6180_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobsysut/hvert-10-aar
6180
Flest sysselsatte i Akershus og Sogn og Fjordane
statistikk
2002-11-28T10:00:00.000Z
Befolkning;Utdanning;Arbeid og lønn
no
fobsysut, Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt), aktivitetsstatus, sysselsatte, arbeidstid, næring, arbeidssted, utdanningsnivå, elever, studenterFolke- og boligtellinger, Utdanningsnivå, Sysselsetting, Utdanning, Arbeid og lønn, Befolkning
false

Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt), 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest sysselsatte i Akershus og Sogn og Fjordane

Akershus og Sogn og Fjordane hadde høyest andel sysselsatte i tellingsuka 2001. Flere menn enn kvinner var i arbeid, men i noen få kommuner i Nord-Norge hadde kvinner høyere sysselsettingsandel enn menn. Mange kombinerer arbeid og utdanning. Tre av fire studenter var også sysselsatte.

Sysselsatte i prosent av personer 16-74 år. 29. oktober-4. november 2001

Dette viser tall fra statistikken over sysselsatte i tellingsuka (29. oktober-4. november 2001) fra Folke- og boligtellingen 2001. Denne publiseringen markerer også starten på en ny årlig registerbasert sysselsettingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Flest sysselsatte i Akershus og Sogn og Fjordane

Høyest andel sysselsatte i aldersgruppa 16-74 år har Akershus med 75,2 prosent, fulgt av Sogn og Fjordane med 74,9 prosent. Akershus har de høyeste andelene i aldersgruppene under 25 år, mens Sogn og Fjordane ligger høyest i de øvrige aldersgruppene. Lavest andel sysselsatte har fylkene Telemark og Aust-Agder. Ser vi derimot på de enkelte kommuner, finner vi at 17 av de 20 kommunene med lavest sysselsettingsprosent ligger i Nord-Norge. Lavest ligger Kautokeino med 57,5 prosent. Oslo ligger litt over landsgjennomsnittet med en andel på 71,4 prosent, men forskjellene mellom bydelene er stor. Lavest ligger Bøler med 65,3 prosent og høyest St. Hanshaugen-Ullevål med 78,6 prosent.

Flest menn i arbeid i nesten alle kommuner

Blant menn er det på landsbasis 74,7 prosent i aldersgruppa 16-74 år som er i arbeid, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 66,9 prosent. Sysselsettingsprosenten er høyere for menn enn for kvinner i alle fylker og i alle kommuner unntatt 9, som alle ligger i Nord-Norge. Av disse ligger 7 i Finnmark. Blant de kommunene der forskjellen i andelen sysselsatte mellom menn og kvinner er størst, finner vi mange kystkommuner, men også en del jordbrukskommuner. Akershus og Sogn og Fjordane har den høyeste sysselsettingsprosenten for kvinner med 71,8 prosent.

Endring i antall sysselsatte fra referanseuka (29. oktober-4. november) i 2000 til samme uke i 2001, etter næring og arbeidsstedsfylke

Flest kvinner med heltidsarbeid i Oslo

Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder andel kvinner med arbeidstid på 30 timer eller mer (heltid). Høyest ligger Oslo med 73,3 prosent, lavest Vest-Agder og Nord-Trøndelag med henholdsvis 45,5 og 45,6 prosent. Blant andre kommuner som har høye andeler, er Oslos nabokommuner, men også kystkommuner i Finnmark som Båtsfjord, Vardø og Vadsø. For menn er det liten variasjon mellom fylkene. Rogaland har høyest andel menn i heltidsarbeid med 87,0 prosent, mens Finnmark ligger lavest med 83,2 prosent.

Størst andel sysselsatte over 55 år i Hedmark og Oppland

17,6 prosent av de sysselsatte i Hedmark og Oppland var over 55 år i tellingsuka i 2001. Dette er den høyeste andelen sysselsatte i denne aldersgruppa, sammenlignet med resten av landets fylker. De laveste andelene hadde Oslo, Rogaland og Finnmark.

Flest høyt utdannede har arbeid

For personer med høyere utdanning er andelen sysselsatte 85,5 prosent. Det tilsvarende tall for personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanning, er 73,5 prosent. For begge disse gruppene er det liten forskjell mellom fylkene. For personer som har sin høyeste utdanning på grunnskolenivå, er det bare 45,8 prosent som er sysselsatte. Her er det også større forskjell mellom fylkene, fra litt over 40 prosent i Aust-Agder og Nord-Trøndelag til nær 54 prosent i Akershus. Ved tolking av tallene er det viktig å være oppmerksom på at personer med høyeste utdanning på grunnskolenivå har en relativt høy gjennomsnittsalder og at eldre personer har lavere sysselsettingsandeler enn yngre. Dette kommer tydelig fram når vi ser på personer som har sjuårig folkeskole, der kun 25 prosent er sysselsatte.

Mange kombinerer arbeid og utdanning

Om lag 75 prosent av alle personer som er registrerte som studenter ved universiteter og høgskoler, er også sysselsatte. Blant elever i videregående skoler og på folkehøgskoler er 38,2 prosent sysselsatte. Bare 16,9 prosent av skoleelevene jobber heltid, mens tallet for studentene er 42,2 prosent. Andelen sysselsatte er 20,4 prosent for elever/studenter som er 16 år og stiger for hvert år til 65,3 prosent for 20-åringer. For aldersgruppene over 20 år ligger sysselsettingsprosenten på om lag 70. Halvparten av skoleelevene jobber i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, mens 21,5 prosent av studentene jobber i denne næringen. Om lag like mange (22,7 prosent) av studentene jobber innenfor helse- og sosialtjenester. Det er verdt å merke seg at gruppen elever/studenter ikke bare omfatter dem som har utdanning som viktigste aktivitet, men også for eksempel personer som tar en tilleggsutdanning knyttet til sitt arbeid.

Ny årlig sysselsettingsstatistikk viser den regionale utviklingen

Den nye registerbaserte sysselsettingsstatistikken vil være et viktig supplement til sysselsettingstall fra Arbeidskraftsundersøkelsen, spesielt når det gjelder å kunne gi tall for kommuner og andre mindre grupper. Statistikken publiseres første gang i forbindelse med Folke- og boligtellingen 2001 og vil heretter publiseres årlig. Det er nå laget tall for årene 2000 og 2001. I en årlig publisering vil hovedvekten ligge på å presentere utviklingen over tid. I denne omgang kan vi gi endringstall fra 2000 til 2001.

Fra 2000 til 2001: Flest nye sysselsatte i Rogaland

Antall sysselsatte med arbeidssted i Rogaland økte med 4 911 eller 2,7 prosent fra referanseuka (29. oktober-4. november) i 2000 til samme uke i 2001. Størst nedgangen hadde Oslo med 5 205 sysselsatte eller 1,3 prosent.

Størst økning innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift

Den næringen hvor antall sysselsatte steg mest, var forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, med en økning på 11 338 eller 5,1 prosent. Alle landets fylker hadde vekst i denne næringen, og størst var veksten i Rogaland. Det var også en økning i antall sysselsatte innen helse- og sosialtjenester. Fylkene Troms, Akershus, og Sør-Trøndelag hadde den størst økningen.

Nedgang i antall sysselsatte innenfor primærnæringene i alle landets fylker

Alle fylkene hadde en nedgang i tallet på sysselsatte innenfor primærnæringene fra 4. kvartal 2000 til 2001. For landet sett under ett gikk tallet på lønnstakere og selvstendige samlet ned med 4 931 personer, eller 5,5 prosent. Størst var den prosentvise nedgangen i Telemark og Akershus med henholdsvis 9,1 og 7,5 prosent. I absolutte tall var nedgangen størst i Møre og Romsdal og Rogaland, og særlig innenfor jordbruk, jakt og viltstell.

Tabeller: