Lønn, 2004

For å sammenligne lønn for både heltids- og deltidsansatte må lønna til deltidsansatte omregnes til en verdi tilsvarende heltidslønn i samme jobb, som betegnes heltidsekvivalenter. Veksten i månedslønna til alle heltidsansatte var i underkant av 1 100 kroner eller 3,8 prosent, fra 28 100 kroner i 2003 til 29 200 kroner i 2004. Tilsvarende økte lønna for deltidsansatte fra 23 200 kroner til 24 100 kroner, en vekst på 3,7 prosent.

Høyere lønn i privat sektor

Offentlig sektor omfatter her alle ansatte i staten inklusive helseforetakene samt alle ansatte i kommunene inklusive ansatte i skoleverket. Privat sektor er alle ansatte i markedsrettede virksomheter og ideelle organisasjoner i alle næringer, unntatt primærnæringene. Lønnsnivået til ansatte i privat sektor er noe høyere enn for ansatte i offentlig sektor. Mens gjennomsnittlig månedslønn til ansatte i offentlig sektor var 27 200 kroner i 2004, var månedslønna i overkant av 28 700 kroner i privat sektor.

Lønn etter yrke i privat sektor

Administrative ledere hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 43 900 kroner, en vekst på snaut 1 600 kroner eller 3,7 prosent fra 3. kvartal 2003. Ansatte i salgs- og serviceyrker hadde til sammenligning en månedslønn på i underkant av 21 800 kroner, en gjennomsnittlig vekst på knappe 900 kroner eller 4,1 prosent. En annen betydelig yrkesgruppe er håndverkerne med en gjennomsnittlig månedslønn på 25 500 kroner, en lønnsvekst på noe over 900 kroner eller 3,8 prosent i samme periode.

Ansatte i høyskoleyrker hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 32 300 kroner, en økning i lønna på 1 100 kroner eller 3,4 prosent fra 2003. For ansatte i akademiske yrker var månedslønna på 39 200 kroner, en lønnsvekst på 3,0 prosent fra 2003 til 2004.

Kjønn og lønn

Kvinners månedslønn utgjorde omkring 84,5 prosent av menns lønn i 2004. Forskjellen mellom kvinners og menns lønnsnivå kan blant annet vises gjennom hvordan lønna er fordelt i ulike lønnsintervaller. Figur 1 viser hvordan kvinner fordeler seg på lønnsskalaen sammenlignet med menn. Kvinner har en mye mer samlet plassering på lønnsskalaen, og en større andel med lavere lønn enn menn. Mye av denne forskjellen i fordeling kan forklares ut fra hvor kvinner og menn jobber, både med hensyn til yrke og næring. I motsetning til kvinner, finner vi oftere menn i yrker med krav til høyere utdanning i privat sektor og som ledere. Dette bidrar blant annet til at kurven i figuren, som beskriver fordelingen av menn på lønnsskalaen, ikke faller fullt så fort mot høyre som tilfellet er for fordelingen av kvinner. Kvinner derimot finnes i et større antall i yrker som lønnes lavere i blant annet offentlig sektor, hotell- og restaurantvirksomhet og varehandel. Dette bidrar til at kurven i figuren som beskiver kvinners lønn, stiger brattere fra de laveste lønnsnivåene. Det er med andre ord flere kvinner i relativt lavt lønnende yrker.

Dersom vi sammenligner kvinners og menns lønn for både heltids- og deltidsansatte uten å regne om deltidsansattes lønn som om de jobbet heltid, finner vi at kvinners lønn utgjør om lag 89 prosent av menns lønn. Årsaken til at prosenten blir høyere enn når vi omregner lønna, er blant annet at deltidsansatte kvinner i snitt har større stillingsandel enn menn.

Lønn i Norge og andre land

Som en del av statistikksamarbeidet i EU, hvor EØS-avtalen forplikter Norge på lik linje som EU-landene, er det gjennomført lønnsundersøkelser for samtlige medlemsland i 2002. Grunnlaget til denne statistikken er for Norges vedkommende lønnsstatistikken for alle ansatte dette året. Hensikten er å etablere en lønnsstatistikk som gjør det mulig å sammenligne lønn på tvers av landene, blant annet etter ulike kjennemerker som yrke, utdanning, næring, kjønn og alder. Lønnsstatistikken for 2002 i EU dekker ikke offentlig ansatte, primærnæringen, undervisning, helse- og sosialtjenester og sosiale og personlige tjenester.

I figur 2 vises den relative forskjellen i månedslønn mellom ansatte med høyere utdanning på universitets- og høyskolenivå og ansatte med kun grunnskoleutdanning. Av figuren fremgår det at det særlig er de nye medlemslandene i EU som har en stor forskjell i lønnsnivå mellom de høyt utdannede og de med kun grunnskoleutdanning. Her finner vi mer enn tre ganger så høy avlønning for høyt utdannede sammenlignet med ansatte med kun grunnskole. Også Tyskland og Østerrike kommer godt over gjennomsnittet for EU som er på snaue to ganger mer i lønn til ansatte med høyere utdanning. Norge, sammen med de øvrige nordiske landene, har derimot en mye jevnere lønn for ansatte med høy kontra lavere utdanning. I Norden er forskjellen under gjennomsnittet for alle EU-landene. Kun Irland¹, Belgia og Finland har en lavere relativ lønnsforskjell mellom ansatte med høyere utdanning og ansatte med kun grunnskoleutdanning enn Norge.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på opplysninger for et utvalg av virksomheter med til sammen 1 315 191 ansatte per 3. kvartal 2004, og dekker alle næringer med unntak av primærnæringene. Det er ikke knyttet egen datainnsamling til statistikken, kun beregninger og sammenstilling av opplysninger fra eksisterende lønnsstatistikk. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap per 3. kvartal 2004, dekker statistikken om lag 2 009 600 sysselsatte lønnstakere.

Statistikken gir for første gang sammenlignbare tall for lønn etter yrkesgrupper og kjønn i privat sektor. Tallene for 2003 er korrigert.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter sektor, arbeidstid og kjønn per 3. kvartal 2004. Heltidsekvivalenter. Kroner
• Tabell 2 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter sektor, arbeidstid og kjønn per 3. kvartal 2003. Heltidsekvivalenter. Kroner
• Tabell 3 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte, heltidsekvivalenter, etter arbeidstid og næringshovedområde per 3. kvartal 2004. Kroner
• Tabell 4 Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte, heltidsekvivalenter, etter arbeidstid og næringshovedområde per 3. kvartal 2003. Kroner
• Tabell 5 Alle ansatte i privat sektor, heltidsekvivalenter. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter kjønn og yrkesgruppe per 3. kvartal 2004. Kroner
• Tabell 6 Alle ansatte i privat sektor, heltidsekvivalenter. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste, etter kjønn og yrkesgruppe per 3. kvartal 2003. Kroner