. Endringer i beregningsmetodikken i løpet av årene for ER/EVB medfører at det er større og mindre brudd i tidsseriene for en rekke sektorer. Ved innføring av nye metoder vil det så langt som mulig bli forsøkt å foreta tilbakeregninger.