Rekordlav fruktbarhet

Publisert:

Det ble født 56 600 barn i 2017, 2 300 færre enn året før. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

  • Tallene er hentet fra
  • Fødte

Samlet fruktbarhetstall (SFT) har gått ned hvert år siden 2009. Nedgangen fra 1,71 i 2016 til 1,62 i 2017 er betydelig større enn årene før, viser nye tall fra statistikken Fødte.

– Det er ikke vanlig med så store endringer i SFT fra ett år til det neste, men nedgangen i fruktbarheten var også spesielt stor på 1970-tallet. For eksempel gikk fruktbarheten ned fra 2,13 til 1,98 fra 1974 til 1975, sier rådgiver Espen Anderssen i SSB.

Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) kvinner 1970-2017

SFT
1970 2.50
1971 2.49
1972 2.38
1973 2.23
1974 2.13
1975 1.98
1976 1.86
1977 1.75
1978 1.77
1979 1.75
1980 1.72
1981 1.70
1982 1.71
1983 1.66
1984 1.66
1985 1.68
1986 1.71
1987 1.75
1988 1.84
1989 1.89
1990 1.93
1991 1.92
1992 1.89
1993 1.86
1994 1.87
1995 1.87
1996 1.89
1997 1.86
1998 1.81
1999 1.85
2000 1.85
2001 1.78
2002 1.75
2003 1.80
2004 1.83
2005 1.84
2006 1.90
2007 1.90
2008 1.96
2009 1.98
2010 1.95
2011 1.88
2012 1.85
2013 1.78
2014 1.76
2015 1.73
2016 1.71
2017 1.62

I 2017 sank fruktbarheten for første gang på mange år i alle aldersgrupper.

– Trenden de siste årene har vært at fruktbarheten har gått ned blant kvinner i 20-årene og økt blant kvinner 30 år og over. Nå kan det se ut til at trenden med stadig flere fødsler blant de som er 30 år og over, er i ferd med å snu, påpeker Andersen.

Kvinner i alderen 30–34 år er fremdeles mest fruktbare, fulgt av kvinner i aldersgruppen 25–29 år.

Nedgangen i fruktbarheten siden 2009 kan ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet etter 2009, ifølge en rapport som ble publisert i fjor.

Figur 2. Aldersavhengige fruktbarhetsrater 1986-2017

15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år
1986 18.2 93.2 129.4 74.4 22.2 4.1 0.2
1987 17.7 91.0 131.7 79.7 24.6 4.1 0.3
1988 18.2 94.3 138.6 85.1 27.7 4.6 0.2
1989 17.7 94.0 140.6 91.3 29.7 4.4 0.1
1990 17.1 93.4 144.0 95.2 32.3 4.7 0.3
1991 16.7 89.7 140.3 98.3 34.3 5.1 0.2
1992 16.0 85.7 137.5 98.3 35.2 5.3 0.2
1993 15.0 81.8 134.8 99.0 37.1 5.7 0.3
1994 14.4 77.9 135.7 101.6 39.1 5.8 0.2
1995 13.5 77.5 134.3 103.6 40.2 6.2 0.2
1996 13.5 75.3 135.9 106.7 41.4 6.5 0.2
1997 12.7 72.6 131.6 106.3 42.8 6.9 0.2
1998 12.4 68.7 128.2 105.0 43.3 6.9 0.2
1999 11.7 68.3 129.3 110.3 44.2 7.0 0.2
2000 11.7 67.3 129.3 110.5 45.7 7.3 0.2
2001 11.0 62.7 123.6 107.9 45.6 7.0 0.3
2002 10.1 59.5 121.0 109.3 44.1 7.7 0.2
2003 9.1 58.9 123.6 113.2 47.5 7.7 0.3
2004 8.2 59.6 123.9 117.1 49.1 7.9 0.3
2005 8.0 58.6 124.4 118.6 48.6 8.6 0.4
2006 8.7 60.3 127.2 122.8 51.9 8.9 0.4
2007 9.1 60.5 122.3 123.2 54.1 9.7 0.4
2008 9.3 62.0 127.0 125.6 56.1 9.8 0.4
2009 9.5 61.4 128.1 127.2 58.3 10.2 0.5
2010 8.4 59.0 124.0 128.0 57.7 10.8 0.6
2011 7.1 54.3 120.7 123.9 57.8 10.9 0.6
2012 6.0 52.6 117.8 123.7 58.3 10.6 0.6
2013 5.6 48.4 113.5 120.4 56.8 10.7 0.5
2014 5.0 44.9 110.3 120.5 58.4 11.1 0.7
2015 4.6 42.4 109.7 117.6 60.1 11.1 0.8
2016 3.9 39.5 107.2 119.3 59.2 11.7 0.7
2017 3.0 34.7 103.0 115.6 56.5 11.6 0.7

Det er regionale forskjeller i fruktbarheten selv om forskjellene var større før. I de siste årene har Rogaland hatt den høyeste fruktbarheten i Norge, og i 2017 var SFT 1,82 i fylket. Fruktbarheten har også gått ned i forhold til fjoråret i Rogaland, men nedgangen er mindre enn for hele landet.

Fruktbarheten i Oslo har tradisjonelt ligget lavt i forhold til de andre fylkene. I 2017 var SFT for Oslo 1,50 – det laveste i landet. Dersom vi går tilbake til 1980-tallet, var fruktbarheten i hovedstaden enda lavere. I 1983 var SFT for Oslo 1,34.

Flere kvinner utsetter å få sitt første barn

Stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittlig fødealder ved første barns fødsel var i fjor 29,3 – en økning på 0,3 år sammenlignet med 2016. Dersom vi går 30 år tilbake, var mors gjennomsnittsalder ved første fødsel om lag 25 år.

– En konsekvens av at mange kvinner utsetter sin første fødsel kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som sine forgjengere, sier Andersen.

Gjennomsnittsalderen til de som ble fedre for første gang, var 31,7 år. Gjennomsnittlig fødealder for alle fødsler har også økt og var 30,9 år for kvinner og 33,8 år for menn i 2017.

Stabil andel flerfødsler

Det var også en nedgang i antall flerfødsler i 2017. Av 55 900 fødsler var 878 tvillingfødsler og 13 trillingfødsler. Dette tilsvarer 15,9 flerfødsler per 1000 fødsler og er den samme andelen flerfødsler som i 2016.

Nedgang i antall dødfødte

139 barn ble registrert som dødfødt i 2017. Det tilsvarer 2,4 dødfødte per 1 000 fødte og er det laveste tallet som noen gang er registrert.

Figur 3. Dødfødte per 1 000 fødte 1951-2017

Dødfødte per 1 000
1951- 1955 15.2
1956- 1960 14.3
1961- 1965 12.4
1966- 1970 11.1
1971- 1975 9.0
1976- 1980 7.2
1981- 1985 5.8
1986- 1990 4.7
1991- 1995 4.3
1996- 2000 4.1
2001- 2005 3.7
2006- 2010 3.5
2011- 2015 3.1
2016 3.1
2017 2.4

Faktaside

Kontakt