53403_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/aar
53403
Økende befolkningsvekst noen år til
statistikk
2011-06-16T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Nasjonale befolkningsframskrivinger, befolkning, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeFolketall, Befolkningsframskrivinger, Befolkning
false

Nasjonale befolkningsframskrivinger2011-2100

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økende befolkningsvekst noen år til

Befolkningsveksten vil trolig fortsette å øke noen år til, før den avtar noe. Folketallet vil passere 5 millioner i 2012, og det vil nå 6 millioner i 2028, ifølge hovedalternativet. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor.

De nye befolkningsframskrivningene gir tall for alle kommuner og fylker og dessuten nasjonale tall for antall innvandrere og deres norskfødte barn fra tre grupper av land.

Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Vi rundet 4,9 millioner i 2011, og vi vil være 6,9 millioner i 2060, ifølge hovedalternativet. Figur 1 illustrerer dette.

Folkemengden framskrevet til 2060 under ulike forutsetninger

Forutsetninger påvirker framskrivningene

Det er stor usikkerhet om i hvilken grad forutsetningene vil treffe den faktiske utviklingen framover, spesielt gjelder dette anslagene for innvandring. For å belyse hvor følsomme beregningene er, har vi også laget framskrivninger basert på alternative forutsetninger. I alternativet med høyest befolkningsvekst (HHMH, det vil si høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk mobilitet og høy innvandring, se tekstboksen) passerer vi 6 millioner allerede i 2023, og folketallet blir 9,1 millioner i 2060. I alternativet med lavest befolkningsvekst (LLML) vil vi ikke runde 6 millioner i dette århundret i det hele tatt. Da vil folketallet nå en topp på 5,9 millioner i 2037 og deretter synke til 5,5 millioner i 2060. Det er særlig forutsetningene om inn- og utvandring som medfører disse store forskjellene i fremskrevet folketall.

Høy befolkningsvekst de første årene

Befolkningsveksten blir særlig høy i de første framskrivningsårene. Ifølge hovedalternativet (MMMM) øker den fra 62 000 i 2010 til 70 000 i 2014, og deretter synker den til 21 000 i 2060. Dette skyldes først og fremst at det er forutsatt at innvandringen, spesielt fra EøS-området, vil øke de nærmeste årene, for deretter å gå ned.

Lenger ut i perioden avtar befolkningsveksten. Dette kommer blant annet av at et nytt beregningsopplegg tar hensyn til at innvandrere har høyere sannsynlighet for utvandring enn resten av befolkningen. Over tid medfører dette en betydelig øking av utvandringen, og dermed en nedgang i nettoinnvandringen.

For den første delen av perioden er de nye befolkningstallene betydelig høyere enn i framskrivningene som ble presentert i juni 2010. Avviket øker til over 300 000 rundt 2025, men synker deretter og blir negativt på slutten av perioden, ifølge hovedalternativet.

Om lag hver fjerde er innvandrer eller norskfødt av innvandrere i 2060

I hovedalternativet øker antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 0,6 millioner i 2011 til 1,7 millioner i 2060. Den øvrige befolkningen vil øke fra 4,3 millioner i dag til 5,2 millioner i samme periode. Dette medfører at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som i dag utgjør 12 prosent av befolkningen, vil vokse til 25 prosent i 2060 i hovedalternativet.

I alternativet der innvandringen er høyest, men alle andre forutsetninger er som i hovedalternativet (MMMH), passerer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 3,1 millioner i 2060, eller 36 prosent av befolkningen. Deretter vokser gruppen videre til 37 prosent i 2070, for så å avta langsomt. Den øvrige befolkningen passerer 5,4 millioner i 2060.

Flere fra alle landegrupper

I 2060 vil det i følge hovedalternativet være 0,2 millioner innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1 (vesteuropeiske land samt USA, Canada, Australia og New Zealand), 0,5 millioner fra landgruppe 2 (østeuropeiske EU-land), og 1 million fra landgruppe 3 (resten av verden). Dette medfører at disse tre gruppene vil utgjøre henholdsvis 3, 7 og 14 prosent av den samlede befolkningen i 2060.

Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt og etter landgruppe, samt den øvrige befolkning. Hovedalternativ MMMM

Antall innvandrere vil øke for alle tre landgrupper fram mot slutten av framskrivningsperioden 2011-2060, til henholdsvis 200 000, 400 000 og 640 000, for deretter å gå noe ned. Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil imidlertid øke i hele perioden, til henholdsvis 30 000, 110 000 og 330 000, og bli stadig flere i forhold til foreldrene. I dag utgjør innvandrere 10 prosent og deres norskfødte barn 2 prosent av befolkningen. I 2060 vil disse andelene bli henholdsvis 18 og 7 prosent, ifølge hovedalternativet. Mer detaljert tall kan finnes i tabell 2 nedenfor og i Statistikkbanken.

