Nasjonale befolkningsframskrivinger, 2010-2060

Framskrivingen viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i 2060 i vårt mellomalternativ. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til disse beregningene, spesielt gjelder dette anslagene for innvandringen. De ulike alternativene antyder at folketallet i 2060 vil ligge et sted mellom 5,8 og 8,3 millioner. Dette er nær de tallene som ble publisert i juni 2009, som ga mellom 5,4 og 8,5 millioner i 2060. Forskjellene skyldes litt høyere fruktbarhet og noe forskjellige antakelser om nettoinnvandringen. I årets framskriving antas nettoinnvandringen å synke noe raskere. I mellomalternativet stabiliseres den på litt høyere nivå enn det som ble antatt i 2009 og i de to andre alternativene på litt lavere nivå. Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i 2013.

Alternative forutsetninger gir svært forskjellige resultater

Som vanlig er det gjort beregninger med alternative forutsetninger om komponentene i framskrivingen: fruktbarhet , levealder , innenlands flytting ( mobilitet ) og nettoinnvandring . Se tekstboksen for nærmere forklaring.

Hvor sterk befolkningsveksten vil bli i kommunene og fylkene, varierer med antakelsene om deres fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, samt med det innenlandske flyttemønsteret og dagens aldersstruktur i kommunene. Fruktbarheten (for regioner) og dødeligheten (for fylker) er antatt å følge den endringstakten som er forutsatt på nasjonalt nivå i de ulike alternativene. I denne framskrivingen er det bare regnet med ett alternativ for innenlands mobilitet (i tillegg til ett alternativ uten flytting).

Dobling av antall personer 67 år og over

På lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning (se figurene). Antall personer 67 år og over sank fra en topp på 622 000 i 1995-96 til drøye 603 000 i 2004 fordi de nye pensjonistene kom fra de små fødselskullene fra slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-årene. Siden har denne aldersgruppen vokst raskt, og den vil tilta ytterligere framover. Mens gruppen i 2010 teller 625 000, vil den i MMMM-alternativet nå om lag 1,5 millioner i 2060. Veksten er en følge både av de høye fødselskullene fra midten av 1940-tallet til midten av 1970-tallet og høyere levealder. Figuren viser at antall eldre personer vil øke framover uansett hvilke (rimelige) forutsetninger som gjøres.

Færre kommuner med synkende folketall

De neste årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge hovedalternativet MMMM. Fram til 2015 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Rogaland og Akershus. I Sogn og Fjordane Nordland og Troms vil folketallet nesten ikke vokse. Uten innvadringsoverskudd vil folkemengden gå ned i fem fylker i denne perioden (Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms).

I en lang periode fram til midten av 2000-tallet hadde om lag halvparten av landets kommuner synkende folketall, men med de siste års store innvandringsoverskudd er andelen med befolkningsnedgang redusert. Et fortsatt høyt innvandringsnivå i mellomalternativet medfører at folketallet i 2015 er beregnet å synke i 183 av i alt 430 kommuner. Uten innvandringsoverskudd vil det synke i 256 kommuner.

Framskrivingen viser også at tendensen til en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur vil fortsette. I dag bor 66,8 prosent i de mest sentrale kommunene. Denne andelen vil øke til 68,2 prosent i 2015, i følge mellomalternativet. De mest sentrale kommunene i denne sammenhengen er kommuner med et befolkningstyngdepunkt innenfor 75 minutters reisetid (90 minutter for Oslo) fra et tettsted med minimum 50 000 innbyggere med raskeste transportmiddel unntatt fly.

Noe høyere fruktbarhetsnivå

Det er regnet med litt høyere fruktbarhet enn i framskrivingen fra 2009 på grunn av økende fruktbarhet de siste årene. Samlet fruktbarhetstall (SFT) var i 2009 oppe i 1,98 barn per kvinne og var blant de høyeste i Europa. SFT har ikke vært så høyt siden 1975, da det også var 1,98 (se figuren). Det er imidlertid usikkert om denne oppgangen vil fortsette og hvor stabilt SFT vil være framover. Vi har derfor valgt et nivå på 1,95 barn per kvinne fra og med 2012 i mellomalternativet.

I høyalternativet lar vi SFT fortsette å øke i samme takt som de siste årene, til det kommer opp i 2,1 barn per kvinne (fra 2012). Dersom fruktbarheten holder seg på dette nivået i lang tid, og det ikke er noen inn- og utvandring, vil folketallet på lang sikt stabiliseres. Vi har også laget framskrivinger der fruktbarheten i Norge vil synke til 1,7, det vil si at det nærmer seg gjennomsnittsnivået i resten av Europa. I 2009 antok vi en nedgang i lavalternativet til 1,6. Vi tror imidlertid at norsk familiepolitikk og økonomi står såpass sterkt at et fall til nivået i Sør- og Mellom-Europa er lite trolig, men dette kan ikke helt utelukkes.

Lavere dødelighet

Forventet levealder for nyfødte er forutsatt å øke fra nivået i 2009 på 78,6 år for menn og 83,1 for kvinner til mellom 84,0 og 90,2 år for menn og mellom 87,1 og 93,4 år for kvinner i 2060. Disse forutsetningene bygger på en analyse av utviklingen i perioden 1900-2008. Dette innebærer at forskjellen mellom levealderen for kvinner og menn vil synke fra 4,6 år i 2008 til mellom 3,1 og 3,3 år i 2060 - det vil si tilbake til nivået omkring 1950. Disse forutsetningene er nesten identiske med fjorårets, bortsett fra at vi har gjort en liten nedjustering av dødssannsynlighetene for framskrivingsårene 2010-2029.

Synkende innvandring de nærmeste årene

Innvandringen til Norge gikk litt ned fra 2008 til 2009, men er fortsatt svært høy i et historisk perspektiv. Vi venter at den vil synke ytterligere i årene framover, samt at utvandringen vil øke noe. De viktigste grunnene til dette er et noe svakere norsk arbeidsmarked, samt en mer restriktiv asylpolitikk. I et langsiktig perspektiv mener vi likevel at Norge vil framstå som et attraktivt land for migranter. Spesielt vil inntektsforskjellene mellom Norge og mange europeiske og andre land utgjøre et sterkt motiv for fortsatt høy migrasjon til Norge. Vi tror derfor at det er mest sannsynlig at innvandringen vil holde seg på et relativt høyt nivå, selv om den blir lavere enn i de siste to-tre årene. Dette gjelder spesielt innvandring fra land der statsborgere har lett adgang til det norske arbeidsmarkedet, det vil si land som er medlemmer av EØS. Den antatte innvandringen er en viktig årsak til at befolkningsveksten vil bli høy framover.

Antall asylsøkere til Norge har hittil i 2010 sunket med om lag 40 prosent i forhold til i samme periode i fjor. Imidlertid kan det høye antallet som ankom i 2008 og 2009, føre til en liten oppgang i hvor mange som får oppholdstillatelse og blir registrert bosatt i 2010-2011 fordi det tar tid å behandle søknadene.

Det er gjort separate antakelser om nettoinnvandringen fra vestlige land i EØS-området (samt fra USA, Canada, Australia og New Zealand), de ti østlige EU-land, og resten av verden. Tall for dette presenteres i en egen framskriving av innvandrerbefolkningen (lenke).

Konkret antar vi i mellomalternativet at nettoinnvandringen vil synke raskt, fra 39 000 i 2009 til 30 000 i 2011. Den vil deretter avta videre til 22 000 per år i 2015 og deretter holdes konstant.. I høyalternativet antar vi at en vesentlig reduksjon i nettoinnvandringen først vil komme i 2011 og at det langsiktige nivået vil stabiliseres på 31 000 fra og med 2015. Nettoinnvandringen har bare vært høyere enn det stabile H-nivået på 31 000 i tre år (2007-2009), og i bare fire år (2006-2009) vært høyere enn M-nivået på 22 000 per år. I lavalternativet vil fallet skje svært raskt de nærmeste årene, og nettoinnvandringen blir her liggende konstant på 14 000 personer fra 2016. Dette er litt under gjennomsnittnivået de siste 20 år.

Mer detaljerte tall kan finnes i SSBs statistikkbank. Bakgrunnsmateriale ble presentert i artikkelen Befolkningsframskrivninger 2010-2060 i Økonomiske analyser nr. 4, 2010, som kom ut 2. september 2010.

Tabeller:

• Tabell 1 Folkemengden 1. januar. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2060, etter fjorten alternativer. 1 000
• Tabell 2 Antall fødte, døde, absolutt og relativ befolkningsvekst per år. Registrert 2000. Framskrevet 2010-2060, etter tre alternativer
• Tabell 3 Folkemengde etter alder per 1. januar. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2060
• Tabell 4 årlig vekst i totalt folketall 2010-2015, etter seks alternativ. Sentralitet og fylke. Prosent
• Tabell 5 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ LLML
• Tabell 6 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ MMMM
• Tabell 7 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ HHMH
• Tabell 8 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ MMML
• Tabell 9 Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2030, alternativ MMMH