Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2012

Nordiske borgere trenger verken søke eller registrere seg for å kunne oppholde seg i Norge, og de er derfor ikke med i denne statistikken.

Hvor kom de fra og hvorfor?

I løpet av 2011 kom det flest innvandrere fra Polen (11 700) og Litauen (7 400). Fra hvert av de fire landene Filippinene, Tyskland, Latvia og Eritrea kom det rundt 2 000 innvandrere. Åtte av ti polakker og litauere kom som arbeidsinnvandrere, mens over 60 prosent av filippinerne fikk studenttillatelse. Fra Eritrea kom flertallet på grunn av flukt, og resten var familieinnvandrere.

Arbeidsinnvandringen øker fortsatt

De siste årene har arbeidsinnvandrere vært i flertall blant dem som kommer til landet. I fjor var denne gruppen større enn noen gang tidligere: 26 700 personer, eller 49 prosent av alle som innvandret. Det utgjør 3 000 flere arbeidsinnvandrere enn i 2010. Sju av ti (19 300) av disse kom fra de nye EU-landene i Øst-Europa, av dem flest polakker med 9 100. Arbeidsinnvandring fra Litauen har også blitt betydelig, med i alt 5 600 personer siste år.

16 000 kom til familien i Norge

I 2011 innvandret 16 200 til Norge på grunn av familie. Det er en økning på 1 400 fra året før og på nivå med 2008, som så langt har hatt den høyeste familieinnvandringen. Flest familieinnvandrere kom det fra de samme landene som har flest arbeidsinnvandrere, Polen (2 500) og Litauen (1 700). De tredje og fjerde største gruppene var fra Thailand (1 100) og Filippinene (700), og mange av disse er kvinner som kommer for å stifte familie med en norskfødt mann uten innvandrerforeldre.

Familieinnvandrerne kan deles inn i to grupper: de som kommer samtidig med eller for å gjenforenes med familien sin, og de andre som kommer til Norge for å gifte seg med en person bosatt her. Av de 16 200 personene som kom i 2011 på grunn av familieinnvandring, var 12 100 i kategorien gjenforening eller medfølging og 4 100 i kategorien familieetablering. Av de sistnevnte ble litt over halvparten gift med en person som ikke er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre.

Stadig flere kommer til Norge for å studere

De siste to årene har utdanningsinnvandring økt betraktelig. En viktig grunn til dette er de lave studieavgiftene her i landet. Flere av våre naboland har innført skolepenger for utenlandske studenter de siste årene.

I 2011 hadde 5 800 personer utdanning som innvandringsgrunn. EØS-borgere trenger ikke lenger søke oppholdstillatelse for å studere i Norge fordi de i stedet skal registrere seg som studenter hos politiet. Blant de EØS-studentene som innvandret i 2011, var det klart flest fra Tyskland, med 330 personer, men også mange fra Frankrike og Spania, med 250 i hver gruppe.

Fra land utenfor EØS-området var det som tidligere år flest studenter fra Filippinene (1 500), Kina (400) og Russland (250). At det er så mange fra Filippinene, har sammenheng med at au pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse.

Færre kom av fluktgrunner

Rundt 1 000 færre kom til Norge av fluktgrunner i 2011 enn i 2010. De 5 200 personene som i 2011 kom på grunn av flukt, utgjorde kun 10 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne. De fleste av dem kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan, og utgjorde samlet 68 prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011.

Høy andel bosatte

I perioden 1990-2011 har 525 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Per 1. januar 2012 var 75 prosent av disse fortsatt bosatt i Norge. Utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner den høyeste andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2011, med 84 prosent som et gjennomsnitt for hele perioden.

Tilsvarende andel blant dem som kom på utdanningstillatelse i samme periode, var kun 42 prosent. En utdanningstillatelse gir i utgangspunktet ikke mulighet til å få permanent oppholdstillatelse. Det er meningen at studentene skal reise hjem etter studieoppholdet.

Det har vært knyttet stor interesse til hvordan bosettingsmønstret til de nye arbeidsinnvandrerne vil bli. Blant dem som kom for å arbeide i 2005, er fortsatt 66 prosent registrert bosatt, og så stiger andelen til henholdsvis 92 og 98 prosent blant dem som innvandret i 2010 og 2011.

Hvor i landet bosatte innvandrerne seg?

De største gruppene av dem som innvandret i 2011, og fortsatt var bosatt ved inngangen til 2012, bosatte seg i Oslo (9 500), Akershus (6 200) og Rogaland (5 800). Oslo fikk de største gruppene som kom på grunn av arbeid, familie og utdanning. De som kom på grunn av flukt, skiller seg ut fra de andre gruppene når det gjelder bosted, fordi de ikke velger bosted selv. Blant dem kom det flest til Nordland (500) og Troms (400).

Tabeller:

• Tabell 1 Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår. 1990-2011
• Tabell 2 Innvandringer, etter innvandringsgrunn og statsborgerskap. 1990-2011
• Tabell 3 Innvandringer, etter innvandringsgrunn og statsborgerskap. 2011
• Tabell 4 Innvandringer, etter innvandringsgrunn, innvandringsår og hvor mange av innvandrerne som fremdeles var bosatt per 1. januar 2012. 1990-2011. Absolutte tall og prosent
• Tabell 5 Familieinnvandringer, etter familieforeningstype, herboendes innvandringskategori og statsborgerskap. 2011 og 1990-2011
• Tabell 6 Familieinnvandringer, etter familieforeningstype, herboendes innvandringskategori, innvandringsår og første statsborgerskap. 2011
• Tabell 7 Innvandringer, etter innvandringsgrunn, kjønn og alder. 1990-2011
• Tabell 8 Innvandringer , etter innvandringsgrunn og fylke/kommune. Bosatte per 1. januar 2012.
• Tabell 9 Innvandringer i løpet av 2011, etter innvandringsgrunn og fylke. Bosatte per 1. januar 2012