Regional befolkningsutvikling til 2040

De neste femten årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge hovedalternativet. Fram til 2030 forventes veksten å være sterkest i Rogaland, Oslo og Akershus. I mellomalternativet vokser Oslo fra 599 000 i 2011 til 786 000 i 2030, som er 21 000 høyere enn i 2010-framskrivningen. Hovedgrunnen til dette er forutsetningene om den høye innvandringen de nærmeste årene. I framskrivningene legges det til grunn at innvandringen fordeler seg på regionene som for gjennomsnittet av perioden 2006-2010. Det tas dermed ikke hensyn til eventuelle regionale kapasitetsproblemer knyttet til boligutbygging med mer.

Fram til midten av 2000-tallet hadde om lag halvparten av landets kommuner synkende folketall, men med de siste års innvandringsoverskudd er antall kommuner med befolkningsnedgang redusert. Innvandringsnivået som legges til grunn i hovedalternativet medfører at folketallet i 2015 er beregnet å vokse i 330 av landets 430 kommuner, mot 310 kommuner i 2010.

Forutsetninger

Noen av forutsetningene som legges til grunn for å utarbeide befolkningsframskrivningene, er presentert nedenfor, men de vil bli gjort nærmere rede for i økonomiske analyser 4/2011.

Fruktbarheten varierer med botid

For kvinner som ikke er innvandrere, holdes samlet fruktbarhetstall (SFT, se tekstboksen) i mellomalternativet fast på 1,91 barn per kvinne gjennom hele framskrivningsperioden. I høyalternativet er SFT antatt å øke til 2,05 i 2015 for deretter å holdes fast, mens SFT i lavalternativet antas å synke til 1,71 i 2020 for deretter være konstant. Dette er omtrent som i 2010-framskrivningen.

Det er gjort separate anslag for fruktbarhetsutviklingen for innvandrerkvinner fra hver av de tre landgruppene. For disse er det antatt at fruktbarheten over tid vil nærme seg nivået for kvinner som ikke er innvandrere. SFT for hver av innvandrergruppene varierer imidlertid også med fordelingen på botid, da fødselsratene er høyest de første årene etter flytting til Norge. Figur 3 viser SFT for hver gruppe i følge mellomalternativet. Tall for de andre alternativene er gjengitt i tabell 5.

Samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner, etter landgruppe og for den øvrige befolkningen. Mellomalternativet

Levealderen øker

Forventet levealder ved fødselen er antatt å stige til 86 år for menn og til 89 år for kvinner i 2060, om lag ett år mindre enn i 2010-framskrivningen. Det er brukt samme dødelighet for alle grupper, det vil si for innvandrere, deres barn født i Norge, og befolkningen uten innvandringsbakgrunn.

I lavalternativet er det antatt at levealderen i 2060 øker til 81,9 år for menn og 84,4 år for kvinner, og i høyalternativet til 88,9 år for menn og 92,2 år for kvinner. 3

Forutsetningene om dødeligheten framover er gjort på grunnlag av en analyse av data for perioden 1950-2010. Dette har medført noe mindre nedgang i dødeligheten for barn og unge og noe større nedgang for eldre enn i 2010-framskrivningen.

Innvandringen synker trolig fra 2014

Vi forutsetter at den samlede innvandringen vil øke en del fram til 2014 i hoved- og høyalternativene, for deretter å gå betydelig ned. I lavalternativet antas det at innvandringen vil begynne å synke allerede i 2011. Se figur 5, oversiktstabellen og tabell 4 nedenfor.

Forutsetningen om økende innvandring de nærmeste årene (alternativ M og H) styrkes av at innvandringen har fortsatt å øke inn i 2011. Innvandringen i den tolvmånedersperioden som ble avsluttet 31. mars, var 77 000, som er den høyeste noen gang.

Innvandring i alt. Registrert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

Innvandringen framover er anslått ved hjelp av en økonomisk modell der innvandringen bestemmes av innvandring de foregående årene, inntektsnivået i Norge i forhold til OECD-land, og endringer i arbeidsledigheten i Norge 1 . Anslagene for arbeidsledigheten framover er hentet fra SSBs siste konjunkturrapport ( økonomiske analyser 3/2011). Det relative inntektsnivået er antatt å synke fra 170 i 2010 til 140 i 2040 og deretter 2 . Anslagene er estimert separat for de tre landgruppene som inngår i framskrivningen. Usikkerheten er tatt hensyn til ved å anta noen relativt ekstreme baner for utviklingen av det relative inntektsnivået i Norge framover: I høyalternativet holder vi det konstant på 2010-nivået, mens vi i lavalternativet lar det synke til 112 i 2040. De innvandringsanslagene som kommer fra disse inntektsbanene, er i tillegg justert med parameterusikkerheten i modellen ved at vi i det høyeste alternativet har lagt til én standardfeil og i det laveste alternativet har trukket fra én standardfeil, for hvert år og landgruppe. Resultatene av dette er vist i figur 4 og tabell 4.

Utvandringen blir beregnet av modellen BEFINN ved hjelp av faste utvandringssannsynligheter estimert for perioden 2006-2010, som varierer med alder, kjønn, botid i Norge og landgruppe. Disse sannsynlighetene er betydelig høyere for innvandrere enn for deres barn født i Norge, som igjen har høyere utvandringstilbøyelighet enn den øvrige befolkningen. Utvandringen er størst de første årene etter innvandringen til Norge og synker deretter. økende antall innvandrere i landet medfører større utvandring, særlig av innvandrere med kort botid. Dette reduserer nettoinnvandringen, som i våre framskrivninger synker betydelig etter noen år, som vist i figur 6. I 2040 kommer den ned i 10 000 i hovedalternativet, mens den i 2010-framskrivningen var satt til 22 000 per år fra og med 2016 i hovedalternativet.

Nettoinnvandring i alt. Registrert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

Utvandring i alt. Registrert og framskrevet i tre alternativer for innvandring

Begreper og forklaringer

 

Befolkningsframskrivning er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder. Befolkningen framskrives fra 1. januar ett år til 1. januar året etter.

 

For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter og fødselsrater etter alder, kjønn og landgruppe, for innvandrere også etter botid.

 

Modeller : Det er denne gang benyttet to modeller for framskrivning av befolkningen:

* Den første modellen, BEFINN, framskriver folkemengden etter kjønn og alder for hele landet under ett fordelt på innvandrere, norskfødte barn med innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen. Innvandrere og deres barn født i Norge er dessuten fordelt etter bakgrunn fra tre landgrupper, se nedenfor. I tillegg framskrives innvandrerne etter botid i Norge.

* Den andre modellen, BEFREG, framskriver folkemengden etter kjønn og alder for alle de 430 kommunene i landet, som ved tidligere framskrivninger. Resultatene fra dette justeres slik at tallene for hele landet stemmer med resultatene fra BEFINN.

 

Alternativer : Det er gjort alternative forutsetninger om hver av de fire komponentene i befolkningsframskrivningene: fruktbarhet, levealder , innenlands flytting ( mobilitet ) og innvandring . Forutsetningene har betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant levealder) eller 0 (for innenlandsk flytting og inn- og utvandring). Hovedalternativet MMMM står for mellomnivået for hver komponent.

 

Denne gang har vi gjort alternative forutsetninger om innvandringen og ikke om nettoinnvandringen. Utvandring og nettoinnvandring følger av de forutsetningene som er gjort og blir beregnet av modellen.

 

Landgrupper i framskrivningene :

(1) Land i EU/EøS/EFTA i Vest-Europa samt USA, Canada, Australia og New Zealand.

(2) EU-land i øst-Europa.

(3) Resten av verden, det vil si resten av Europa, Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania unntatt Australia og New Zealand.

En nærmere presisering av hvilke land som inngår i de tre gruppene er gitt i Ny innvandrergruppering .

Innvandrer : person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har innvandret til Norge.

 

Nettoinnvandring , også kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom antall flyttinger inn og ut av landet i en periode.

 

Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under dødelighetsforholdene i en periode, som regel ett kalenderår. Forventet levealder beregnes i en dødelighetstabell fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene for hvert kjønn og for ulike alderstrinn. Det er vanligst å beregne dette ved alder 0, det vil si forventet levealder ved fødselen.

 

Samlet fruktbarhetstall ( SFT ) beregnes som summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner 15-49 år i et kalenderår. Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer før alder 50. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06-2,07 barn (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.

Oversikt over forutsetningene i framskrivningene 2011-2060
 
 RegistrertAlternativer
 LMHK0
 
Fruktbarhet. Samlet fruktbarhetstall (barn per kvinne)      
20101,95     
2015 1,851,972,12  
2060 1,711,932,08  
Forventet levealder for nyfødte (år): Menn      
201078,9     
2060 ii 81,986,088,9      78,9 
Forventet levealder for nyfødte (år): Kvinner      
201083,2     
2060 ii 84,489,192,283,2 
Innvandringer per år      
201073 852     
2011      64 071      72 689      81 307  
2060 19 96140 25187 048      0
       
Nettoinnvandring per år      
201042 346     
2015 32 07742 83752 907  
2060 1 3878 49526 940  
Innenlands flytting      
2011-2040Flyttemønster som i 2006-2010 i .    0
 
i  Det er antatt en svak demping av mobiliteten gjennom årene 2011-2015.
ii  Tall i kolonne L, M og H ble rettet 17.06.2011 kl. 16.50.

Mer detaljerte tall kan finnes i Statistikkbanken. Der finnes det tall helt fram til 2100 fordi det for en del analyseformål, herunder pensjonsanalyser, trenges svært langsiktige framskrivninger.

Bakgrunnsmateriale ble presentert i økonomiske analyser 4/2011 , utgitt 8. september 2011:

De neste framskrivningene er planlagt offentliggjort i juni 2012.


1  En tidligere versjon av denne modellen er publisert i ”Forecasting migration flows to and from Norway using an econometric model”, av H. Brunborg og å. Cappelen. Eurostat methodological Working papers 2010 .
2  å. Cappelen, T. Eika og J. Prestmo: ”Redusert petroleumsaktivitet: En utfordring for norsk økonomi?” økonomiske analyser 2/201 1 .
3  Tallene i avsnittet ble rettet 17.06.2011 kl. 15.35.

Tabeller: