91710_not-searchable
/befolkning/statistikker/familie/aar
91710
265 000 flere husholdninger på 10 år
statistikk
2013-01-17T10:00:00.000Z
Befolkning
no
familie, Familier og husholdninger, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn), privathusholdninger, husholdningsstørrelse, husstand, familietyper (for eksempel ektepar med/uten barn, mor/far med barn, samboere med barn), enslige, single, barn, foreldres samlivsform, aleneforeldre, steforeldre, søsken (for eksempel hel-, halv- og stesøsken), enebarn.Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Familier og husholdninger, 1. januar 2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

265 000 flere husholdninger på 10 år

I løpet av de siste 10 årene har antall husholdninger steget med 264 500 eller 14 prosent, og endte på 2 226 000 privathusholdninger per 1. januar 2012. Befolkningen har økt med 465 000 personer, eller 10 prosent, i løpet av denne perioden.

Hele 22 av landets kommuner har hatt en tilvekst på over 25 prosent når det gjelder antall husholdninger. Det er i kommunene i Gardermo-området, samt i omlandet til Stavanger og Bergen, hvor husholdningsveksten har vært størst. Ullensaker kommune har hatt den største veksten i antall husholdninger med hele 43 prosent. Deretter følger Rennesøy med 40 prosent. I alt 138 kommuner hadde en nedgang i antall husholdninger i løpet av de siste ti årene. Blant de 19 kommunene som hadde en nedgang i antall husholdninger på 10 prosent eller mer, var det 17 kommuner som lå i de tre nordligste fylkene.

Prosentvis endring i antall husholdninger 2001-2012

Barn 0-17 år etter hvilke foreldre de bor med. 1 januar 2012. Prosent

De 10 kommunene med størst og minst vekst i antall husholdninger i perioden 20011-2012. Prosent
  Vekst Nedgang
  (292 i alt) (Norge=13.5)        (138 i alt) (Norge=13,5)  
1 0235 Ullensaker 42,7      1917 Ibestad -12,0
2 1142 Rennesøy 40,3      2024 Berlevåg -12,4
3 1121 Time 34,3      1874 Moskenes -12,5
4 0226 Sørum 33,6      1857 Værøy -12,5
5 0234 Gjerdrum 32,9      1632 Roan -13,1
6 1243 Os (Hord.) 32,8      2028 Båtsfjord -13,3
7 1124 Sola 32,3      1836 Rødøy -13,3
8 1256 Meland 32,1      1915 Bjarkøy (t.o.m. 2012) -14,5
9 1120 Klepp 32,0      2014 Loppa -17,1
10 1259 øygarden 31,3      1928 Torsken -17,6
1  Per 3. november 2001.

880 000 bor alene

Per 1. januar 2012 bestod 880 000 husholdninger av kun en person. Det tilsvarer om lag 40 prosent av de 2,2 millioner privathusholdningene i Norge. På samme tidspunkt var det 626 000 husholdninger, eller 28 prosent, som bestod av to personer og disse utgjorde den nest største gruppen. Det var 155 000 husholdninger som bestod av fem personer eller flere.

Hvert tiende barn bor med halvsøsken

Det er 12 prosent av barn under 18 år som bor sammen med halvsøsken. To av ti barn bor ikke med søsken, mens nærmere tre av fire barn bor med helsøsken.

Andelen som bor med halvsøsken endrer seg lite med alderen. Andelen som ikke bor med søsken synker derimot fra 43 prosent det første leveåret, til rundt 12 prosent ved 8-årsalderen. Deretter stiger igjen andelen til 21 prosent for 17-åringene.

Andelen som bor med helsøsken stiger kraftig med alderen. For de aller yngste ligger denne andelen på 49 prosent, før andelen flater ut på rundt 80 prosent når barna blir litt eldre. Når barna når tenåringsalderen synker andelen litt igjen.

Det er ikke mange barn som bor med stesøsken, kun om lag 1 prosent i gjennomsnitt. Denne andelen stiger gradvis med alderen, fra nær null ved fødselen til i overkant av 2 prosent blant 17-åringene.

Det er flere forhold som forklarer disse utviklingstrekkene. Blant de yngste barna vil det være mange som er eldst i søskenflokken slik at flere ennå ikke har rukket å få søsken. Blant de eldste barna vil det være barn som er yngst i søskenflokken og hvor de eldre søsknene har flyttet hjemmefra. Utviklingen i samlivsmønsteret til foreldrene, etter hvert som barna blir eldre, er også en faktor som spiller inn. Andelen barn som bor med begge foreldrene synker gradvis med alderen, fra i underkant av 90 prosent blant de som er i sitt første leveår til litt over 60 prosent blant 17-åringene. Samtidig ser vi at andelen barn som bor med bare mor eller far, eller som bor med mor eller far og en steforelder stiger tilsvarende etter hvert som barna blir eldre.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken er laget ut fra hvor personene var registrert bosatt 1. januar 2012 (formelt bosted). Det betyr blant annet at alle ugifte studenter som er registrert bosatt hos foreldrene, er talt opp i foreldrenes husholdning. I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt faktiske bosted. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på register og formelt bosted, i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser og faktisk bosted. Registerstatistikk av den typen som presenteres her, har den fordelen at den kan brytes ned på svært lavt geografisk nivå.

I forbindelse med samordningen av bolig- og husholdningsstatistikken til Folke- og boligtellingen i 2011 ble det besluttet å gjennomgå rutinen for husholdningsdannelse på nytt. Dette førte til at om lag 13 000 personer som tidligere var blitt regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, nå blir plassert i gruppen ”uoppgitt husholdningsstatus” Se mer i om statistikken 6.1.

Tabeller: