Folke- og boligtellingen, sysselsetting og utdanning (opphørt), 2001

Definisjon av enhetene

Person

Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 3. november 2001. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden .

Par

Som et par regnes to personer, som hører til samme husholdning og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å høre til i samme husholdning enten ha felles barn eller ha oppgitt på spørreskjemaet at de er samboere. Separerte som er registrert bosatt i samme bolig, regnes ikke som samboerpar selv om de har felles barn.

Familie

En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier.

Som familie regner vi også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene.

Merk at denne definisjonen skiller seg noe fra den som brukes i SSBs løpende familiestatistikk. Der gir datagrunnlaget ikke mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes derfor ikke å tilhøre samme familie (se også avsnitt 6).

Husholdning

Til samme husholdning regnes personer som er fast bosatt i samme bolig (boenhet) eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2001 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.

En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning. FoB2001 gir ikke statistikk for felleshusholdninger, men viser tallet på personer som ikke bor i privathusholdninger. Gruppen kalles bosatte i andre husholdninger og består av personer bosatt i felleshusholdninger samt personer uten fast bopel.

I FoB2001 lages primært statistikk basert på formell bostedsadresse (dvs. adresse ifølge Folkeregisteret), men gjennom boligtellingen er det også samlet inn opplysninger om faktisk adresse på studiestedet for borteboende studenter og institusjonsadresse for personer som faktisk bor på alders- og sykehjem (det er ikke samlet inn tilsvarende opplysninger for personer som bor på andre typer institusjoner).

Sammensetningen til husholdninger etter formell adresse har skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjema og adresseopplysninger fra Folkeregisteret. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i Folkeregisteret og ha oppgitt på spørreskjemaet at de bor sammen . Dette betyr at ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som er registeret bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. alders- og sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle).

Ved sammensetning til husholdning etter faktisk adresse er de innsamlede studieadresser og institusjonsadresse benyttet. Det betyr at studenter regnes å tilhøre en husholdning på studiestedet (alene eller sammen med andre etter hva de har svart på spørreskjemaet). Om borteboende studenter , se også 4.2. Alle som bor fast på alders- og sykehjem regnes med til felleshusholdninger, uansett om de har en ektefelle som bor i privathusholdning eller ikke.

Bolig

En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet.

En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegning og lignende, regnes alltid som egne boliger.

Fordi begrepet bohusholdning blir brukt, blir antall boliger det samme som antall privathusholdninger i tellingen. De fleste tabeller gjelder husholdninger etter formell adresse. Her er det kun innhentet oppgaver for boliger der minst en person er registrert bosatt. For tabeller som gjelder husholdninger etter faktisk adresse er også boliger som er bebodd av studenter tatt med, selv om ingen personer er registrert bosatt i disse boligene.

Bygning

Bygning er ikke en egen enhet i datainnsamlingen eller statistikken, men statistikken omfatter noen kjennemerker som gjelder bygningen som boligen ligger i. I denne sammenheng er bygning definert som en fast og frittstående konstruksjon med en eller flere boliger. En bygning skal ha tak og omsluttende vegger.

Definisjoner av de viktigste kjennemerkene

Personkjennemerker - demografi og bosted

Alder

Personer er gruppert etter alder per 31.12.2001.

Samlivsform

Kjennemerket viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (se definisjon av par under 4.1). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.

Bostedsadresse

Formell bostedsadresse

Dette er den bostedsadressen der den enkelte person var registeret bosatt per 3.11.2001 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studiestedet (Refererer til forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1.11.2001), og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem normalt registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere.

En del personer er uten fast bopel, dvs. at de ikke kan knyttes til en bestemt bostedsadresse. Dette kan være personer som bor i båt eller husvogn, som bor midlertidig hos venner og familie eller helt mangler et sted å bo. Disse personene regnes som bosatte i den kommunene der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt .

Faktisk bostedsadresse

I FoB2001 er det samlet inn opplysninger om faktisk adresse på studiestedet for borteboende studenter og institusjonsadresse for personer som faktisk bor på alders- og sykehjem. Det er ikke samlet inn tilsvarende opplysninger for personer som bor på andre typer institusjoner. For alle personer enn de som tilhører de nevnte gruppene er faktisk bostedsadresse satt lik formell bostedsadresse. Se også Student - faktisk adresse .

Student- faktisk adresse

Utgangspunktet for boligtellingen var å innhente opplysninger om boforhold og faktisk bosted for elever og studenter på 16 år eller mer som ble antatt å bo borte fra foreldrehjemmet. Alle som våren eller høsten 2001 hadde søkt om utdanningsstipend i Statens lånekasse for utdanning fikk tilsendt skjema, det var 139 261 personer. Ikke alle som hadde søkt om stipend var registrert som elev/student ved et studiested i Norge på tellingstidspunktet. Disse regnes ikke som studenter og antallet ble da reduserte til 103 866 . Av disse var 82 724 borteboende studenter dvs. at de bodde borte fra foreldrene. Det finnes boligopplysninger for 78 771 av de som bodde borte. Det mangler altså boligopplysninger for om lag 4 000 elev/studenter som ikke svarte på skjemaet. I statistikken over faktisk bosted er disse plassert i skolekommune dersom skolefylke er forskjellig fra registrert bostedsfylke. Oslo og Akershus er da regnet som ett fylke.

Denne gruppen studenter må ikke forveksles med elever/studenter i alt, som omfatter alle som er elever/studenter ved norske læresteder per 1.10.2001 (Se Elev/student på tellingstidspunktet ).

Personkjennemerker - innvandring

Innvandringskategori

Det skilles mellom personer med og uten innvandringsbakgrunn. Følgende inndeling blir benyttet for personer med innvandringsbakgrunn:

• Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn
• Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre
• Utenlandsadopterte
• Utenlandsfødte med en norskfødt forelder
• Norskfødte med en utenlandsfødt forelder
• Født i utlandet av norskfødte foreldre

Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Dette er altså personer som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er som det framgår selv født i Norge, men begge foreldrene og alle fire besteforeldrene er født i utlandet.

Personer med innvandrerbakgrunn

• består av førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Denne gruppen benevnes også innvandrerbefolkningen.

Fødeland

Kjennemerket viser til det land personen er født i, det vil si det er morens bostedsland ved fødselen.

Landbakgrunn

For personer født i utlandet er dette eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. Dersom morens og farens fødeland ikke er det samme, er det morens fødeland som blir valgt. Personer uten innvandringsbakgrunn har alltid Norge som landbakgrunn.

Personer med innvandrerbakgrunn blir gruppert etter landbakgrunn; Med vestlige land menes Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania. Med ikke-vestlige land menes Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia.

Personkjennemerker - utdanning

Høyeste fullførte utdanning - utdanningens art

Det gis opplysninger om høyeste fullførte utdanning for alle bosatte personer som er 16 år eller over, samt for 15-åringer som har avsluttet grunnskole eller tar en utdanning utover grunnskole. Opplysningene om utdanning gjelder per 1.10.2001. For personer med flere fullførte utdanninger, er det bare den høyeste som er angitt.

Utdanningens art er basert på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og er en 6-sifret kode som angir nivå, fagfelt, faggruppe, utdanningsgruppe og enkeltutdanning. Tabellene i FoB2001 nytter stort sett de to første sifrene: nivå og fagfelt.

Nivå

Standarden inneholder 8 nivåer. Disse blir gruppert i fire: grunnskoleutdanning, videregående utdanning, universitets- og høgskoleutdanning, kort ( høyere utdanning t.o.m. 4 år) og universitets- og høgskoleutdanning, lang (utdanninger på mer enn 4 år samt forskerutdanning).

Fagfelt

Kjennemerket angir utdanningens faglige innhold på det minst detaljerte nivået. Det er 9 koder (og i tillegg uoppgitt ). Se Norsk standard for utdanningsgruppering. Revidert 2000 (NOS C617).

Det som brukes i FoB2001 er en såkalt omkodet versjon, dvs. at den tidligere sjuårige folkeskole er plassert på samme nivå som dagens grunnskoleutdanning. Det finnes også en uomkodet versjon som

kan nyttes til spesialoppdrag.

Elev/student på tellingstidspunktet

Kjennemerket viser hvilke personer som er i utdanning og omfatter alle elever/studenter som har avsluttet grunnskolen. Opplysningene gjelder per 1.10.2001.

Elever

Til denne gruppen regnes elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning. Personer på arbeidsmarkedskurs er også inkludert. Innenfor videregående utdanning omfattes elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år uavhengig av om utdanningen er offentlig godkjent eller mottar offentlig støtte. Lærlinger regnes i FoB2001 ikke med i gruppen elever.

Studenter

Til denne gruppen regnes personer innenfor høyere utdanning, dvs. studenter ved høgskoler og universiteter og vitenskapelige høgskoler som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Fullstendige data finnes for elever eller studenter som er registrert ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Det finnes i tillegg opplysninger om hvem som er studenter i utlandet og hvilket land de studerer i. I den ordinære publiseringen inngår kun elever og studenter i Norge.

Skoleslag

Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 1994. Følgende inndeling benyttes:

• Folkehøgskoler
• Videregående skoler (inkl. personer på arbeidsmarkedskurs, ekskl. lærlinger)
• Høgskoler (statlige, militære og andre høgskoler)
• Universiteter (universiteter og vitenskaplige høgskoler)

Skolekommune

Kjennemerket viser beliggenhetskommune for skole/utdanningssted for elever og studenter. For militære skoler er skolekommune ikke oppgitt.

Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsuka

Tellingsuka er uka 29. oktober - 4. november 2001.

Sysselsatte

I SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er sysselsatte definert (Definisjonen er basert på de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk) som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.

I FoB2001 og annen registerbasert statistikk er målet ved hjelp tilgjengelige data å lage en klassifisering av sysselsatte som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Det viktigste registeret for å identifisere sysselsatte er arbeidstakerregisteret som har dateringer som viser hvilke arbeidsforhold som var aktive i referanseuka (tellingsuka). De andre hoveddatakildene, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret har ikke en slik datering. Hvilke personer som skal klassifiseres som sysselsatte i referanseuka er da beregnet ut fra opplysinger om lønn og næringsinntekt, samt supplerende informasjon fra andre registre og statistikksystemer. Metoden gir et tall på sysselsatte i alt som stemmer overens med det tilsvarende tall fra AKU. Siden AKU omfatter aldersgruppen 16 -74 år, er det også i registerstatistikken kun personer i denne aldersgruppen som kan bli klassifisert som sysselsatte.

For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuka, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), arbeidstid og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Yrkesstatus

Dette kjennemerket skiller mellom lønnstakere og selvstendige og referer seg til det viktigste arbeidsforholdet. Lønnstakere , eller ansatte, omfatter også medeiere i aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar. Selvstendige er personer som driver næringsvirksomhet for egen regning (alene eller sammen med andre).

I FoB90 og AKU skilles det også ut en tredje gruppe, familiearbeidere (familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift). I registerbasert statistikk er det ikke mulig å identifisere denne gruppen.

Arbeidstid i uka

For lønnstakere er dette avtalt arbeidstid i uka i det viktigste arbeidsforholdet, dvs. det antall arbeidstimer per uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. For selvstendige er det beregnet vanlig arbeidstid per uke ut fra tilgjengelige registeropplysninger.

Næring

Næring beskriver typen av produksjon eller aktiviteter på arbeidsstedet (bedriften). Næring blir kodet etter Standard for næringsgruppering fra 1994 (NACE), se NOS C182.

Sektor

Kjennemerket tar utgangspunkt i Institusjonell sektorgruppering som er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93), se Nasjonalregnskapsstatistikk 1992-1999 (NOS C613). I statistikken grupperes foretak/juridiske enheter i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. I FoB2001 er det benyttet en hovedinndelingen i fire grupper: Statlig forvaltning , fylkeskommunal forvaltning , kommunal forvaltning og privat sektor og offentlige foretak . Den siste gruppen omfatter foretakssektoren, husholdningssektoren og ideelle organisasjoner samt sysselsatte med uoppgitt sektor.

Antall sysselsatte i bedriften

Bedriftens størrelse er målt i antall sysselsatte ved bedriften i tellingsuka. Alle sysselsatte er regnet med, også de som har sitt viktigste arbeidsforhold i en annen bedrift.

Arbeidsstedets beliggenhet

Kjennemerket viser adressen til den bedriften der den sysselsatte arbeider (viktigste arbeidsforhold). De fleste bedrifter er nøyaktig stedfestet, og det er derfor i prinsippet mulig å gi tall for små regioner som grunnkretser. Kvaliteten på data for fordeling av arbeidsplasser på små regioner er usikker. Publiseringen av arbeidsplasser i FoB2001 er derfor på kommune/bydelsnivå.

Arbeidsstedskommune

Kjennemerket angir hvilken kommune bedriften ligger i og samsvarer med bedriftens beliggenhetsadresse. For sysselsatte der det ikke finnes opplysninger om arbeidsstedskommune eller der denne åpenbart ikke gir informasjon om den sysselsattes arbeidssted, er arbeidsstedskommune satt lik bostedskommune. Dette gjelder hovedsakelig sjøfolk og ansatte i Forsvaret, vernepliktige og sivilarbeidere samt en del selvstendig næringsdrivende.

Arbeidsreiser - pendling

Det er i FoB2001 ikke samlet inn egne data om arbeidsreiser, men det lages statistikk der en sammenholder bostedets og arbeidsstedets beliggenhet. I statistikken brukes formelt bosted.

Ved å sammenholde bosted og arbeidssted for den enkelte person, får man en indikasjon på omfanget av arbeidsreiser eller pendling mellom regioner. Statistikken publiseres på kommunenivå. For en del sysselsatte vil bedriftens beliggenhet ikke være det samme som oppmøteplass på arbeid.

Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra.

Med innpendlere til en kommune mener vi presoner som har arbeidssted i kommunen, men bosted i en annen kommune. Med utpendlere mener vi personer som bor i kommunen, men har sitt arbeidssted i en annen kommune.

Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsåret

Tellingsåret er kalenderåret 2001.

Personer sysselsatt minst 100 timer i året

I FoB2001, som i den løpende arbeidsmarkedsstatistikken, blir sysselsetting primært beskrevet ved situasjonen i tellingsuka. Av hensyn til sammenliknbarheten med tidligere tellinger, er det også laget et kjennemerke som viser sysselsetting i tellingsåret. I FoB90 er sysselsatte i året definert som personer som hadde inntektsgivende arbeid minst 100 timer i året. Alle arbeidsforhold skulle regnes med, dvs. også bijobber. Sykefravær, ferie, permisjon med lønn osv. skulle også regnes med.

I FoB2001 er målet ved hjelp tilgjengelige registerdata å lage en klassifisering av sysselsetting i året som ligger så nær opp til denne definisjonen som mulig. Med utgangspunkt i kontantlønn i året, varighet av arbeidsforholdet og arbeidstid i uka, beregnes antall timer i hvert enkelt arbeidsforhold. For selvstendige brukes opplysninger om næringsinntekt samt arbeidstidsopplysninger fra AKU. Samlet arbeidstid beregnes da som summen av arbeidstiden i de enkelte arbeidsforholdene, men det foretas visse justeringer i forhold til hvor mange arbeidsforhold hver person kan ha på samme tid. Beregningene gjøres bare for personer i alderen 16 - 74 år.

Ut fra samlet arbeidstid fastsettes hvilke personer som regnes som sysselsatte minst 100 timer i løpet av året. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i året fastsettes ett som det viktigste. Dette er det forholdet der det er utført flest timer i løpet av året. Opplysninger om personenes arbeidssted (bedrift), arbeidstid og yrkesstatus gjelder det viktigste arbeidsforholdet.

Arbeidstid i året

Arbeidstiden beregnes som beskrevet ovenfor. Datagrunnlaget setter begrensninger for hvor eksakt arbeidstiden kan beregnes. Arbeidstiden oppgis derfor kun i intervaller: 100 - 499 timer, 500 - 999 timer, 1000 - 1299 timer og 1300 timer og over. Dette er samme inndeling som i FoB80.

Andre kjennemerker

De øvrige kjennemerkene er tilsvarende de som publiseres for tellingsuka, men med den forskjell at de gjelder viktigste arbeidsforhold i året . Kjennemerkene er: Yrkesstatus, næring, sektor, antall sysselsatte i bedriften og arbeidsstedets beliggenhet. Disse er nærmere beskrevet under Personkjennemerker - sysselsetting i tellingsuka.

Kjennemerker for par og familier

Type par

Par karakteriseres ved samlivsform (gifte eller samboende) og antall barn. Merk at bare barn under 18 år som tilhører familien til minst en av personene i paret inngår (se Antall barn i familien) .

Antall barn i familien

Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie.

Husholdningskjennemerker

Husholdningstype

Enheten husholdning er definert i punkt 3.1. Her er det gjort rede for hvem som tilhører samme husholdning (privathusholdning). Husholdningstype er definert etter Standard for gruppering av familier og husholdninger. Det er skilt mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger, og det er skilt mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen .

Enfamiliehusholdningene er inndelt som følger:

1. Aleneboende (enpersonsfamilie)

2. Par uten hjemmeboende barn

3. Par med små barn (yngste barn 0-5 år)

4. Par med store barn (yngste barn 6-17 år)

5. Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)

6. Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)

7. Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år eller eldre).

Flerfamiliehusholdningene er delt inn i

8. Husholdninger med barn 0-17 år

9. Husholdninger uten barn 0-17 år

I tabeller brukes også aggregerte grupperinger.

Antall personer i husholdningen

Kjennemerket benevnes også husholdningsstørrelse.

Antall barn i husholdningen

Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.

Alder på yngste barn i husholdningen

Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på det yngste barnet i husholdningen. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdingen .

Alder på eldste person i husholdningen

Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på den eldste person i husholdningen.

Antall personbiler som disponeres av husholdningen

Kjennemerket angir hvor mange personbiler husholdningens medlemmer disponerer. For hver enkelt person er dette beregnet slik: Utgangspunktet er antall biler som eies av (er registeret på) den enkelte person. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Antall biler summeres for alle personer i husholdningen.

Merk at dette kjennemerket i FoB2001 er registerbasert, mens det i FoB90 var basert på opplysninger fra spørreskjema. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare, se 6.1.

Eie-/leieforhold til boligen

Dette kjennemerket viser til typen eier-/leieforhold husholdningen har til boligen. Som eiere regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eie av obligasjon i obligasjonsselskap regnes om leie av boligen. For husholdninger som leier bolig, er oppgitt type av leieforhold (av privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig mv.)

Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen.

Inntekt etter skatt

Opplysingene gjelder året 2001.

Inntekt etter skatt er summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer fratrukket utliknet skatt og negative overføringer (premie og tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, pliktig underholdsbidrag, føderådsytelser utenfor jord- og skogbruk o.l.).

Det beregnes først et beløp for hver person i husholdningen, deretter summeres disse til husholdningens samlede inntekt.

Yrkesinntekt er summen av lønn og netto næringsinntekt (fratrukket eventuelt årets underskudd).

Kapitalinntekt omfatter renteinntekter av bankinnskudd, utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg fast eiendom og aksjer mv. Fra dette trekkes fradragsberettiget tap ved salg av fast eiendom og aksjer.

Skattepliktige overføringer omfatter ulike ytelser fra Folketrygden (f.eks. alderspensjon, uførepensjon, overgangsstønad mv.), tjenestepensjoner, dagpenger under arbeidsledighet, mottatte underholdsbidrag mv. Skattefrie overføringer omfatter blant annet barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte mv.

For ytterligere informasjon om disse inntektsbegrepene henvises det til notat_200161.pdf

Bolig- og bygningskjennemerker

Antall bosatte i boligen

Kjennemerket viser til antall personer registrert bosatt i boligen på tellingstidspunktet. Formell adresse legges til grunn for opptellingen av antall beboere per bolig/husholdning hvis ikke annet er angitt. Antall bosatte i boligen er det samme som antall personer i husholdningen .

Merk at antall bosatte i en region etter denne definisjonen bare omfatter personer som bor i private boliger/husholdninger. Dette er noe lavere enn antall personer i alt som også omfatter personer som ikke bor i privathusholdninger (felleshusholdninger mv.).

Bruksareal

Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av hybel eller hybelleilighet som leies bort, rom som en må gå ut av boligen for å komme til og loft som en må bruke stige for å komme til, er ikke regnet med. Bruksareal er ikke direkte sammenlignbart med boligareal som er brukt ved tidligere folke- og boligtellinger, se 6.1.

Antall rom i boligen

Med antall rom menes beboelsesrom på 6 kvadratmeter eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang og liknende regnes ikke med, og heller ikke rom som bare benyttes til næringsvirksomhet.

Kjøkken

Kjøkkenet er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet som kjøkken. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. Det finnes opplysninger om slike boliger har tilgang til felleskjøkken .

Antall baderom

Med baderom menes rom der det er installert badekar og/eller dusj.

Antall vannklosett

Kjennemerket gjelder antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Tilgjengelighet for rullestolbruker

Kan komme inn i boligen ved egen hjelp

Dersom en rullestolbruker skal kunne komme inn i boligen ved egen hjelp, kreves det blant annet at det ikke må være trapper som hindrer ferdsel inn i boligen, og at inngangsdøra er minst 80 cm bred.

Kan benytte alle viktige rom i boligen

Kjennemerket viser om en rullestolbruker ved egen hjelp kan benytte bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue i boligen. Dette er bedømt uavhengig av om vedkommende må ha hjelp for å komme inn i boligen, eller om han/hun kan komme inn ved egen hjelp.

Systemer for oppvarming

Kjennemerket angir hva slags ovner eller systemer for oppvarming som finnes i boligen, uavhengig av om disse faktisk er i bruk. I statistikken er boliger også gruppert etter kombinasjoner av oppvarmingssystemer.

Energikilder for oppvarming

Kjennemerket angir hvilke energikilder som brukes til å varme opp boligen.

Garasje/carport/parkeringsplass

Kjennemerket viser om boligen har egen garasje/carport og/eller egen parkeringsplass. Dersom beboere leier garasje/carport/parkeringsplass som ikke tilhører boligen, er dette ikke regnet med.

Hage

Kjennemerket angir om de bosatte i boligen har tilgang til egen hage eller felles hage med naboer.

Balkong/veranda/terrasse

Kjennemerket angir om boligen har, balkong, veranda eller terrasse.

Bygningstype

Kjennemerket viser hvilken type bygning boligen ligger i. Det er skilt mellom følgende typer:

• Frittstående enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift
• Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig
• Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer
• Blokk, leiegård eller lignende
• Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning eller lignende

Småhus er en felles betegnelse som omfatter gruppene 2 og 3 ovenfor.

Kjennemerket er hentet fra GAB-registeret og er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende kjennemerke fra FoB90 der opplysningene var innhentet fra spørreskjema, se også 6.1.

Byggeår

Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår.

Antall etasjer

Dette kjennemerket angir hvor mange etasjer det totalt er i den bygningen boligen ligger, uavhengig av hvilke(n) etasje(r) boligen ligger i. Kjeller eller underetasje regnes ikke med selv om de er helt eller delvis innredet til boligformål. Loft er bare regnet med dersom det er innredet til boligformål.

Heis

Dette kjennemerket angir om det er installert heis i bygningen. Med heis mener vi personheis, ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Geografiske kjennemerker

Landsdel

Landsdelsinndelingen er et nivå mellom fylker og hele landet. Landsdelene består av et helt antall fylker. Norge er delt inn i 7 landsdeler: Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, Sør-Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. De tre førstnevnte landsdelene benevnes også Østlandet.

Fylke

Det er fylkesinndelingen per 1.1.2002 som er benyttet.

Økonomisk region

Inndelingen i økonomiske regioner er en regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Inndelingen avløser SSBs inndelinger for handelsområder og prognoseregioner. Landet er delt inn i 89 økonomiske regioner. Navnet økonomiske regioner henger sammen med at kriteriene for å avgrense regionene er knytte til områdenes økonomisk forhold (arbeidsmarked, varehandel). For mer informasjon, se Standard for økonomiske regioner (NOS C616). Inndelingen som brukes i FoB2001 er revidert i henhold kommune- og fylkesinndelingen per 1.1.2002.

Kommune

Det er kommuneinndelingen per 1.1.2002 som er benyttet. Per 1.1.2002 ble kommunene Våle og Ramnes i Vestfold slått sammen til Re kommune. Ølen kommune ble flyttet fra Hordaland fylke til Rogaland fylke.

Bydel

Bydeler utgjør geografiske områder i en bykommune. Administrative og politiske bydeler er geografiske områder som er tildelt en lokal forvaltning, en egen administrasjon og politiske utvalg. I norsk offisiell statistikk er benevnelsen bydel knyttet til de fire største bykommunene: Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bydelene er bygd opp av hele grunnkretser, men ikke alltid av hele delområder.

Delområde

Delområde er et mellomnivå mellom kommuner og grunnkretser. Et delområde er altså en samling av et helt antall grunnkretser, og en kommune består av et helt antall delområder. Det er i alt ca. 1550 delområder.

Grunnkrets

Formålet med å dele kommunene inn i grunnkretser er å lage små, stabile, geografiske enheter som er egnet for presentasjon av regionalstatistikk. Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode og de skal utgjøre et sammenhengende geografisk område. Avgrensningen er ikke knyttet til tettstedsavgrensningen. En grunnkrets kan derfor inneholde både tett og spredt bosetting. Det er heller ikke krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for sokn, skole- eller valgkretser. Det finnes i alt ca. 13 700 grunnkretser.

Sentralitet

Med sentralitet menes en kommunens geografiske beliggenhet sett i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentralfunksjoner). De sentrale funksjonene lokaliseres først og fremst til tettsteder. Tettstedene er delt i tre nivåer etter folketall. Kommunene deles inn i sju grupper for sentralitet, se Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C192). I tabellene er følgende inndeling benyttet:

• Sentrale kommuner (kode 3): Omfatter et tettsted på nivå 3 eller ligger innenfor 75 minutters (for Oslo 90 minutters) reisetid til et slikt tettsteds sentrum.
• Noe sentrale kommuner (kode 2): Omfatter et tettsted på nivå 2 eller ligger innenfor 60 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Fyller ikke kravet til 3.
• Mindre sentrale kommuner (kode 1): Omfatter et tettsted på nivå 1 eller ligger innenfor 45 minutters reisetid til et slikt tettsteds sentrum. Fyller ikke kravet til 3 eller 2.
• Minst sentrale kommuner (kode 0): Omfatter ikke noen av de aktuelle tettstedene og ligger heller ikke innenfor 45 minutters reisetid til noen av disse tettstedene.

Ikke relevant