6458_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvbef/aar
6458_om
statistikk
2016-03-03T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
false
Statistikken viser antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere fra Syria har hatt kraftigst prosentvis økning i 2015.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre1. januar 2016

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

For utfyllende informasjon, se delkapittel 1.4 i rapporten Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn.

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

Landbakgrunn konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner – og viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet er dette (med få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir valgt.

Alder, statsborgerskap og botid tar verdier den datoen statistikken hentes ut. Botid oppgis i hele år. 

Standard klassifikasjoner

SSBs bruk av betegnelser i innvandringsstatistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.

Følgende inndelinger blir benyttet for gruppering av personer med ulik innvandringsbakgrunn:

Født i Norge med to norskfødte foreldre

Innvandrere

Norskfødte med innvandrerforeldre

Utenlandsfødte med én norskfødt forelder

Norskfødte med én utenlandsfødt forelder

Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre (inkluderer utenlandsadopterte)

Personer som ikke tilhører gruppen «innvandrere» eller «norskfødte med innvandrerforeldre» omtales som «den øvrige befolkningen» – betegnelsen kan bare brukes i omtale med de øvrige kategoriene.

Landgrupperinger:

Følger Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Land, fylke og kommune

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå med data som blir bearbeidet og langtidslagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal, sammen med andre emneområder innen befolkningsstatistikk, være med å vise endringer som finner sted og som dermed påvirker befolkningens sammensetning.

I 1991 gikk daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Statistisk sentralbyrå (SSB) sammen om å lage innvandrerstatistikk, og Innvandrerstatistikkprosjektet kom til. Prosjektet var fram til 1996 ledet av en styringsgruppe med deltakere fra KAD, Utlendingsdirektoratet og SSB.

Brukere og bruksområder

Statistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområder, som forskningsmiljøer, offentlig forvaltning, presse, kringkasting og privatpersoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre viser bestandstall. Området henger klart sammen med endringstallene fra flyttestatistikken – hvor en finner tall på innvandringer og utvandringer hvert år.  

Også de kvartalsvise flyttetallene kan nevnes. Disse tallene gir et bilde av endringer fire ganger i året.

Folk innvandrer på ulikt grunnlag – noen er flyktninger – andre har innvandret på grunn av arbeid, utdanning, familie eller annet. For statistikk om dette, se Innvandrere etter innvandringsgrunn.

Lovhjemmel

§§ 2-1, 2-2, 3-2.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Gjelder personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar (for mer om definisjonen bosatt, les under punktet «Omgrep», her).

Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med.

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på folkeregisteropplysninger.

Siden 1946 har det i hver enkelt kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle bosatte i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregistrene får meldinger om fødsler, dødsfall, giftermål, skilsmisser, flyttinger mv. fra ulike kilder.

Det sentrale personregisteret ble bygget opp i årene 1964-1966 med utgangspunkt i folketellingen i 1960, samtidig som det 11-sifrede fødselsnummeret ble innført som identifikasjon. Registeret inneholdt dem som var med i folketellingen og senere alle som har vært bosatt i Norge fra og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregisteret (DSF) over som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering ble overført fra SSB til Skattedirektoratet i 1991.

Datainnsamling, editering og beregninger

Oppdateringene i DSF gjøres ved de lokale folkeregisterkontorene og i Skattedirektoratet – og oppdaterer SSBs egen befolkningsdatabase daglig. Før januar 1998 ble oppdateringer gjort månedlig. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd.  

I tillegg til kontroller som blir utført i DSF, utfører SSB kontroller for statistiske formål.

Sesongjustering

Tallene i denne produksjonen blir ikke sesongjustert.

Konfidensialitet

For å forhindre at personer blir identifisert i det publiserte materialet, blir cellene avrundet eller prikket, dersom tre eller færre enheter ligger til grunn for tallet i en celle.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tid: Tallene kan sammenlignes fra 1995, det første året statistikken ble utgitt.

Sted: SSB gir tall for hver kommune. Fordi massen er liten, er tallene mindre egnet ved analyse på de minste geografiske nivåene.

I mange kommuner – særskilt de små – kan tall variere mye fra år til år – ofte på grunn av asylmottakenes lokalisering.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og SSB anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Personer uten lovlig opphold i Norge er utelatt. Estimat på denne gruppens størrelse er meget usikre. UDI og Oxford Research AS anslo i 2014 at mellom 18.100 og 56.000 personer oppholdt seg ulovlig i Norge. Mer om dette i kap. 6 i rapporten Et marginalt problem?

Kvaliteten på datagrunnlaget fra Folkeregisteret er generelt svært godt for statistiske formål. To ankepunkt er likevel manglende og forsinkede meldinger samt registrering av bosted. Forsinkede meldinger fører til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår. Dette blir mindre problematisk når en legger sammen tall for flere år.

Når en person som er registrert bosatt i Norge skal flytte utenlands, må vedkommende melde flyttingen inn til Folkeregisteret – noe en del personer unnlater å gjøre.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB